Dette kan skje etter Iran-angrepet

I morgentimene lørdag angrep Israel og USA flere iranske byer. Angrepet har vært planlagt i flere måneder. Utover dagen lørdag gjengjeldte Iran angrepet ved å sende missiler mot Israel og flere arabiske land i regionen. Målet har vært å treffe amerikanske mål i regionen.

Sent lørdag kveld kom bekreftelsen på at Irans øverste leder, ayatolla Ali Khamenei (86), er drept i et massivt amerikansk-israelsk angrep. Alireza Arafi har tatt rollen som midlertidig ayatolla frem til et nytt valg kan tas.

Luftangrepene i regionen har fortsatt søndag.

Er dette starten på en ny regional storkrig? VG har gjennom helgen snakket med flere eksperter om utviklingen i Midtøsten.

En eksplosjon i Teheran lørdag. Foto: AP

Donald Trump og USA sier målet er frihet for det iranske folket og regimeskifteregimeskifteRegimeskifte refererer til prosessen der en regjering eller politisk ledelse i et land blir erstattet med en annen, ofte gjennom politiske eller militære midler.. Vil det funke å bombe et land til regimeskifte?

– Det er i hvert fall svært vanskelig. Historisk er det få tilfeller der det har fungert. Serbia i 1999 er vel det nærmeste man kommer, og det var noen lignende man håpet på den gang. At man bomber fra luften, tar ut militære mål og legger press, før man får en folkelig mobilisering. Faktumet er at det er veldig mange i det iranske folket som er lite begeistret for presteregimetpresteregimetPresteregimet refererer til den religiøse og politiske ledelsen i Iran, som er dominert av islamske prester og religiøse ledere.. Det er nok noe Trump vil forsøke å kapitalisere på, men det er vanskelig, sier USA-ekspert Eirik Løkke.

Eirik Løkke

USA-ekspert

Hvor lenge er USA og Israel villig til å opprettholde angrepene mot Iran?

– Så lenge de ikke taper mye selv på det, kan dette være en kampanje over tid. Spørsmålet er hvor mye tålmodighet Trump har. Han er ikke spesielt glad i lange kriger, men foretrekker raske og effektive operasjoner der han kan erklære seier og går videre. Så spørsmålet er hvor lenge Trump orker å holde på før han erklærer en form for seier. Jeg tror han har et problem med tålmodigheten her, sier Løkke.

Les også: Irans utenriksminister: Khamanei er i live, så langt jeg vet

Dag Henrik Tuastad, dosent i Midtøsten-studier, mener krigen kan holde på i både uke- og månedsvis:

– Nå er det et mål om regimeendring, og da kan det vare lengre enn bare noen dager. Men det skal jo være et valg i USA til høsten. Så at det varer lenger enn frem til mai, mener mange er usannsynlig, for da starter valgkampen. At Trump da skal ha viklet seg inn i Iran, når han gikk til valg på å slutte «endless wars», vil det ta seg dårlig ut. Det er få som tror at amerikanerne vil sende bakkestyrke, selv om det kanskje er det som må til for å få til regimeendring i Iran.

Dag Henrik Tuastad

Dosent i Midtøsten-studier ved UiO

Hva kan skje nå?

– Mange analytikere trodde at det er stor risiko med å ikke lykkes dersom man prøver å fjerne den politiske ledelsen ved å ta liv av ledelsen. Tvert imot vil det kunne skape økt undertrykkelse og kaos i Iran og i regionen. Det kan virke mot sin hensikt. Sånn sett er den en stor «gamble» å fjerne regimet, og å be andre ta over.

– Erfaringen er at når man forsøker å skape regimeendring ved å bombe fra luften, så går det ikke bra.

Tuastad fortsetter:

– Men Iran har dårlig økonomi og liten støtte i folket, så USA og Israel kan ha sett på dette som en mulighet for å fjerne regimet. Det er som man sier «det er som å brenne ned huset og se hva som dukker opp av aske». Det er veldig mange usikre faktorer.

Hva vil skje de neste dagene?

– Fremover tenker man at det vil skje mer av det samme. Israel og USA har definert noen mål som de vil bombe systematisk. Det vi har sett nå er en forsmak på hva vi kan forvente de neste dagene, med mulig unntak av skipstrafikken i regionen. Å ramme skipstrafikken i Rødehavet og Persiabukta, er noe man har pekt på som kan være planlagt fra Iran sin side. Det kan medføre en stor prisøkning i gass og olje.

Foto: WANA / Reuters / NTB

Et sentralt spørsmål om hva som vil skje nå omhandler Irans ballistiske missilerballistiske missilerBallistiske missiler er raketter som kan bære våpen over lange avstander og treffe mål med høy presisjon, ofte brukt i militære sammenhenger., mener Tuastad:

– Jo lenger Iran venter med å bruke disse ballistiske missilene, dess større sannsynlighet er det for at USA og Israel vil ødelegge de. Så de vil kanskje fortsette å angripe mål i nærområdet med sine missiler. Skal de spare på kruttet eller bruke alt før det blir ødelagt i angrep? Det er en vurdering som må tas, og da spørs det hvor godt gjemt det er.

Hvordan blir sivilbefolkningen påvirket?

– Det er ingen grunn til å føle seg trygg for noen i Midtøsten nå.

Det sier fredsforsker og historiker Hilde Henriksen Waage.

Hilde Henriksen Waage

Fredsforsker og historiker med Midtøsten som spesialfelt.

– Det er ikke mulig å gjennomføre så målrettede angrep uten at sivilbefolkningen vil bli rammet, og skadet og dø. Befolkningen i Iran vil være veldig utsatt for angrep.

– Iran har en svekket militærkapasitet, og vi antar at det de har vil brukes mot Israel og amerikanske baser. De har heller ikke rakettskjold, så de er veldig sårbare. USA er verdens største militærmakt, alliert med Israel er Midtøstens sterkeste militærmakt, så dette er rimelig rått parti. Iran har ingenting å stille opp med mot denne overveldende militærmakten, sier Waage videre.

Er USA og Israels angrep brudd på folkeretten?

– Det er ingenting å diskutere. Dette er brudd på folkerettenfolkerettenFolkeretten er et sett av internasjonale lover og regler som regulerer forholdet mellom stater og andre internasjonale aktører, inkludert regler for krigføring og menneskerettigheter. «punktum».

– Det er ikke noe i FN-paktenFN-paktenFN-pakten er den grunnleggende traktaten som etablerte De forente nasjoner (FN) og fastsetter prinsippene for internasjonalt samarbeid og fredelig konfliktløsning. som sier at man kan bombe et land til regimeendring. Det er ikke noe sikkerhetsrådsvedtak. Det er ikke noe internasjonal støtte. Det er brudd på folkeretten, sier fredsforskeren.

Hvor omfattende kan dette bli?

– Det vet vi ingenting om i dag. Vi vet ikke hva Donald Trump vil si seg fornøyd med. Han er en veldig uberegnelig spiller, men det ser ut som at dette ikke blir en liten krig.

Waage påpeker at Iran er et «kjempestort land», og at USA og Israel ikke har planer om å gå inn i landet med bakkestyrker:

– Vi ser ingen bakkestyrker mobilisert i Midtøsten, så de har tenkt til å bare bombe fra luften. Da er spørsmålet når de vil si seg fornøyde eller ferdige med bombingen. Her er det snakk om bevegelige mål og målene endrer seg. Det er litt sånn «veien blir til mens vi går».

Foto: Ohad Zwigenberg / AP / NTB

Hun mener det er grunn til å frykte en stor og omfattende krig i Midtøsten.

– Mange luftrom allerede er stengt, og at mange flyselskap stanser all sin trafikk. Det vil få øyeblikkelige følger for alle land som ligger rundt, som både direkte og indirekte kan bli rammet av krigen. Iran har tidligere hatt mange allierte, men alle disse er mer eller mindre slått ut av Israel allerede. Iran har ingen som kan mobilisere motangrep, og de andre arabiske landene er alliert med USA. Så Iran står veldig alene nå.

Hvem er under angrep?

– Dette er et israelsk-amerikansk angrep på Iran. Donald Trump har kommet med en krigserklæring. Alle amerikanske baser, installasjoner og militært utstyr i Midtøsten vil da være mottagere av eventuelle motangrep, sammen med Israel. Og basene ligger særlig på Den arabiske halvøya. Det er hvert fall slik det ser ut nå. Men hele situasjonen er rimelig uoversiktlig, sier

Disse landene er utsatt for motangrep, ifølge Waage:

• Israel
• De forente arabiske emirater
• Saudi-Arabia
• Bahrain
• Qatar

Dosent i Midtøsten-studier Tuastad sier følgende:

– Det er et mønster i at Iran angriper landene i regionen med amerikansk base, inkludert jordan. Så det er både Gulflandene og Jordan som har base. Unntaket er Oman som ikke har base, sier Tuastad og gjør oppmerksom på at han ikke kjenner til alle detaljene rundt det angivelige angrepet mot Saudi-Arabias hovedstad Riyadh.

– De pågående angrepene er et tegn på at Iran er opptatt av å gjengjelde med ødeleggelse. Så gjenstår det å se hvor mye ødeleggelse det faktisk har blitt påført disse landene, fortsetter Tuastad.

Når er sist gang man så noe lignende – noe såpass alvorlig?

– Det er ganske tilbake til GulfkrigenGulfkrigenGulfkrigen refererer til konflikten i 1990-1991 hvor en koalisjon ledet av USA frigjorde Kuwait etter at landet ble invadert av Irak. i 2003. Da hadde man også et amerikansk angrep, men den gang var det i større grad med andre internasjonale allierte. Denne gangen er det et israelsk-amerikansk angrep, som flere mener er et brudd på folkeretten. Det er fordi det ikke er en umiddelbar trussel de står overfor, og det er ikke forankret i sikkerhetsrådetsikkerhetsrådetSikkerhetsrådet er et organ i FN som har ansvar for å opprettholde internasjonal fred og sikkerhet, og kan vedta bindende resolusjoner for medlemslandene., sier dosent Tuastad og legger til:

– Man har knapt sett noe lignende.

Hvordan rammes andre land?

– Spredningsfaren til andre land i regionen, er ikke så stor. Bortsett fra at proiranske grupperproiranske grupperProiranske grupper er militante eller politiske grupper i Midtøsten som støtter eller er alliert med Iran, ofte involvert i regionale konflikter. kan angripe Israel og amerikanske baser. Faren er det som skjer innad i Iran. Hvis man får kaos i Iran, så vet man ikke hva slags grupper som kan oppstå der, sier dosent Tuastad.

Flere er bekymret for om det kan oppstå en verdenskrig eller atomkrig. Hva har du å si til det?

– Det er definitivt Iran som vil bli hardest rammet. Men de vil kanskje prøve å identifisere noen land i regionen som har dårligere luftforsvarskapasitet, for eksempel Bahrain som man har sett. Primærmålet til Iran er Israel, men kapasiteten til å ramme Israel er lavere enn å ramme amerikanske baser, svarer Tuastad.

Se video fra angrep i Bahrain:

– Atomvåpen er langt unna. Det er ingen som tror at det er en risiko for atomvåpen i Iran. Den største faren og de største konsekvensene i krigen er at man kan få ulike voldelige terrorgrupper og våpen på avveie. Og ikke minst kan man få en stor flyktningbølge som vil presse på nabolandene, dersom ødeleggelsene blir veldig store. Man kan kanskje få en økt terrorfare andre steder enn i regionen, men at land som ikke er grenseland eller har baser i regionen blir involvert, er det ingen som tror at blir en bieffekt.