Det kan virke som stortingspolitikerne i Norge står høyere enn loven

Men jeg opprettholder denne førstelinja. Fordi det opprører meg, mangelen på konsekvenser for A-teamets i regjeringskvartalets høyborg, umoralske, ukritiske og lovstridige adferd.

Jeg er sikker på at de fleste ikke har korttidsminne eller glemmer. Fordi nå blir det vel «tøysat» der oppe i regjeringskvartalet.

– Jeg har ikke noe godt svar på det. Det eneste jeg kan si er at jeg ikke skulle ha gjort det, sier Kjell Ingolf Robstad. Det er helt sant. Og Kjerkol bør tenke det samme og ikke få lov til å ta gjenvalg. – «Det æ lov til å gråt no». Det er det for oss vanlige også. Studenter, vikarer og håpefulle.

Fine Sandra Borch, elsker at du står opp for bønder og regionale ulikheter. Men når du først plagierer, eller «fusker» som vi sier på godt norsk, er du ikke den rette person til å lede. Det er et stort tillitsbrudd. Du tok også konsekvensene av fusket. Men ved siden av Sandra, har vi også; Moxnes, Borten Moe, Huitfeldt, Trettebergstuen, Tajik, Ropstad.

At mange av disse kjente og mindre kjente politisk valgte politikere som stadig er stortingsrepresentanter, er kritikkverdig. Et verv man ikke kan trekke seg fra. Men når du er en folkevalgt person som går til valg basert på tillit som det fundamentale prinsipp, og tilliten gang på gang brytes uten konsekvenser, da blir jeg opprørt som borger og velger.

Hvorfor finnes det ikke mulighet til å søke avskjed i nåde fra Stortinget?

Når du som folkevalgt ikke oppfører deg som du vil at «folket» skal oppføre seg, bør det kunne gis avskjed, og den makten du sitter på, forvaltes videre av andre. Utnytter eller bruker du velgernes tillit til å gagne deg selv, bør du gå av selv som stortingsrepresentant.

Fusk og juks er det samme. Lovgivningen sier at blir du tatt for fusk på eksamen, BA eller masteroppgaven blir man utestengt opptil 1 år og får standpunkt-karakterene annullert. Det kan virke som stortingspolitikerne i Norge står høyere enn loven. I århundrer kjempet menneskeheten mot urettferdighet og kjempet for å etablere et rettssystem som ville straffe dem som begikk forbrytelser. Uavhengig av status eller stilling. Hvis politikere og regjeringsledere nå kan slippe unna med juks, hva var poenget med den kampen? Og mer enn det, hvilket budskap gir vi de nye og kommende generasjonene?

Ved tyveri: Terskelen for å si opp en ansatt i Norge ligger svært høyt. Et lite «boss-nask» er ikke tilstrekkelig for å si opp eller avskjedige en ansatt. Den norske arbeidsmiljøloven står så solid, at det skal relativt sterkt graverende ting til før du blir avskjediget. Også våre folkevalgte i marmor-palasset i hovedstaden ser vi beskyttes ved tillitsbrudd gang på gang.

Bør ikke tillitsbrudd ha konsekvenser?

Alle mennesker kan gjøre feil. Absolutt. Mye er og bør være tilgivelig. Men reglene og de prinsipielle verdiene som våre egne folkevalgte har satt opp for folket, bør selvsagt også gjelde for dem. Et tillitsbrudd blant våre folkevalgte bør få større konsekvenser enn kun endret arbeidsplass eller som vi har sett, opprykk til en bedre stilling. Og særlig fordi stortingsrepresentantene bør sette en standard for «oss» andre dødelige.

Det store spørsmålet i denne saken er vel likevel, hvorfor dere gjorde det?

Ønsker du som politiker å bygge opp tillit på ny: aksepter situasjonen og gi stafettpinnen videre. Korrupsjon er et skremmende ord, og ikke et ord jeg vil knytte til våre folkevalgte. I Norge er vi langt på vei forskånet for slikt. Men nylig hadde vi et tilfelle av nepotisme blant statsråder, det medførte avskjed. Slik bør det være.

Meningen med innlegget er ikke å henge ut enkeltmennesker. Men dere har valgt en posisjon i samfunnet som representanter for folket. Det er krevende. For første bud må være dere folkevalgte, rettskaffenhet i egen atferd som gode eksempler for resten av befolkningen. Svikter man dette, bør man fratre.

Med ønske om en fin dag – og en endring til det bedre!

Innlegget er forkortet. Red.