Det råder skandaløse tilstander i Kristelig Folkeparti-toppen

Mellom Olaug Bollestad (midten), Dag-Inge Ulstein og Ida Lindtveit Røse råder det gjensidig mistillit, skriver innleggsforfatteren. Bildet er tatt i 2023. Foto: Ole Berg-Rusten, NTB

Hvordan skal det gå med Norge om denne gjengen havner på vippen neste år?

Dette er et debattinnlegg. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

KrF leter etter den personen som kan gjenreise partiet fra en regional størrelse til den landsdekkende kraften det engang var. Markedsmessig sett leter man etter en selger-leder. Kristelig sett en ny Moses som kan lede KrF gjennom ørkenen. Inn i det lovede land.

Status i denne jakten er at KrF ikke er på sporet. Man leter etter en kandidat som ikke finnes i utvalgsgruppen.

KrFs lederproblem er toppen av et isfjell. Partiets tillitsmannskorps er problemet. Det viser seg nå at dette korpset ikke har kompetanse til å velge en (selger-) leder av det kaliber som må til om KrF igjen skal bli landsdekkende.

La lederen velges direkte av medlemmene

KrF har noen hundre tillitsvalgte, hvorav ingen er kvalifisert til å bli leder i et landsdekkende parti. Men det er 27.000 medlemmer. Hvorav utvilsomt minst én er kvalifisert.

Altså må de tillitsvalgte lære av sine tre stortingsrepresentanter, som alle nå har trukket seg. De må realitetsorientere seg. Og legge bort egeninteressen. Og tre til side. Og innføre folkestyre i KrF. Og la lederen velges direkte av partiets medlemmer, ikke indirekte som nå, via partiets adelsstand (tillitsmannskorps).

Altså må det en uravstemning til. Så kan KrF igjen bli stort. Og landsdekkende.

Ifølge siste meningsmåling faller KrF neste år helt ut av Stortinget. I en annen måling nylig ble KrF-oppslutningen målt til 2,5 prosent – med to representanter (Rogaland og Agder).

KrF-eliten har sovet i timen

På 1930-tallet kunne man si «Jesus»! Så kom velgerne. Men slik er det ikke i dag. Mens samfunnet har endret seg, har KrF-eliten sovet i timen.

Kimen til KrFs problemer i dag ligger i Kjell Magne Bondeviks ledertid i forrige årtusen, da KrF ikke lenger fulgte med i samfunnsutviklingen. Kjell Magne er den siste KrF-lederen med egenstyrt avgangsregi. Men med ham falt partiets prosentvise oppslutning fra tosifret til ensifret.

Valgerd Svarstad Haugland endte opp enda lavere. Så dro Dagfinn Høybråten KrF ytterligere ned. Knut Arild Hareide splittet deretter partiet i to og nådde sperregrensen. Kjell Ingolf Ropstad falt på boligjuks. Før Olaug Bollestad viste oss at gode selgere ikke nødvendigvis er gode selger-ledere.

Partiet bør bli realitetsorientert

Jeg tror at så vel Bollestad som Dag-Inge Ulstein og Ropstad trakk seg fra Stortinget da de forsto at de selv ikke var i stand til å snu KrF-skuten.

De ville ikke stå der på valgnatten og svare for et historisk dårlig resultat. I så fall er de nå realitetsorientert. Hvilket partiet for øvrig også bør bli.

Etter at Ulstein på to uker har dradd KrF fra 4 til 2 prosent og helt ut av Stortinget ifølge siste målinger, vil han nå plutselig likevel bli partileder.

Mellom Bollestad, Ulstein og Ida Lindtveit Røse råder det gjensidig mistillit. Altså kan ikke Bollestad lenger være partileder. Ei heller kan Ulstein eller Røse bli det.

Ulstein er – som Bollestad – en utpreget sinnelagsetiker. Mens velgerne – i tråd med den kristne etikken – er konsekvensetikere. Han kommer fra Salem misjonsforsamling. Men Moses er han ikke. Snarere ett hakk ned i forhold til Bollestad. Mitt tips er at han oppfattes i markedet (velgermassen) som en kuppmaker. Vil KrF premiere slik en oppførsel, så har partiet et problem. Jeg tror det i så fall faller ut av Stortinget om ett år.

Stiller Røse som Akershus-kandidat, levnes hun små sjanser av meningsmålerne. Hun vil være sjanseløs i Akershus og uaktuell i andre fylker.

Vil velgerne ha dem?

Andre kandidater er nevnt. Men de støttet Bollestad. Og sa indirekte at alt er godt nok, selv under sperregrensen. Altså var ingen av dem den rette til å gjøre KrF landsdekkende.

Hverken Hordaland eller Rogaland har så langt lansert listekandidater som anføres å være en lederkandidat.

I Agder har Jorunn Lossius og Jørgen Kristiansen «meldt seg på». Begge er mer av det KrF har prøvd seg på siden årtusenskiftet uten å lykkes.

Vil velgerne ha dem? Det er ikke sikkert. Lossius er nevnt som ny partileder. Blir hun valgt, så forblir KrF hvor det er. Under streken.

Om innleggsforfatteren: Svein Konstali har vært KrFU-leder og politisk rådgiver for Syse-regjeringens samferdselsminister. Han møtte på Stortinget som vararepresentant. Senere ble han administrerende direktør i Postbanken Eiendom (nåværende DNB Eiendom) før han ved årtusenskiftet startet formidling av sykepleiere via sitt eget selskap Konstali Helsenor AS.