Det stinket død fisk. En enkel løsning kan endre alt.

For to år siden var NRK på besøk i elva nedenfor kraftverket Fosstveit i Agder. Da stinket det av død fisk.

I 14 år har forskere og frivillige plukket opp fiskelik i elva.

Drapsvåpenet har vært usynlig. Under gulvet i kraftverket produserer turbiner med skarpe stålblader strøm. De samme stålbladene har laget hakkemat av fisk.

Kraftverket fikk mye kritikk fordi fisk og ål ble drept. Da bestemte Småkraft AS seg for å kjøpe kraftverket, i håp om å fikse problemet.

– Kjøpet kunne skremme Gud og hvermann. Vi var svært skeptiske, men nå kan vi smile over at vi har løsninga, sier Terje Vedeler, sjef for Småkraft AS.

Nå er det nye tider. Målet er at kraftproduksjon og natur skal leve sammen i harmoni.

– Vi har fullstendig rekonstruert kraftverket. Vi har kjent til prinsippet tidligere, men det har ikke fungert rent teknisk. Dette har vi løst, og nå kan vi produsere, uten at vi skader naturen, forteller han videre.

Skliende ål

Energiminister Terje Aasland (Ap) fikk presentert en enkel, men potensiell viktig løsning.

– Dette varmer hjertet til en energiminister. De tar et kraftverk med utfordringer, bruker kompetanse og så skapes det et miljøprosjekt. Her lever natur og kraft sammen, sier Aasland til NRK.

Ål, sjøørret og laks skal opp i elva for å gyte. Det har den gjort i alle år, og et kraftverk stanser ikke det instinktet.

Løsninga ministeren fikk presentert var enkel:

Før ble fisken sugd gjennom en åpen rist og ned i turbinen. Nå er det en stor rist, men tettere åpning. Da blir fisken ført inn i en sklie og ut i elva nedenfor kraftverket.

Resultatet gjenstår

I flere år har forsker Tormod Haraldstad fra Norce telt antall drepte ål og fisk. Han har troa på at han nå kan telle levende fisk istedenfor.

– Vi er veldig spent på dette. Alt tyder på at løsninga skal fungere godt, men det gjenstår å se etter vi har evaluert prosjektet, sier han til NRK.

Kraftverk-landet

Digre demninger og tørrlagte elver har gjort Norge til en vannkraft-gigant.

Forsker Haraldstad håper flere kan ta i bruk løsninga. Og det er det behov for, bekrefter både forskeren og energiministeren.

– Dette er et stort problem med mange kraftverk i Norge. Vi tror Fosstveit er et godt eksempel på hvordan vi kan skape løsninger. Vi håper at dette kan benyttes andre steder i landet, sier Haraldstad.

Ministeren kan ikke svare på hvor mange andre kraftverk som har lignende utfordringer som Fosstveit, men sier mange kraftverk trenger oppgraderinger.

– Vi har mange gamle kraftverk som trenger oppgraderinger, da er det viktig at vi tar vare på livet i vassdragene. Jeg er overbevist at dette prosjektet gir lærdom og erfaringer for å ta vare på det biologiske mangfoldet, forteller ministeren.