Det Kamala Harris ikke snakker om

– Klima har blitt stuet bort som en liten og sær sak, sier Henrik Heldahl, kommentator i amerikanskpolitikk.no.

Med bare uker igjen til USAs presidentvalg er det dødt løp mellom Kamala Harris og Donald Trump.

Begge kjemper nå om vippevelgerne med lovnader knyttet til innvandring, kriminalitet, økonomi og helse.

Men i en sluttspurt i skyggen av to ødeleggende orkaner, styrket av global oppvarming, blir ett tema knapt nevnt: klima.

Trump er klar på at klima ikke er noe han prioriterer høyt (mer om dette straks).

Men Harris har gjennom flere år jobbet med klima, og har resultater å vise til.

I denne presidentkampanjen har pipen fått en annen lyd, eller rettere sagt, mangel på lyd.

– Jeg har lagt merke til at hun ikke vektlegger klima så mye på sine valgmøter, sier professor Guri Bang ved NMBU, ekspert på amerikansk klimapolitikk.

I sin tale til demokratenes landsmøte, nevnte Harris klima én gang:

«(...) frihetene til å puste ren luft og drikke rent vann og leve fri fra forurensningen som driver klimakrisen».

Under debatten med Trump skrøt hun av at USA har blitt verdens største oljeprodusent, og gikk tilbake på tidligere motstand mot fracking.

Dette er en klar strategi, tror eksperter.

Kulturkrig og splittelse

– Klima har blitt en del av identitetspolitikken, sier Bang.

Splittelsen mellom partiene startet på nittitallet og har bare vokst, forklarer hun.

I dag mener 12 prosent av republikanere og de som lener den veien, at klima bør være en topp-prioritet for presidenten og kongressen, ifølge målinger fra Pew. På demokratisk side er det 59 prosent.

I år er klima i tillegg lavere på prioriteringslista blant alle velgere, ifølge flere undersøkelser. Dermed har Harris lite å vinne på å snakke høyt om klimakrisen, mener Heldahl.

– Det er ikke en stor sak for svingvelgere. Det er en stor sak for mange unge og høyt utdannet demokratiske velgere, og de stemmer jo på Kamala Harris uansett, sier Heldahl.

– Er dette en strategi?

– Ja, hun ønsker å fremstå som så moderat og lite omstridt som mulig. En kandidat som snakker om kjernesakene som er viktig for flest mulige velgere. Økonomi er nummer én, men også innvandring, kriminalitet og abort.

Harris kan også tape på at det blir for mye fokus på klima, mener Heldahl.

– Da blir det veldig enkelt for Trump. Da kan han legge frem masse retorikk om energiproduksjonen fra fossile kilder som er populært i USA, og tegne en karikatur av Harris som en venstrevridd aktivist.

Guri Bang mener Harris snakker om klimapolitikk på en ny måte som er sterkt knyttet til en av hennes og Bidens største politiske seiere.

Vil heller snakke om «gulroten»

Som visepresident avga Harris den avgjørende stemmen så den enorme klimalovpakka Inflation Reducation Act (IRA) fikk flertall i senatet.

IRA er den største investeringen i klimatiltak i USAs historie. Innen 2030 kan dette kutte utslipp med rundt 40 prosent sammenlignet med 2005, viser flere beregninger.

– Hun vil heller snakke om det enn den mer tradisjonelle klimaretorikken om klimakutt, reguleringer og karbonskatt, som ikke er like populært i befolkningen. Hun velger heller å fremheve de positive effektene av den strategien, med masse gulrot til nye investeringer i grønn omstilling, nye arbeidsplasser og grønn industripolitikk, sier Bang.

IRA har ført til større investeringer i republikanske delstater enn i demokratiske, legger Henrik Heldahl til.

Nesten 78 prosent har så langt blitt bevilget til republikanske områder, ifølge en analyse publisert av CNN i sommer.

– Så det er ikke en sak som bare er bra for demokratiske velgere, forklarer Heldahl.

Støtten til solkraft og vindkraft er høy blant amerikanere, ifølge Pew. Men det har falt siden 2020. Sammen med det generelle engasjementet i befolkningen.

Oppvarming, ekstremvær, tørke, skogbranner og andre klimapåvirkede ødeleggelser fortsetter imidlertid uavhengig av folks nivå av engasjement.

For de som er opptatt av å kutte utslipp og bremse de mest alvorlige konsekvensene av klimaendringene, er valget uansett klart, tror eksperter.

Alternativet går nemlig i helt motsatt retning.

«Drill, baby, drill!» og klimabløff

Donald Trump har kalt klimaendringer en bløff. Han vil stoppe pengene som ikke ennå er brukt på IRA, som han kaller «Green New Scam». Og han vil nok en gang trekke USA, verdens nest største utslipper, ut av Parisavtalen.

Han lover også «Drill, baby, drill!» på dag én. Med andre ord: mer fossil energi, raskt.

Ifølge en analyse fra Carbon Brief, kan fire nye år med Trumps politikk gi fire milliarder tonn ekstra utslipp innen 2030, sammenlignet med Bidens planer.

Det tilsvarer ett år med utslipp fra de 140 landene i verden som slipper ut minst, ifølge analysen.

– Trump sitt standpunkt er at USA ikke skal gjøre noe som helst som bekjemper klimaendringene, med mindre det er lønnsomt. Så han ønsker ingen satsing på det, sier Heldahl.

Han tror likevel ikke det bli lett å fjerne hele IRA, nettopp fordi mye penger går til republikanske stater.

– Det vil være upopulært å gå tilbake på det nå.

Flere klimaorganisasjoner har så langt stilt seg bak Harris i valgkampen.

– Det beste vi kan gjøre for klimaet er å sørge for at Harris vinner, sier Jack Pratt, politisk direktør i Environmental Defense Fund Action til nettstedet Semafor.

EDF og andre klimagrupper har brukt 50 millioner dollar på reklamer for Harris i vippestater. De tre første reklamene inneholdt heller ikke ordene «klimaendringer» eller «global oppvarming», ifølge Axios.