Det må være tungt ikke lenger å kunne gå ut på byen og bade i desperate damer, som de gjorde i gamle dager

Debattantene bruker ord som «partnerverdi» og «høyverdimenn» uten å definere hva dette betyr, skriver Kamilla Danielsen. Fra venstre: Simen Velle, Mads Larsen og Magnus Marsdal. Foto: Rodrigo Freitas, Jon-Are Berg-Jacobsen, Signe Dons, Aftenposten

Testosteron er også et hormon. Kan man drive forskning når man er full av det?

Dette er en kronikk. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å sende et kronikkforslag, kan du lese hvordan her.

Nå skal du endelig få høre det ingen har turt å fortelle deg før. Jeg skal fortelle deg noe provoserende: sannheten om kjønnskampen.

Fødselstallene er lave, det har du sikkert fått med deg, og jeg, forskeren, har forsket meg frem (i år og dag?) til hvorfor det er sånn. Konklusjonen min: Høyt utdannede kvinner må begynne å date trailersjåføren på bygda, de skjønner bare ikke sitt eget beste!

Vel, dette er forsker og forfatter Mads «Pornopung» Larsens (Aftenposten, 17. september) og forfatter og journalist Magnus Marsdals (Radio Mørch, 15. februar) meninger satt på spissen. Og jeg sier satt på spissen for å være grei, for å ta høyde for at de var litt hormonelle da de uttalte seg, gang på gang, at de kanskje trekker det tilbake når de får kritikk, som leder i Fremskrittspartiets Ungdom Simen Velle gjorde etter Tiktok-videoen sin.

Jeg tror de mener det de sier, men jeg tror ikke de har forsket godt nok. Og hvis du godtar premisset om at det har ikke jeg heller, er du velkommen til å lese videre.

Maktesløshet og desperasjon?

Det kan ha vært en følelse av maktesløshet, desperasjon eller av ikke lenger å være til nytte i kraft av kjønnet sitt som gjorde at først Simen Velle og deretter forfatter Mads Larsen gikk hardt ut i mediene tidligere i år. De mente at det i hovedsak er kvinnenes feil at menn ikke får ligge.

Magnus Marsdal (forfatter og journalist) snakket om samme tema i Erlend Mørchs podkast allerede i februar. Det er bare de som vet hvorfor de nå føler et behov for å sette ligging og fødselstall på agendaen. Men hvis jeg skal spekulere på tanken bak den typen offentlige uttalelser, så er det maktesløshet, desperasjon eller ikke lenger å være til nytte jeg kommer frem til.

Og jeg kan godt forstå dem. Det er klart det må være tungt ikke lenger å kunne gå ut på byen og bade i desperate damer, som de gjorde i gamle dager.

Det må være hardt å bli valgt bort til fordel for et singelliv fordi det å være alene er bedre enn å være med dem.

Kamilla Danielsen Foto: Privat

Forskning viser at kvinner som lever uten partner og barn, er lykkeligere enn gifte kvinner med barn. Det kan du blant annet lese om i artikkelen «Why so many single women without children are happy» i «Psychology Today» fra 2021.

Den brutale sannheten jeg dessverre må meddele, er: Kvinner trenger ikke lenger menn som vi gjorde før vi fikk stemmerett.

Og når kvinner ikke lenger trenger menn til å forsørge seg, må menn være noe som kvinner har lyst på. Noe som tilfører livet deres noe positivt. Et bedre tilbud enn singellivet.

Hva er en mann med høy verdi?

Dette kan være en krevende sannhet å høre etter så mange år med enkel «tilgang» (for å bruke Velles ord) på kvinner fordi kvinner har vært økonomisk avhengige av menn. Men det kan hende at både Velle, Larsen og Marsdal må ta seg en liten runde og tenke seg godt om (noe Velle for så vidt har gjort allerede – som et PR-stunt?) når det gjelder hvem som har makten på kjønnsmarkedet.

Hvor fruktbart er det å snakke om makt og verdi når vi snakker om mennesker? Debattantene bruker ord som «partnerverdi» og «høyverdimenn» uten å definere hva dette betyr.

Jeg har spurt alle menn i min omgangskrets for å finne svar, men heller ikke de forstår hva det er snakk om. Hva er en mann med høy verdi? Høy verdi for hvem – hverandre eller for den generaliserte kategorien «Kvinne»?

Jeg tror ikke alle kvinner vil vurdere menns såkalte verdi likt. Måten vi snakker om dagens datingkultur på, har begynt å høres mer og mer ut som børsen, og akkurat nå står vi overfor et voldsomt krakk om ikke noe snur eller noen begynner å legge ned sablene og nyansere debatten.

Kvinneforsvar eller kvinneforakt?

La meg ta det første først, for det er ikke enkelt å holde tungen rett i munnen i denne debatten: Forsker er dessverre ikke en beskyttet tittel, så Mads Larsens forskning er tilsynelatende (etter et par kjappe Google-søk) basert på hans tolkning av to fiksjonelle universer: en svensk roman som kom ut for et par år siden, «Halva Malmö består av killar som dumpad mig», og en norsk TV-serie, «Sigurd fåkke pult».

Jeg har både lest boken og sett serien, men vil nødig kalle meg forsker av den grunn. Så til forskjell fra Larsens og Marsdals uttalelser vil alt som kommer etter dette, være basert på synsing, personlig erfaring og meninger fra et stk. barnefri kvinnfolk (34) med fire års utdannelse, bosatt i byen.

Og hvis du fremdeles ikke er provosert: Marsdal bruker ordet «kvinnfolk» gjennomgående i den tidligere nevnte 1,5 timer lange podkastepisoden hver gang han omtaler hunkjønn, og bruker «menn» når han omtaler hankjønn. Dette er et av sitatene fra episoden hans, og jeg kommer til å gjengi det i sin helhet for ikke å ta ting ut av kontekst:

«Du ser det jo også i større skala, fordi så mange menn går barnløs, attraktive menn gjenbrukes, og det her er jo i all hovedsak kvinnfolkene sin skyld. Det er jo dem som ikke skjønner at i stedet for å gå singel og dra til Danmark og la seg befrukte og være så desperat og at det finnes ingen riktige menn for meg, så må dem bare innse at selv om du er lærer, så kan du gifte deg med en arbeider, skjønner du. De mennene i privat sektor som ikke har en såkalt høyere utdanning, er ganske stødige providers, ja, kanskje dem kjører motorsykkel, kanskje dem driver med jakt og fiske, men dem kan være gode omsorgspersoner, skjønner du, så det er noe sånn kulturelle nedsettende holdninger til den vanlige mannen, da.»

Akk og ve. Hadde det bare vært så enkelt at det er jakt og fiske som gjør at kvinner ikke vil senke kravene sine til menn – herrejesus så deilig det hadde vært!

Videre snakker Marsdal om at «høystatus»-kvinner må få øynene opp for mannen som jobber på butikken på bygda:

«Aftenposten lager oppslag om at stakkars kvinne (32) finner ingen kule menn, ikke sant, men hvorfor er det en sånn mismatch, er det fordi det ikke er menn her? Nei. Er det fordi at dem er spedalske? Nei. Det er jo fordi at de kvinnfolkene lever i tråd med en slags patriarkalsk hierarkisk forestilling om å få tak i en mann som er minst på høyde eller over.»

Ja, hvor skal man begynne. Det er i alle fall et sunnhetstegn at han ikke ber oss om å bli sammen med spedalske menn!

Larsen har på sin side gjort forskning basert på fiksjonelle karakterer og samtaler med venninner. Er han enda en hvit heterofil mann (48) som vil fortelle kvinner hvordan de skal leve? Nei, ikke ifølge ham selv.

I Morgenbladet 29. mai sier han at han har hatt flere venninner opp gjennom årene som ikke har funnet en partner til tross for at de har tilgang til sex: «Det er kjempevondt, for når mennene er blitt kjent med henne, har hatt sex med henne og fått vite livshistorien hennes, men ikke vil ha henne, føler hun igjen og igjen at hun ikke er god nok.»

Det kan fremstå som at Larsen har uttalt seg for å støtte kvinnene, men det viser seg kjapt at dette bare er et skalkeskjul. For det han sier senere, er dette, som kanskje er den mest hårreisende «forskningen» hans, og som flest motkronikker i ettertid har tatt tak i: At kvinners bortsortering av lavstatusmenn har ført til at vi ikke føder mer enn 1,4 barn.

Så er det synd på kvinnene, eller er alt egentlig kvinnenes feil?

Storepus i terapi

Da jeg møtte en venninne her om dagen, kom vi inn på dette temaet. Hun sa: «Det er så merkelig, når kvinner ikke får ligge [ja da, det finnes kvinner som ikke har tilgang på alle menn til enhver anledning] eller sliter med å finne en partner, går de i seg selv, og de går i terapi for å finne ut av det. Når menn ikke får seg noe, blir de sinte på kvinner og låser seg inne i kjellerleilighetene sine og melder seg inn i et parti på høyresiden.»

Dette ble jeg liggende og tenke på etter at jeg kom hjem den kvelden. For det var mer treffende enn noe forsker Mads Larsen eller Magnus Marsdal har uttalt i offentligheten.

Hvis kvinner skal produsere flere barn, hvis det er målet, er det et ganske hårete mål, spør du meg. For det første er kloden allerede overbefolket, for det andre er avstanden fra å ligge med flest mulig damer på kortest mulig tid, som det virker som at Velle/Marsdal/Larsen ønsker at alle menn skal få lov til, til å være en person som er i stand til å initiere og opprettholde en god og langvarig relasjon som føles trygg nok til å få et barn inn i, enormt stor på nærværende tidspunkt.

Karakteren Karl i boken og filmen «Pornopung» gir kollektiv-kompisen Christian et sort belte når han kommer hjem fra sitt tredje ligg og kaller ham Storepus. Før den dagen kommer at det sorte beltet går på rundgang av helt andre, mye sunnere grunner, som for eksempel at man er den siste som har åpnet seg for et annet menneske, den siste som har vært sårbar, den siste som har søkt hjelp eller tatt imot råd fra en venn, den siste som har lest en god bok og diskutert den i et fellesskap, søkt kunnskap, lært noe nytt om seg selv eller hatt en god psykologtime, før det, så kommer vi dessverre ingen vei, og det synes jeg Mads Larsen burde forske litt mer på fremover.

Taperen er ikke den som ligger hjemme og runker (som det blir sagt i «Pornopung»), taperen er den som av ulike grunner ikke evner å knytte seg til et annet menneske. Og Storepus er den som klarer å opprettholde den lengste streaken på en sunn, trygg og god langvarig relasjon.

Trenger økt fokus på menn

Hvis vi skal få opp fødselsraten i et samfunn hvor kvinner i ekteskap er mer ulykkelige enn barnløse kvinner utenfor, bør ikke målet være å få kvinner til å komme, men å få kvinner til å ville bli. Ikke av nødvendighet, men av lyst.

Jeg er altså enig med Simen Velle i minst én ting: Vi trenger et økt fokus på menn. Menn som sliter, må få hjelpen de trenger.

Men jeg mener det ikke er single kvinners oppgave å hjelpe dem ved å tilby seksuelle tjenester. Jeg nekter også å tro at de fleste menn vil at vi skal drive med sympati- og veldedighetssex, for så lite selvrespekt tror jeg ikke de fleste menn har (her legger jeg godvilje til grunn).

Mennene får gjøre som vi har gjort i hele feminismens historie: heie frem og hjelpe hverandre til å bli gode menn som kan tilføre både samfunnet og kvinner noe positivt.

Provosert nå? Da er du kanskje en incel (ufrivillig singel mann). Men hvis du er en incel som leser Fett (kronikken ble først publisert i det feministiske tidsskriftet Fett, red.anm.), er du på god vei til å komme deg ut av kjellerleiligheten og skaffe deg et ligg.

Og helt til slutt: Denne debatten er gjennomsyret av heteronormativitet. Hadde Larsen eller Marsdal virkelig vært bekymret for de synkende fødselstallene og ikke bare vært opptatt av at heterofile menn ikke får ligge med alle heterofile kvinner de har lyst på, kunne de for eksempel forsøkt å gjøre det enklere for skeive par å få barn, for der har vi en vei å gå.

Og hvor viktig er det med «norske» barn, har de undersøkt hva som skjer med fødselstallene om vi gir opphold og asyl til flere enn i dag?

En annen faktor som heller ingen tar tak i, er alle, både menn og kvinner, som ikke er arbeidere eller driver med jakt og fiske, men som står utenfor arbeidslivet. Dem er det lite bekymring for i denne debatten. Jeg håper noen kan ta debatten til et høyere og viktigere nivå enn både jeg og gutteklubben klarer.

Her skulle jeg ønske at jeg kunne komme med en oppløftende og positiv konklusjon, men etter å ha vært nedi kaninhullet i et par uker for å gjøre research, har jeg havnet i en apatisk tilstand. Tidvis fordi jeg hele tiden må minne meg selv på at «ikke alle menn», og tidvis fordi virkelighetsoppfatningene til disse tre vise mennene er så utrolig langt unna min egen, her jeg sitter som singel kvinne som innimellom også kunne ønske meg en ålreit mann å tilbringe tid med.

Det har aldri vært mannens yrke eller inntekt som har stått i veien for min interesse, fisk i vei for min del! Men for å gjengi upresist noe psykolog Sissel Gran sa en gang: Man må finne noen som er interessert i den andre personens følelsesliv.

Og til og med helt på bunnen av kaninhullet holder jeg fast i håpet om at dette gjelder for stort sett alle mennesker.

God sjekking!

Kronikken ble først publisert i tidsskriftet Fett.