Dette vet vi om ødeleggelsene på sjøkablene i Østersjøen

Knappe 27 nautiske mil (50 km) fra den svenske øyen Gotland ble en internettkabel mellom Sverige og Litauen ødelagt søndag straks før klokken 09.00.

Et lite døgn senere. Et stykke lenger sør, utenfor sydspissen av en annen svensk øy, Öland, blir en datakabel mellom Finland og Tyskland ødelagt.

Når hendelsene noen timer senere blir kjent i offentligheten, skaper det et ras av reaksjoner.

Tysklands forsvarsminister Boris Pistorius sier det er «mer sannsynlig at det er sabotasje».

Jukka Korpa, som er leder av forsvarskomiteen i den finske Riksdagen vil utløse artikkel fire i Natos vedtekter. Statsminister Petteri Orpo svarer at det ikke er aktuelt før man kjenner årsaken.

Den danske statsministeren Mette Frederiksen sa onsdag at hun «ville bli overrasket om det ikke var sabotasje». Nesten det samme sa Sveriges statsminister Ulf Kristersson. Han uttalte at «vi tar høyde for at det er godt kan være villet sabotasje».

Hvorfor har et kinesisk skip fått mye oppmerksomhet nå?

Det var finske Hufvudstadsbladet som først meldte om at det kinesiske lasteskipet «Yi Peng 3», kunne ha en forbindelse til bruddene i de to kablene.

I forrige uke seilte skipet fra Ust-Luga, en liten russisk havneby vest for St. Petersburg. I helgen krysset skipet området hvor den ene kabelen (Sverige-Litauen) ble ødelagt. Litt senere seilte den forbi stedet hvor den andre kabelen (Finland-. Tyskand) ble ødelagt.

I denne perioden skal skipet ha slukket for sitt AIS-signal. Derfor var det ikke mulig å spore den nøyaktige ruten skipet tok.

Tirsdag fikk det kinesiske lasteskipet eskortering av den danske marinens inspeksjonsskip «Hvidbjørnen». Det danske forsvaret har fulgt skipet opp langs Kattegat. Denne aksjonen skal være under svensk kommando.

Skipet har nå ankret opp på grensen mellom det danske territorialfarvann og den danske økonomiske sone

Danmarks Radio har forsøkt å få vite, fra det danske forsvaret, nøyaktig hvor skipet ligger, men har ikke fått svar. Forsvaret vil heller ikke svare på om det er dansk personell om bord på Yi Peng 3.

Det eneste det danske forsvaret bekrefter er at de fortsatt er i området.

Saken vekker minner fra oktober 2023 da en datakabel mellom Estland og Sverige ble skadet. Også den gangen mistenkte man ytre påvirkning fra et kinesisk lasteskip. Kort tid før var det uregelmessigheter også i to kabler mellom Finland og Estland.

Hva taler for at dette ikke er sabotasje?

Det er tusenvis av undervannskabler som knytter verden sammen under havoverflaten. På relativt grunt vann, som det er i Østersjøen, er kablene stort sett gravd ned ca. 1,5-3 meter under havbunnen.

De fleste er informasjonskabler som sender datatrafikk. En god del sender også ulike former for energi. Kabler og rør som transporterer olje eller gass er generelt bedre beskyttet mot yre påvirkning enn informasjonskabler.

Det skjer omtrent 200 uhell med sjøkabler hvert eneste år.

De fleste fordi et anker eller en tråler dras over kabelen, slik at den brytes.

Området hvor kablene ligger er blant de mest trafikkerte i Østersjøen. Det er en typisk rute for store fraktskip.

Hva taler for at det er sabotasje?

– Det har aldri hendt at det har vært brudd i to kabler så tett i tid. Det uttalte den svenske konfliktforskeren Marco Nilsson til Aftonbladet tirsdag ettermiddag. Nilsson påpekte at hendelsen skjer omtrent samtidig med at USA fjernet restriksjonene for Ukraina i å bruke langdistansevåpen mot Russland.

Man har også tidligere hatt utenlandske skip på radaren som man har mistenkt har utført oppdrag for Russland.

Spesielt i de baltiske landene har man sett større vilje og evne til hybridangrep de siste årene.

Samtidig vet vi at manges øyne rettet seg mot Russland etter at de to gassrørledningene Nord Stream ble sabotert i september 2022. I sommer meldte imidlertid tysk politi at de etterlyste ukrainere for sabotasjen.

Både Kina og Russland har avfeid kjennskap til ødeleggelsene på kablene.

– Å beskylde Russland for å stå bak uten å kunne underbygge det er absurd, uttalte talsmann for Kreml, Dmitry Peskov i går.

Hva er hybrid krigføring?

På generelt grunnlag kan man si at hybrid krigføring er en tilstand der man er usikker på om det er krig eller fred. Handlinger som kan utføres i sammenheng med hybrid krig er sabotasje, trusler, utpressing, kriminalitet og trusler om militærmakt eller hevn.

Hvem som er «avsender» kan være uklart. Det er derfor vanskelig å peke ut skyld, kritisere eller gå til motangrep.

Det kan også dreie seg om å spre desinformasjon og propaganda for å få hele eller deler av et samfunn, et land eller en folkegruppe til å vende seg mot den krigførende part.

Det er ikke usannsynlig at et hybrid angrep kan innebære å kutte informasjonskabler eller energiforsyning.

Hva skjer videre nå?

Etter de opplysninger som har kommet frem, har det ikke vært gjort forsøk på å stanse det kinesiske lasteskipet. Onsdag ettermiddag ble det kjent at skipet ligger ankret i Kattegat og at Sverige leder en operasjon hvor flere danske myndigheter deltar i å overvåke skipet.

Det er også svenske myndigheter som leder arbeidet med etterforskingen av hva som skjedde, i samarbeid med Finland.

Tidligere har etterforskning av disse sakene vist seg svært krevende. Det er derfor ikke gitt at man får noe sikkert svar på hvem som sto bak eller hvordan ødeleggelsene skjedde.

Hva kan konsekvensen av disse hendelsene bli?

– Hvis vi ønsker en større motstandskraft mot å bli angrepet, så er vi nødt til å øke overvåkingen og ha en større beredskap, sa den danske forsvarsanalytikeren Jens Wenzel Kristoffersen i Nordic Defence Analysis, til Danmarks radio (DR).

Flere eksperter peker på at sikkerheten er mer truet i Østersjøen enn på lenge og at det derfor må satses med på sikkerhet, patruljering og overvåkning av dette området.

Flere europeiske land har rettet skarp kritikk mot Russland for å utføre hybride angrep på infrastruktur.

Det er spesielt overvåkning av aktivitet under vann som flere nå etterlyser.