2 weeks ago
11
Kamala Harris lover skattekutt til mer enn hundre millioner amerikanere.
Publisert 05.11.2024 07:23 Sist oppdatert 19 minutter siden
– Jeg ser for meg at hun vil være litt annerledes enn Joe Biden, sier TV 2s USA-ekspert Eirik Bergesen.
Han tror velgerne i USA vil merke forskjell på Biden og Kamala Harris, dersom visepresidenten skulle gå seirende ut av valget.
– Biden har vært i Kongressen i flere tiår. Han har sine relasjoner. Han er veldig opptatt av Europa. Det er det ikke gitt at Harris er. Han er veldig opptatt av Midtøsten. Det er det ikke gitt at hun er, argumenterer Bergesen.
Lei av krig
Han tror at det kan blidgjøre mange amerikanere.
– Demokratiske velgere er ikke bare lei av krig i Europa og synes at Europa burde ordne opp på egen hånd, men de er også mye mer sympatiske til den palestinske saken, poengterer Bergesen.
Under valgkampen har Kamala Harris brukt mye energi på økonomi.
1. Økonomi
Harris lover skattekutt for hundre millioner amerikanere.
Dette inkluderer en utvidelse av barnestøtten, gjennom å gi 6000 dollar i
skattefradrag i det første året av et barns liv for familier i middelklassen og
under.
Hun lover å samarbeide med privat sektor om å bygge tre millioner nye hjem, og vil gi 25.000 dollar i støtte til førstegangskjøpere som en del av denne satsingen.
Samtidig ønsker hun å øke skattesatsen for store bedrifter fra 21 til 28 prosent, samt gi skattelette for små bedrifter.
Harris vil også øke skatten for de som tjener mer enn én million dollar (elleve millioner norske kroner) til 28 prosent. Dagens skattesats er 23,6 prosent for denne inntektsgruppen.
Et grep Harris snakker mye om, er ambisjonen om å oppmuntre til 25 millioner nye bedrifter gjennom å øke insentivordninger og redusere byråkratiet.
Kilder: kamalaharris.com, The Washington Post
Det skyldes at mange velgere er misfornøyde med sin økonomiske situasjon under Biden, og husker tilbake på tiden under Trump som økonomisk romsligere.
Hvorvidt hun har klart å overbevise nok amerikanere til å vinne, gjenstår å se. Lykkes hun, har hun flere store valgløfter å leve opp til når hun overtar Det hvite hus 20. januar 2025 (se faktaboks).
– Hun er veldig pragmatiker, slik jeg oppfatter henne. Som tidligere aktor, statsadvokat, justisminister, så er hun veldig opptatt av å løse ting, mener Eirik Bergesen.
Vil ikke forby fracking
Han beskriver Harris som en politiker med «få sterke meninger».
– Hun er mer opptatt av å gjenspeile velgernes meninger. Det er derfor hun er såpass liberal. For hun kommer fra liberale California. Selv er hun nok mer i sentrum.
Bergesen forteller at Harris angivelig var usikker på om hun ville stille som demokrat eller republikaner da hun bestemte seg for å stille til valg som statsadvokat i 2003.
2. Klima
President Joe Bidens gigantiske lovpakke «Inflation
Reduction Act» er, i motsetning til hva navnet tilsier, en gigantisk klimasatsing.
Samtidig som Biden-regjeringen gir støtte til klimavennlige energiprosjekter,
har den også pumpet opp mer olje enn Trump-regjeringen gjorde.
Harris vil videreføre prinsippet om at USA skal produsere all energi selv, slik at landet aldri mer må importere olje fra utlandet.
Samtidig vil Harris også videreføre tilskuddene som gis til familier som vil installere solcellepaneler og andre klimavennlige energikilder.
Kilder: kamalaharris.com
Harris har eksempelvis endret politisk syn på fracking, metoden som brukes til å hente ut naturgass i blant annet Pennsylvania.
Da hun stilte som presidentkandidat i 2019, ville hun forby fracking. Nå sier Harris til KDKA-TV at hun ikke støtter et forbud.
Samtidig oppfatter Harris klimaendringene som en eksistensiell trussel.
Hun har også vist vilje til å ta grep her, med en massiv klimaplan da hun stilte som presidentkandidat i 2019, samt gjennom å gå etter oljeselskaper for miljølovbrudd da hun var Californias justisminister.
Samtidig har USA aldri produsert mer olje enn under Biden.
– Harris sier hele tiden at «jeg har mine verdier» og det har hun jo, men disse standpunktene kan endre seg. Det så vi med fracking, kommenterer Bergesen.
– USA kunne se for seg at man kunne fase det ut for fire år siden. Nå kan man ikke det, for det er midt i en krig. Man trenger energisikkerhet. Det er veldig pragmatisk, legger han til.
Tøffere på innvandring
Harris har også vist seg fra en pragmatisk side på innvandringsfronten. Hun er nå tilhenger av tøffere grenserestriksjoner og -kontroll enn før.
3. Innvandring
Da Harris stilte som presidentkandidat i 2019, ville hun få slutt på private mottakssentre for immigranter, begrense antall deportasjoner og etablere en vei til statsborgerskap for udokumenterte innvandrere som allerede bor i USA.
Nå sier hun at hun vil jobbe for å innføre den grenseloven som Biden foreslo i februar, som ble stanset i Kongressen etter at Donald Trump ba Republikanerne om å stanse den.
Den loven vil gjøre det mulig for presidenten å stenge grensen i perioder hvor det er stort påtrykk. Den ville også ha stengt noen smutthull i asylprosessen.
Kilde: The Washington Post
Vi vet ikke hvor mange som kommer inn i USA ulovlig fra måned til måned, men amerikanske myndigheter måler det de kaller «møter» ved grensen. I denne betegnelsen ligger også pågripelser og utvisninger.
I januar 2021, da Trump forlot Det hvite hus, var det 78.414 såkalte «møter» ved grensen mot Mexico. Allerede i mars samme år hadde dette mer enn doblet seg.
Toppen ble nådd i desember i fjor, med 301.981 «møter».
– Dette er helt klart noe Joe Biden slet med, særlig i første del av perioden hans. Man slet med grensekontroll og en ukontrollert situasjon der, sier professor og forfatter Hans Olav Lahlum.
Åpen for endring i Senatet
Ett område Harris ikke vakler på, er abort.
Det er ingen tvil om at Harris ønsker å gjeninnføre Roe v. Wade.
4. Abort
Harris har angrepet Trump hardt på abortsaken, etter at hans utnevnelser til Høyesterett sørget for å få Roe v. Wade-dommen strøket. Dette førte som kjent til mange delstater i USA innførte strenge abortrestriksjoner.
Harris ønsker å sikre kvinners abortrettigheter gjennom en føderal lov.
Hun har også sagt at hun er villig til å fjerne filibusterprosedyren i Kongressen, som i dag sørger for at det kreves 60 stemmer i Senatet for å få Roe v. Wade gjeninnført.
Kilde: The Washington Post
Ifølge The Washington Post har Harris til og med sagt seg villig til å fjerne filibuster-muligheten i Kongressen – som et engangstilfelle.
Hvis en politiker ønsker å hindre at en avstemning skal gjennomføres, kan vedkommende stå på talerstolen så lenge at den ikke blir noe av. Det er dette som kalles en filibuster.
– Det de i praksis vil gjøre, er å ødelegge institusjonen for å oppnå det de ønsker, advarer Mitch McConnell, Republikanernes leder i Senatet.
Han mener at dette vil åpne en dør som blir vanskelig å lukke igjen.
Dette ser uansett uaktuelt ut nå, ettersom Republikanerne etter alt å dømme overtar flertallet i Senatet etter dette valget.
Meningsfull relasjon
Det siste temaet vi skal innom her, er utenrikspolitikk. Også der tror Eirik Bergesen at vi får se en forskjell på Harris og Biden.
– Jeg tror for eksempel at hun fort kan ønske seg mindre tollmurer. Og at hun ikke minst vil være villig til å lytte til partnerne, enten det er EU eller Kina, sier Bergesen.
Etter hans oppfatning ønsker Harris «en meningsfull relasjon» med Kina.
– Hvis hun vinner, vil Harris antagelig møte en annen motstander i valget om fire år. Hvor hun legger seg politisk, vil nok også preges av hvem hun ser for seg å møte, sier Bergesen.
Harris er uansett klar på at hun vil fortsette støtten til Ukrainas forsvar mot Russland, og på at Israel må kunne forsvare seg selv.
I et intervju i oktober omtalte Harris Israel-fienden Iran som den største
trusselen mot USA.
– Vi må forsikre oss om at Iran aldri blir en atommakt. Det er en av mine høyeste prioriteter, sier Harris ifølge The Washington Post.
English (US)