Det verste jeg har opplevd, skjedde ikke på vestkanten. Det skjedde i køen på Meny på Oslo City.

4 hours ago 2



 Jeg er også norsk. Foto: Privat

Ord former virkelighet. Ord skaper sår.

Publisert: 23.10.2025 12:41

Jeg har fått et nytt stempel, og det gjør vondt å bli sett på med forakt. Mange snakker om hvor kaldt det kan være på vestkanten, men jeg har bodd her i 22 av mine 30 år i Norge – på Røa og Ullern. Jeg har opplevd gode og onde dager. Men det verste jeg har opplevd, skjedde ikke på vestkanten.

Det skjedde i fjor, midt på dagen, i køen på Meny på Oslo City.

En dame snudde seg mot meg og ropte: «Jeg er lei av å ha en neger bak meg i køen! Dra tilbake dit du kommer fra!»

Folk ble stille. Jeg trodde først jeg hørte feil. Men hun fortsatte – høylytt, rasende, foran alle. Hun kalte meg forferdelige ting. I tillegg fikk den ansatte i kassen gjennomgå fordi hun hadde asiatisk utseende. Jeg sto der, lammet, mens rasismen eksploderte rett foran oss.

Da Securitas kom, ble kvinnen båret ut, men hun fortsatte å rope skjellsord. Jeg sank sammen og gråt. En ung mor med barnevogn kom bort til meg og sa: «Kan jeg gi deg en klem?»

En ung mor med barnevogn kom bort til meg og sa: «Kan jeg gi deg en klem?»

Den klemmen fjernet litt av skammen og fortvilelsen. Hun sa: «Jeg beklager. Jeg skammer meg over å være hvit i et samfunn der dette skjer. Jeg vil ikke at min datter skal vokse opp sånn.»

Saken ble anmeldt som hatkriminalitet. Politiet jobbet, men kvinnen ble aldri funnet. Jeg fikk beskjed om å «ringe hvis jeg ser henne igjen». Hva slags rettferdighet er det?

Rasismen er ikke bare på «øst» eller «vest»

Jeg hører ofte folk si: «Men på vestkanten er det så kaldt og rasistisk!» Nei, rasismen bor ikke på et sted. Den finnes i mennesker.

Når noen spøker og sier «du er svartingen fra vestkanten», svir det. Særlig når det kommer fra en med innvandrerbakgrunn. Da spør jeg: Hvordan kan du bruke det ordet om meg? De svarer: «Det er bare tull og lek.»

Men for meg er det ikke tull. Ord former virkelighet. Ord skaper sår.

Mitt liv på vestkanten

Jeg jobber som barne- og ungdomsmedarbeider. Siden 2016 har jeg tatt imot mange barn hver morgen – barn som foreldrene stoler på at jeg skal ta godt vare på. Mange av barna jeg har møtt, har jeg fulgt fra barnehage til ungdomsskole. Jeg har lært dem å danse, synge, le og tro på seg selv.

Når jeg går på butikken, hender det at jeg hører noen rope navnet mitt: «Se, der er hun!»

Barn som vil vise meg hvor mye de har vokst, eller at de har fått like fine tenner som meg. Det er de øyeblikkene som gir livet mening.

Men jeg ser også blikkene rundt meg – de avmålte, iskalde blikkene som sier «du hører ikke til her».

Jeg er også norsk

Jeg har skrevet og sagt mange ganger at jeg er fra Kongo. Jeg har sett helvete på jord. Derfor gir jeg alt jeg kan til barna i Norge. For som man sier: Det trengs en hel landsby for å oppdra et barn.

Jeg er også norsk. Kong Harald har sagt at Norge er bygget av alle som bor her. Men mange ser ikke meg slik.

Jeg er kvinne. Jeg er mor. Jeg er fra Kongo. Jeg er norsk.

Jeg husker minnestunden for Tamima Nibras Juhar. Hele Oslo var kledd i gult – mot hat og vold. Jeg hadde på meg en T-skjorte fra Antirasistisk Senter der det sto: Jeg er også norsk.

Ordfører Marianne Borgen kom bort, leste budskapet og ga meg en klem. Hun sa: «Hatkriminalitet må tas på alvor. Dette er ikke det Oslo jeg drømmer om – det er vårt Oslo.»

Når barna mine spør

Sønnen min sa en dag: «Mamma, du er egentlig ikke helt norsk. Man må være født her for å være det.»

Jeg svarte: «Så hvis systemet stadig ekskluderer meg – selv etter 30 år, etter alt jeg bidrar med – hva betyr det da å være norsk?»

Barna lo og sa: «I det minste vet du hvor du kommer fra, mamma.» Jeg smilte. For jeg vet hvem jeg er. Jeg er kvinne. Jeg er mor. Jeg er fra Kongo. Jeg er norsk. Og jeg er lei av å bli kalt «svartingen fra vestkanten».

Min drøm er et Norge der barna jeg passer, vokser opp uten frykt for hat, uten behov for å forklare sin hudfarge. Et Norge der vi alle, uansett bakgrunn, med stolthet kan si: Jeg er også norsk.

Read Entire Article