Det skjer oftere enn vi vil tro

Vold og overgrep skjer ikke bare i mørke bakgater eller i fremmede hjem – det skjer bak vanlige dører i vanlige familier, midt i nabolagene våre.

Det som gjør mest inntrykk, er ofte ikke selve volden, men stillheten som følger etter. Skammen, frykten og mangelen på å bli trodd gjør at mange lever i voldelige relasjoner i årevis før de søker hjelp. Noen blir ikke trodd og ikke tatt på alvor. Andre kan få beskjed om å gå videre i livet sitt. Kan bli fortalt at dette kan du ikke la dominere og definere deg.

Vi som samfunn har fortsatt en lang vei å gå. Mange vet ikke hvordan de skal reagere når noen forteller om vold og overgrep. Noen av oss trekker seg unna fordi det er ubehagelig og for vanskelig i skulle forholde seg til tema vold og overgrep. Men det er nettopp da det trengs aller mest at noen tør å stå i det sammen med den som forteller.

Som fagperson har jeg sett hvor avgjørende det er at vi møter mennesker med åpenhet og respekt, uansett om historien er ubehagelig eller vanskelig å skulle forstå. Vold og overgrep handler om makt og kontroll – og om svikt av tillit. Det er vårt felles ansvar å bryte dette mønsteret.

Jeg vil gjerne minne alle på følgende:

Tro på den som forteller

Ikke still spørsmål som legger skyld på den som har eller opplever vold/overgrep.

Barn, ungdom og voksne som lever i frykt, trenger ikke flere som ser bort. De trenger flere som ser og som handler. Jeg har møtt mennesker som lever i vold og overgrep – ofte midt blant oss. Det er så lett å tenke at dette skjer alle andre steder, men det skjer i nærmiljøet ditt. Det skjer bak vanlige dører i familier som utad ser velfungerende ut.

Det som gjør mest inntrykk og som fremdeles gjør vondt, er hvordan skam og frykt holder folk fanget. Mange og altfor mange, bærer på hemmeligheten i årevis før de søker eller får hjelp. Noen opplever å ikke bli trodd. Andre tier fordi de tror at ingen vil tro eller forstå det de har å fortelle.

Vi som samfunn har et ansvar til å gi hjelp og ikke minst beskytte. Det aller viktigste må være å hindre at vold og overgrep skjer og kunne gripe inn når en oppdager hva som skjer.

Jeg ønsker å rette oppmerksomheten mot dette temaet fordi stillheten er farlig. Vold og overgrep handler ikke bare om det skjer i øyeblikket, men om de dype sporene som følger etterpå. i kropp, i sinn, og i tillit til andre mennesker.

Derfor må vi alle som lokalsamfunn i samfunn ellers vise at vi ser, at vi tror og at vi handler.

Ingen skal måtte stå alene med vold og overgrep – det er ikke farlig å spørre ved mistanke om vold og overgrep – det er farligere å ikke spørre.

Det må være det aller viktigste i et samfunn å ha fokus på og være bevisst på: å ha et felles ansvar for å hindre og stoppe at vold og overgrep skjer. Sett tema på dagsorden på en tydelig og god måte, det vil være samfunnsbesparende på mange områder og ikke minst i forhold til de menneskelige kostnadene og belastningene vold og overgrep fører med seg.

Det er en felles oppgave for oss alle sammen å kunne skape et samfunn der trygghet og verdighet er rettighet, ikke et privilegium.