1 day ago
7
President Donald Trumps kunngjøring om at han vil bruke en 227 år gammel krigslov for å få mer handlekraft for å deportere uønskede innvandrere i USA, har utløst frykt for en alvorlig konstitusjonell krise mellom utøvende og dømmende makt i USA.
I alle demokratier er maktfordelingen mellom lovgivende, utøvende og dømmende makt et viktig prinsipp for at ingen myndighet skal kunne misbruke makten sin.
– Det som skjer nå, må man virkelig legge merke til, sier TV 2s faste USA-kommentator Eirik Bergesen.
Den såkalte «Alien Enemies Act av 1798» har kun blitt brukt tre ganger i amerikansk historie: under krigen i 1812 og under første verdenskrig og andre verdenskrig, ifølge nyhetsbyrået AP.
Ekstraordinær makt
Krigsloven gir presidenten ekstraordinær makt til å beordre arrestasjon, internering og deportasjon av utenlandske statsborgere som angivelig gjennomfører en «invasjon eller predatorisk inntrengning» av USA.
Samme dag som Trump dro krigsloven frem fra skuffen, ble over 200 venezuelanere deportert til El Salvador som har gått med på å fengsle rundt 300 angivelige kriminelle i ett år for seks millioner dollar.
Fem av disse venezuelanerne gikk til søksmål mot deportasjonsbeslutningen, og dommer James E. Boaberg i Washington D.C. besluttet å stanse deportasjonene i 14 dager.
Under høringen ga dommeren en tydelig rettslig ordre om at alle fly som allerede hadde forlatt landet eller var i ferd med å ta av, måtte returneres til USA.
Den beslutningen ble ikke fulgt.
– Helt klart bevisst
Det store spørsmålet nå er om Trump-administrasjonen bevisst ignorerte dommerens beslutning, eller om det er som Det hvite hus opplyser, at beslutningen kom for sent og at flyene var utenfor amerikansk territorium.
Ekspertene TV 2 har snakket med er ikke i tvil:
– Det er helt klart bevisst. Dette er «troverdig benektelse»-strategien fra Trump-administrasjonen. Det hvite hus tåkelegger saken med faktiske og juridiske argumenter slik at de kan benekte at de direkte ignorerer dommeren, sier professor i statsvitenskap, Hilmar Mjelde, til TV 2.
Eirik Bergesen er enig.
– Vi ser både at Trump ignorerer og planlegger å ignorere rettslige vedtak. Og det er ikke uventet, sier kommentatoren.
– Er dette noe vi kommer til å se mer av?
– Definitivt. Som en tommelfingerregel kan vi si at presidenter tar seg så mye til rette som domstolene og Kongressen lar dem slippe unna med. Premisset her er at presidentene til syvende og sist vil respektere i alle fall domstolenes avgjørelse, men Trump og Vance er villige til å utfordre også dette, mener Mjelde.
Bergesen påpeker at i rekken av ting som er med på å undergrave demokratiet, så er forholdet til rettsstaten det aller mest kritiske.
Mange spørsmål, få svar
Det dukker opp mange spørsmål om hva som kan skje videre. Kan nasjonalgarden settes inn? Går sakene til høyesterett? Hva skjer der og vil Trump eventuelt bøye seg for deres beslutning?
Det finnes få svar.
– Hva kan domstolene gjøre? Hva er neste skritt?
– De kan ikke gjøre noe. Det er presidenten som ser til at domstolenes avgjørelser følges opp, gjennom sin kontroll over den fysiske ordensmakten, det vil si politiet. Nekter presidenten dette, er domstolene satt ut av spill som statsmakt, sier Mjelde.
– Ignorerer presidenten domstolene, har man en såkalt konstitusjonell krise, sier Mjelde.
Men han påpeker at det må være grovere og mer systematisk ignorering av domstolene enn her.
– Enkeltepisoder med tvilstilfeller er ikke nok til å si at domstolene ikke lenger respekteres, sier han.
Delegitimerer domstolene
Bergesen viser til at Trump over lang tid har delegitimert rettsstaten. Når de har kommet til beslutninger han har vært uenig i, har han kalt dem korrupte, rasistiske og så videre. Han har heller aldri utvist respekt for loven.
For få uker siden la Trump ut en melding på Truth Social, som fikk juridiske eksperter til å grøsse. Der siterte han Napoleon på at «Den som kjemper for landet sitt, bryter ingen lover»
Trumps effektiviseringssjef Elon Musk har også gjentatte ganger tvitret meldinger som kan tolkes som om det er et problem at rettsapparatet kan stoppe den utøvende makt.
Trump kaller i et innlegg på Truth Social venezuelanerne som ble deportert for «monstre» og hevder de ble hentet til landet av tidligere president Joe Biden.
– Trump-administrasjonen søker politisk dekke på to måter. De satser på at de har offentlig opinion på sin side, altså at folk flest ikke bryr seg om kriminelle gjengmedlemmer deporteres i strid med loven. For det andre satser Det hvite hus på at de vil få støtte i Høyesterett, sier Mjelde.
Nyretransplantasjon-spesialist utvist
Men det er ikke bare antatte gjengmedlemmer som rammes av tiltakene for å øke antall deportasjoner.
En lege fra Rhode Island ble søndag deportert til Libanon til tross for at en dommer hadde blokkert utsendelsesvedtaket, skriver Reuters.
Legen, Rasha Alawieh (34), jobbet som førsteamanuensis ved medisinsk fakultet ved Brown University i Boston.
Alawieh er en høyt kvalifisert nyretransplantasjonsspesialist som har bodd i USA siden 2018, og vært tilknyttet en rekke prestisjeuniversiteter. Hun hadde et visum som er forbeholdt personer som anses som store talenter i viktige yrker.
Til tross for dette ble hun torsdag pågrepet på flyplassen i Boston etter et besøk hjemme i Libanon. Ifølge familien hennes fikk hun ingen begrunnelse da hun ble satt i varetekt. Deportasjonsvedtaket ble anket.
Årsaken til pågripelsen og deportasjonen er ikke offentliggjort, men selv om det ikke var krigsloven fra 1798 som ble brukt i dette tilfellet, reflekterer den hvor aggressiv innvandringsbegrensningene under Trump er i ferd med å bli.
Dommer Leo Sorokin besluttet fredag å blokkere deportasjonen, og krevde at hun skulle få en rettslig høring mandag, og at det var viktig at hun selv var til stede i retten.
Men etter denne dommerordren ble utstedt, ble Alawieh allikevel deportert til Libanon via Paris etter å ha sittet 36 timer i varetekt.
Skal gå gjennom tidslinjen
Dommeren Sorokin reagerer kraftig på handlingen, og vil mandag gjennomføre en høring for å vurdere om hans beslutning bevisst ble ignorert da legen ble sendt ut av landet.
Han sier han har mottatt en «detaljert og spesifikk» tidslinje over hendelsene fra en advokat som representerer Alawieh.
Mens Trump-tilhengere kan se på Trumps harde deporterings-linje som oppfyllelse av valgløfter, ser borgerrettsgrupper og juridiske eksperter på dette som et urovekkende eksempel på utøvende overskridelse og potensielt misbruk av presidentmakt.
English (US)