Dette er ikke bra

1 month ago 23

Varselet mot Olaug Bollestad skal handle om hennes ledelse. Det setter partiet i en alvorlig situasjon.

torsdag 15. august kl. 18:00

Kan KrF gå inn i valgkampen med Olaug Bollestad som partileder? Og hvem kan eventuelt erstatte henne? Dette er spørsmålene som svirrer rundt KrF nå.

For det er en alvorlig sak for partiet med et varsel som skal handle om lederstil. Det skal ikke være snakk om en enkeltstående hendelse. Varselet håndteres formelt av partiet.

Uavhengig av hva konklusjonen blir, er det utløst en usikkerhet om hvorvidt hun er rett person til å lede partiet.

Hun er beintøff og ikke typen som gir seg lett. Hun har vist seg som en rå maktpolitiker før, ikke minst gjennom KrFs veivalg i 2018.

Det kan godt tenkes at dette blåser over og at Bollestad blir sittende som partileder.

Det er dessuten mulig å endre seg som leder.

Men det er ingen tvil om at partiet tar dette på alvor. Det kompliserer saken at Bollestad er sykmeldt.

Hvordan det ender avhenger av hvor stor støtte Bollestad har i partiet, og selvsagt hvordan selve varselet blir vurdert. Mange i partiet har kjent til at det har vært konfliktfylt i ledelsen en tid.

Så kanskje blåser det ikke over. For KrF er det kaotisk med usikkerhet rundt ledelsen ett år før valget.

Rekker de eventuelt å få på plass en ny leder i tide?

Hvis en ny partileder skal sitte på Stortinget haster det. Nominasjonen til neste valg skjer i høst.

I dag har KrF tre stortingsrepresentanter, innvalgt fra Rogaland, Hordaland og Vest-Agder. Partiet må løfte seg fra der de ligger på målingene nå om de skal få inn flere til neste valg.

Kjell Ingolf Ropstad og Dag Inge Ulstein har varslet at de ikke tar gjenvalg.

Som i alle andre partier, ser man først til nestlederne når man vurderer hvem som er mest sannsynlige til å ta over som partileder.

Dag Inge Ulstein er første nestleder og den som deltar i årets første partilederdebatt i Arendal. Han har takket nei til gjenvalg på Stortinget. Nå spekuleres det i om han eventuelt vil komme til å ombestemme seg, selv om han står fast på at han sier nei.

Hvis det skulle ende der at Bollestad går av som partileder, vil mange ønske seg at han tar over. Det vil være et trygt valg. Han var på Knut Arild Hareides side da KrF tok valget om de skulle samarbeide med borgerlig eller sosialistisk side.

Men han blir ofte feilplassert når han skal puttes i en politisk bås. Han er antagelig det mest midt i partiet man kan finne. Det gir han noen samlende kvaliteter som gjør han særlig attraktiv som partileder.

Men at han har ettertraktede kvaliteter vil neppe være det som avgjør.

For vil han? Klarer han å finne motivasjon nok til å ta på seg en så altoppslukende oppgave? Jeg tror det er spørsmålene som avgjør hvorvidt han i det hele tatt er kandidat. En følelse av plikt er neppe nok når det gjelder partiledervervet.

Ida Lidtveit Røse er andre nestleder og den andre mest aktuelle kandidaten. En dyktig, ambisiøs og ung politiker som vikarierte som statsråd for Kjell Ingolf Ropstad da han var i pappaperm.

Emil André Erstad i Vårt Land er blant dem som har stusset på at det ikke er hun, som åpenbart har fremtiden foran seg i partiet, som stiller i partilederdebatten i Arendal. Det er et godt poeng, særlig om partiet trenger en ny leder snart.

Selv om både Ulstein og Røse er gode kandidater, kan det finnes andre. Partiet bør uansett ta seg tid til å gjøre den vurderingen.

Det er en fare nå for at KrF lar seg stresse av nominasjonsprosessene. Hvilket fylke kan Røse stille i for å være garantert plass? Kan Ulstein presses til å la seg nominere selv om han sier nei igjen og igjen?

Ja, det er vanskelig å ha en partileder som ikke sitter på Stortinget. Men det er faktisk ikke umulig.

Å skifte partileder er en stor hendelse i et parti. Det bør ikke være en forhastet beslutning. Hverken OM de skal bytte partileder, eller HVEM de velger.