6 days ago
23
2026 kan bli året der den globale oppvarmingen krysser magisk grense – for godt. Det er flere ting som skremmer ekspertene.
Publisert 22.04.2026 11:26 Sist oppdatert 27 minutter siden
Denne uken har vi i Norge fått en liten smak av sommer.
Det er deilig for de fleste, og noe som faktisk kan hjelpe oss ut av vinterdepresjonen.
Men en liten kalddusj er at hele kloden fortsatt koker. Det er ventet ekstreme temperaturer sør i Europa allerede denne uken, mens det kan bli helt ekstremt til sommeren.
Klimaforskere mener tegnene er klare: Det vi ser er en global oppvarming som begynner å komme ut av kontroll.
– Når du ser på utviklingen i verden, så går det raskere enn noensinne. Den globale oppvarmingen er i snitt høyere og raskere enn vi noen gang har målt, sier klimaforsker Bjørn Hallvard Samset ved Cicero-senteret.
Fenomen skaper ekstremvær
Han får støtte av Hans Olav Hygen, klimaforsker ved Meteorologisk institutt. Han tror 2026 kan bli et nytt rekordår og det varmeste vi noensinne har målt.
– Da jeg begynte å jobbe med dette, tenkte vi at det gikk gradvis. Nå ser vi at det er mer som en trapp, sier Hygen.
Han forklarer at temperaturøkningen skjer ved at vi i hvert rekordår går ett trappetrinn opp. Så blir vi værende på cirka det nivået.
Før et nytt rekordår tar oss enda et trappetrinn opp.
– Det ser ut som det kommer ganske tett nå, sier Hygen.
I år er det ventet en sterk El Nino. Det er et værfenomen der havet i Stillehavet er varmere enn vanlig. Da slipper havet ut energi som går opp i atmosfæren og varmer opp hele kloden.
Adieu, Paris
Forrige gang var i 2023-2024.
Nå ser det altså ut til å skje igjen, og at det blir enda kraftigere enn sist.
– Hvis det kommer en kraftig El Nino nå, kan det godt være at det er det som løfter oss over 1,5 grader på en varig basis, sier Hygen.
1,5 grader er det berømmelige målet i Paris-avtalen som sier at vi skal begrense oppvarmingen til å ligge på det nivået i forhold til førindustriell tid.
Det målet ser det ut til at vi bare kan glemme.
– Vi trenger mer info til å si helt sikkert at vi har gått over. Men i praksis er vi der nå, sier Bjørn Hallvard Samset.
Han påpeker at det først og fremst er i 2027 vi kommer til å merke effekten av årets El Nino for fullt. Selv om det kan bli ekstremt varmt allerede i sommer, kan det altså bli enda verre neste år.
– Det er antakelig 2027 som blir det virkelig store rekordåret. Vi får tolv ekstreme måneder, sier Samset.
– Kommer ikke til å snu
Han spår enda kraftigere ekstremvær enn vi hittil har sett. Det kan komme i løpet av høsten og neste års vår og sommer.
– Vi kan ikke si akkurat hvor og når. Men det kommer til å skje noe det kommende året, sier Samset.
Én ting som skremmer klimaforskerne, er at når vi nå har kommet så langt i den globale oppvarmingen, er det vanskelig å snu.
Hvis vi bruker bildet av trappen, er det veldig vanskelig å ta et trappetrinn ned når vi først har kommet opp.
I tillegg er varmen vi ser nå, påvirket av utslipp fra opp til 30 år siden.
Det betyr at selv om vi kutter alle utslipp nå, kommer vi til å ta flere trappetrinn opp før vi kan begynne å se nedover.
– Det triste svaret er at den beste kunnskapen vi har nå sier at temperaturen ikke kommer til å gå ned igjen på mange tiår, kanskje 100 år, sier Samset.
I beste fall blir det mye varmere
Han viser til utslippene vi allerede har gjort, og tegner et nytt bilde:
– Se for deg at du skrur opp termostaten i huset ditt. Det tar litt tid før huset blir skikkelig varmt. Jorda varmer seg fortsatt opp, så selv hvis vi slutter helt å påvirke klimaet nå, vil det fortsatt bli varmere.
Klimaforskeren påpeker at det ikke er noe som tyder på at vi kan kutte alle utslipp til null.
– Selv om vi får utslippene litt ned, som vi jo håper, vil det ta tid før vi får effekt. Vi regner med at det blir en global oppvarming på 2 til 2,5 grader i beste fall. Det er realiteten, sier Samset.
Hygen sier det betyr at klimaframtiden allerede er skrevet for de fleste av oss. For den voksne befolkningen er det lite håp om å se noe annet enn temperaturer som blir høyere og høyere, iallfall i snittmålingene.
– Men det kommer jo noen etter oss. Det er dem vi må jobbe for, sier Hygen.
– Hvis vi ser langt inn i framtiden, mot slutten av århundret, så vil hvert kutt vi gjør telle. Det er viktig å ikke gi opp håpet, sier han.
Blir skremt av naturen
Men det kan være vanskelig å se lyspunktene.
– Det kan bli vanskelig å bo i flere områder på grunn av heten, men også fordi vi får mer ekstremt styrtregn mange steder, og flere områder med tørke, sier Hygen.
Fakta om globale temperaturer i 2025
* Gjennomsnittstemperaturen globalt var 14,97 grader celsius (°C) det vil si 0,59 °C over gjennomsnittet for 1991–2020
* Det tredje varmeste året som er målt, bare 0,13 °C kjøligere enn rekordåret 2024.
* Lufttemperatur over land var nest varmest som er målt.
* Havoverflatetemperaturen globalt var tredje varmest (20,73 °C) etter 2024 og 2023.
* Januar var den varmeste januarmåned som er målt globalt, mens mars, april og mai var nest varmest for årstiden
* Alle måneder unntatt februar og desember var varmere enn samme måned i alle år før 2023.
* Gjennomsnittstemperaturen var på 10,41 °C, det vil si 1,17 °C over normalen for referanseperioden 1991–2020.
* I februar var det minst havis på begge polene til sammen siden satellittmålinger startet på slutten av 1970-tallet
* Minst havis i Arktis noensinne målt for årstiden i januar, februar, mars og desember. Nest minst havis i juni og oktober
* I Antarktis i februar var det fjerde laveste årlige minimum havis som er målt.
* I september det tredje laveste årlige maksimum havis som er målt
Kilde: ECMWF, C3S, CAMS (NTB)
Han ser også tendenser til at klimaendringene bare går fortere enn ventet. Men også andre ting som skremmer ham.
I naturen er det flere skjulte terskler som Hygen nå ser tegn til at vi bryter. At naturen ikke klarer å håndtere effekten av endringene.
– Det er som med bryggekanten. Så lenge fjorden er under bryggekanten, er det ikke så lett å se det som en terskel. Men med en gang fjorden går over brygga, er det veldig lett å se.
Som eksempler trekker Hygen fram ras som går fordi bakken ikke klarer å ta unna vannet, breer som blir mindre og stein som sprekker opp av ekstrem nedbør.
Mener vi må tilpasse oss et nytt klima
Samset mener også at klimaforskere og aktivister må beholde håpet. Men at han også må si det som det er.
– Det er ikke noen vits i å sukre pillen. Vi må kutte utslippene, for hvis ikke blir det enda verre. Men vi må også tilpasse oss. Det er kanskje det viktigste budskapet nå, sier Samset.
Det er noe han mener alle som bygger noe for eksempel må gjøre. Tilpasse seg etter hvor ekstremt klimaet kan bli i årene som kommer.
Fram til da får nordmenn fortsette å nyte finværet, noe også klimaforskerne gjør.
Selv om de også husker på at mars var rekordvarm, isbreene blir stadig mindre og at vi altså kanskje setter en ny og skummel rekord for global oppvarming i år.
.jpg)
English (US)