Dette er varene du har blitt «lurt» av

1 day ago 6

Karen Kyllesø (22) reagerte på pakningene. Nå viser TV 2s sjekk flere varer som stadig minker.

SJOKKERT: Karen Kyllesø fikk hakeslepp etter morens handletur. Foto: Skjermdump / Tiktok

Publisert 03.10.2025 20:27

– Vi følte oss lurt, sier Karen Kyllesø til TV 2.

Det var moren hennes som hadde vært på butikken for å handle middag og lørdagsgodt, da hun kom over et tilbud:

To poser Freia M med peanøtter for 90 kroner.

– Det er en klassiker hjemme hos oss, så hun kjøpte dem med en gang, forteller Kyllesø.

Men da posene ble pakket ut hjemme, oppdaget familien at det var noe som ikke stemte.

Samme utseende – mindre innhold

Kyllesø forklarer at moren stusset over at hun hadde betalt over 110 kroner og ikke 90 kroner som tilbudet tilsa.

– Det var nærmest umulig å se, fordi posene var helt like. Det var først da vi så nøyere på posene at vi oppdaget forskjellen. Man måtte faktisk lete for å se at det var mindre innhold i den ene, sier Kyllesø.

– Alt har blitt dyrere, også snop, så når det kommer et tilbud som ser bra ut, slår man til. Men det viste seg jo at det ikke var så bra tilbud likevel, fortsetter hun.

Det viste seg at den ene posen veide 180 gram, mens den andre var på 150 gram.

– Det er noe vi har kjøpt i mange år, men vi går ikke rundt og husker på hvor mange gram det pleier å være i M-posen. Vi husker bare at det er den posen vi alltid har kjøpt, sier hun.

Ifølge Kyllesø var det ingen tydelig merking i butikken som viste at posene hadde forskjellig innhold, og begge variantene skal ha ligget i samme hylle.

LURERI?: Karen Kyllesø tror mange ikke legger merke til slike endringer, spesielt når produktene ser identiske ut. Foto: Skjermdump / Tiktok

– Når det kommer for eksempel nytt vaskemiddel med større emballasje eller forbedret innhold, er det jo alltid godt merket. Da kunne de kanskje merket dette her også.

Men det er ikke den eneste varen som har minket den siste tiden.

Flere varer minker

Krympflasjon – årets ord i 2022.

Et økonomisk fenomen der mengden eller størrelsen på en vare reduseres, mens prisen enten forblir den samme eller øker.

Dette betyr at forbrukeren får mindre av varen for pengene sine.

TV 2 har i løpet av det siste året skrevet om varer som har minsket i størrelse, slik som First Price vaniljeis, hvit sjokolade og Nidar favoritter.

TV 2 har vært i kontakt med ulike leverandører innenfor sjokolade, potetgull og andre matvarer.

I løpet av 2025 har flere varer minket i størrelse.

Produkter som har krympet i størrelse

Produkt (før → nå) Forskjell Leverandør/Merkevarehus

Freia M peanøtt 180 g → 150 g	−30 g	Mondelez
Non Stop 180 g → 150 g	−30 g	Mondelez
Hvit sjokolade (Freia) 100 g → 90 g	−10 g	Mondelez
Gode Ønsker 500 g → 410 g	−90 g	Mondelez
Nidar Favoritter 300 g → 200 g	−100 g	Orkla
Potetskruer 90 g → 85 g	−5 g	Maarud
Synnøve revet ost 400 g → 370 g	−30 g	Scandza
Folkets kjøttkaker 600 g → 550 g	−50 g	Unil
Folkets karbonader 600 g → 525 g	−75 g	Unil
Jacobs utvalgte pasta pappardelle 500 g → 300 g	−200 g	Unil

* «Forskjell» viser hvor mange gram pakken er redusert.

Flere av disse varene er utsatt for krympflasjon, mens enkelte har faktisk gått ned i pris per kilo per gram.

TV 2 har vært i kontakt med de største dagligvarekjedene om priser før størrelsesendringen og dagens priser.

TV 2 har sammenlignet før-prisen like før endringen i nettovekt, med dagens pris for samme vare etter at pakningsstørrelsen ble endret.

For hvert produkt er pris per kilo beregnet både før og nå (kr/kg), så er den prosentvise endringen i enhetspris regnet ut.

Slik er prisforskjellene:

Krympflasjon – før vs dagens (enhetspris kr/kg)

Produkt Kjede Før Dagens Kr/kg % F→D

Freia m peanøtt 180→150	Meny	65,9	58,9	+7,3%
Freia m peanøtt 180→150	Rema 1000	49,9	53,5	+28,7%
Freia m peanøtt 180→150	Kiwi	59,0	53,5	+8,8%
Freia m peanøtt 180→150	Coop	54,4	51,4	+13,4%
Non stop 180→150	Meny	54,8	58,5	+28,1%
Non stop 180→150	Rema 1000	49,9	48,9	+17,6%
Non stop 180→150	Kiwi	45,9	48,9	+27,8%
Non stop 180→150	Coop	52,0	48,9	+12,8%
Hvit sjokolade 100→90	Meny	47,9	44,9	+4,2%
Hvit sjokolade 100→90	Rema 1000	35,4	39,9	+25,2%
Hvit sjokolade 100→90	Kiwi	45,9	39,9	-3,4%
Hvit sjokolade 100→90	Coop	41,9	39,9	+5,8%
Gode ønsker 500→410	Meny	249,0	199,0	-2,5%
Gode ønsker 500→410	Kiwi	249,0	199,0	-2,5%
Gode ønsker 500→410	Coop	249,0	199,0	-2,5%
Nidar favoritter 300→200	Rema 1000	59,9	48,9	+22,5%
Nidar favoritter 300→200	Kiwi	59,9	51,9	+30,0%
Nidar favoritter 300→200	Coop	64,9	48,9	+13,0%
Maarud potetskruer 90→85	Meny	36,9	29,9	-14,2%
Maarud potetskruer 90→85	Rema 1000	24,9	23,5	-0,1%
Maarud potetskruer 90→85	Kiwi	21,9	23,9	+15,6%
Maarud potetskruer 90→85	Coop	24,9	23,5	-0,1%
Synnøve revet ost 400→370	Rema 1000	46,9	39,9	-8,0%
Synnøve revet ost 400→370	Kiwi	43,2	39,9	-0,2%
Synnøve revet ost 400→370	Coop	46,9	39,9	-8,0%
Folkets kjøttkaker 600→550	Meny	78,9	69,9	-3,4%
Folkets kjøttkaker 600→550	Kiwi	65,4	49,9	-16,8%
Folkets karbonader 600→525	Meny	78,9	69,9	+1,2%
Folkets karbonader 600→525	Kiwi	67,9	49,9	-16,0%
Jacobs pappardelle 500→300	Meny	56,2	37,3	+10,6%

Prosent = ((Dagens/vekt etter) − (Før/vekt før)) / (Før/vekt før). Vekter i gram (f.eks. 180→150). Alle tall avrundet til én desimal med norsk komma.

Sjokolade, slik som Freia M peanøtt, Non Stop og Nidar favoritter, er gjennomgående dyrere per kilo etter krympingen, utenom konfektsjokoladen Gode ønsker, som har blitt billigere per kilo.

Samtidig har enkelte andre produkter gått ned i pris hos enkelte kjeder.

Les forklaringene til både dagligvarekjedene og de ulike leverandørene lenger ned i saken.

Blir rasende

Rune Nikolaisen, som går under navnet «Gjerrigknarken», er ingen stor fan av krympflasjon og kommer med en aldri så liten tirade.

– Krympflasjon er noe ordentlig herk som kjeder og produsenter bruker for å tjene mer. Grunnen til at jeg hater krympflasjon som pesten er ganske enkelt at det er svært vanskelig å oppdage for oss forbrukere.

– Det er en måte å suge mer penger ut av lommebøkene til forbrukerne, legger Nikolaisen til.

Han synes det er på tide å merke varene som utsettes for krympflasjon, slik som i Frankrike.

I 2024 ble matvarekjeder i Frankrike tvunget til å informere forbrukerne om produkter som minsker i størrelse, men selges til samme eller høyere pris.

– Minstekravet bør være at kjedene informerer om endrede pakkestørrelser og pris via nettsidene sine, slik at folk informeres eller i alle fall har mulighet til å innhente informasjon om krympflasjonstilfeller.

Nikolaisen reagerer på de gjentagende unnskyldningene.

– Argumentene er gjerne «kundene ønsker seg mindre pakker», «bekjempe matsvinn», «nye produksjonsmetoder» eller «vektlegging av helseargumenter». Det ærlige hadde vært å si: «Vi vil tjene mer penger!»

Nikolaisen er klar på at opplyste forbrukere selvsagt vil si at det gjør ingen verdens ting om produktstørrelsen endres, og at man uansett skal følge med på kilo-, liter- og enhetspris.

– Men sammenligningsgrunnlaget forsvinner når det opprinnelige produktet ikke lenger selges. Og hvem husker at potetgullposen som tidligere hadde 250 gram nå plutselig bare har 240 gram?

Skylder på økte kostnader

Leverandørene TV 2 har vært i kontakt med påpeker at det er dagligvarekjedene som bestemmer prisen i butikkhyllene.

Mens dagligvarekjedene retter fingeren tilbake til leverandørene når det gjelder endring av størrelser på produktene.

De forklarer størrelsesendringen på ulike vis.

Slik forklarer leverandørene størrelsesendringene:

Mondelez:
Leverandør av flere Freia-produkter, blant annet M med peanøtter, konfektsjokoladen Gode ønsker, hvit sjokolade og Non Stop – alle produkter som har blitt mindre i størrelse.

– Det skyldes den enorme prisveksten på sjokolade, men også et behov for å finne riktige formater og prispunkter for forbrukerne, svarer kommunikasjonssjef i Mondelez Øyvind Olufsen.

Orkla:
Kommunikasjonssjef Trude Løw Hansen begrunner endringen av Nidar favoritter slik:

– Det er ingen tvil om at kakaoprisene har økt ekstremt, og det påvirker sjokoladeprisene. Det er dessverre blitt mye dyrere å produsere sjokolade, og vi må tilpasse oss.

Maarud:
Kommunikasjonsdirektør Maria Brennodden forklarer at endringen skyldes en ny, saltredusert oppskrift:

– De nye skruene ekspanderer mer under fritering og tar derfor mer plass i posen. For å kunne bruke samme emballasje, har vi redusert nettovekten fra 90 gram til 85 gram.

Scandza:
Angående reduksjonen av Synnøve revet ost, svarer kommunikasjonsdirektør Sofie Oraug-Rygh følgende:

– Som utfordrer i markedet må vi alltid tilpasse oss konkurransebildet. Derfor endret vi størrelsen i september. Størrelsen er alltid tydelig merket på pakken, og vi ønsker å være åpne med forbrukerne når vi gjør slike endringer.

UNIL:
Norgesgruppen eier og drifter Kiwi, Meny, Spar og Joker – samt merkevarehuset UNIL, som står bak egne merkevarer slik som Folkets og Jacobs utvalgte.

– En av årsakene til at prisen på produktene ikke nødvendigvis går ned selv om pakningen endres, er at kostnadene for å produsere og kjøpe inn produktet parallelt øker.

– Dermed kan et produkt som har fått redusert størrelse fortsatt ha den samme enhetsprisen fordi kiloprisen går opp, fortsetter kommunikasjonsdirektør i Norgesgruppen Kine Søyland.

Når det gjelder egne merkevarer, mener Norgesgruppen at de er tydelige på endringene som er gjort og publiserer disse på nettsidene til UNIL.

Dette sier dagligvarekjedene

Samtlige av dagligvarekjedene TV 2 har vært i kontakt med, peker på at det ikke er de som står bak endringer i størrelsen på merkevarer, men at det er leverandørene som gjør dette.

Samtidig fremhever kjedene at de forsøker å beskytte kundene mot prisøkninger, og at de følger nøye med når slike endringer skjer.

De trekker også frem den dramatiske prisveksten på kakao som en hovedforklaring på sjokoladens økte priser.

Slik begrunner dagligvarekjedene prissettingen:

Meny viser nettopp til de kraftige råvareprisene som har påvirket hele markedet. De opplyser at egne priser i stor grad er basert på innkjøpsprisen fra leverandørene.

– Endringer i pakkestørrelser er det produsentene som står bak, ikke vi, sier kommunikasjonssjef Nina Horn Hynne.

Kiwis kommunikasjonssjef Nora Mile Helgesen sier til TV 2 at de har hatt særlig fokus på krympflasjon de siste årene.

– Når vi ser at det er pakningsendringer, gjør vi det vi kan for at det ikke skal bli endringer i kilopris. Det er ikke alltid vi får god info i forkant av slike endringer, men vi forsøker så godt det lar seg gjøre å følge godt med. Vi lever av tilliten til kundene våre, svarer Helgesen.

Coop er ikke kjent med krympflasjon på egne merkevarer.

– Når vi gjør endringer i pakningsstørrelser som følge av produksjonslinjer eller fabrikkendringer, sørger vi for at kilo- eller literprisen opprettholdes, svarer kommunikasjonsrådgiver Kristin Estil Jacobsen.

– Våre egne merkevarer skal fortsatt være det mest økonomiske valget for kundene, legger hun til.

For endringer i merkevarer fra eksterne produsenter, henviser Coop til leverandørene.

Rema 1000 avviser at endringer i egne merkevarer gjøres for å maskere prisøkninger.

– Det kan derimot være økninger eller reduksjoner i størrelse for å tilpasse kundens behov, i forbindelse med reseptendringer eller som følge av at vi bytter produsent, svarer kategori- og innkjøpsdirektør Line Aarnes.

Hun understreker at de tilpasser prisene på eksterne merkevarer etter eventuelle endringer i innkjøpsprisen fra leverandører.

– Dersom enhetsprisen blir lik, vil vi også holde på de samme prisene. Størrelse på varen vil alltid være markert på emballasjen, prisbrikken og plakater.

Read Entire Article