Det ingen forteller deg om kosmetiske operasjoner

Elli Rhiannon Müller Osborne som Celina Isabelle i NRK-serien «Rekviem for Selina». Karakteren er delvis basert på influenser Sophie Elise. Foto: Torbjørn Sundal Holen, Anti/NRK

Mange betaler en langt høyere pris enn de ventet.

NRKs serie «Rekviem for Selina» har satt søkelys på kosmetisk kirurgi og aktualiserer en nødvendig debatt. For mens private klinikker tilbyr stadig flere inngrep og markedsfører dem aggressivt, snakkes det lite om risikoene. Kroniske smerter, nerveskader og langvarige plager nevnes sjelden – selv om mange betaler en langt høyere pris enn de ventet.

Som vi nylig kunne lese en kronikk om i Aftenposten, har skjønnhetsindustrien oppfunnet «diagnoser» vi knapt visste eksisterte – som «hamsterkinn» og «grevinneheng» – og de selger kirurgi som løsningen.

En sårbar pasientgruppe

Det er ikke tilfeldig hvem som velger kosmetiske operasjoner.

Forskning viser at angst, depresjon og spiseforstyrrelser er vanligere blant dem som gjennomgår slike operasjoner.

Samtidig vet vi at psykiske lidelser øker risikoen for kroniske smerter i etterkant av en operasjon. Likevel er det sjelden at pasientene får den type informasjon før inngrep. Spørsmålet blir da om disse får reell hjelp, eller om industrien bidrar til å forverre et underliggende problem.

Den skjulte risikoen

Det som sjelden diskuteres, hverken i mediene eller utad fra privatklinikkene, er risikoen ved slike inngrep.

Visste du at sannsynligheten for kroniske smerter etter brystforstørrelse ligger på mellom 20 og 30 prosent? Det betyr at omtrent én av fire kvinner som forstørrer brystene, får smerter i og rundt brystene i måneder og år etter operasjonen.

En dansk studie viste at tre av fire kvinner opplevde endret følsomhet på brystene, noe de fleste var plaget av daglig. Dette kan ha konsekvenser for både amming og seksualliv.

Også andre kosmetiske operasjoner innebærer risiko. I vår studie rapporterte 35 prosent kroniske smerter etter intimkirurgi, mens 13 prosent opplevde kroniske smerter etter kosmetiske inngrep i ansiktet.

Fra privatkunde til offentlig pasient

Tre av fire personer med kroniske smerter etter kosmetiske inngrep hadde oppsøkt behandling for smertene. Dette tyder på at smertene har fått konsekvenser både for hvordan de fungerer i hverdagen og for generell livskvalitet.

Risikoen for kroniske smerter var fire ganger høyere hos dem som hadde gjennomført mer enn ett inngrep. Samtidig viser en ny norsk studie at åtte av ti kvinner som hadde gjort ett inngrep, svarte at det var sannsynlig at de ville gjennomføre flere.

Mange havner i en ond sirkel: Ett inngrep leder ofte til et nytt. Jakten på perfeksjon stopper sjelden ved én operasjon – i stedet trekkes tankene mot hva som kan fikses neste gang. Mens risikoen for senskader øker med hvert eneste inngrep.

Kosmetisk kirurgi er blitt en milliardindustri. Klinikkene tjener godt – men når bivirkningene vedvarer, er det fastleger og det offentlige helsevesenet som må rydde opp. Skal fellesskapet virkelig betale for behandlinger som i utgangspunktet ikke er medisinsk nødvendige?

Myndighetene må stille krav

Et forslag om en høyere aldersgrense for kosmetiske inngrep er et skritt i riktig retning. I tillegg bør det etableres kvalitetsregistre med krav om registrering av alle inngrep og systematisk oppfølging av pasientene.

Vi vet at antall klinikker og inngrep har økt drastisk, men ingen har oversikt over hverken volum, type inngrep eller langtidsresultater. Det er uholdbart.

Helsemyndighetene må også sikre at kvalitetssikret informasjon blir lettere tilgjengelig. For hvor kan man egentlig finne slik informasjon? Søker du på Google, finner du stort sett influensere som glorifiserer kosmetiske inngrep, og privatklinikker som selger dem.

Bransjen må ansvarliggjøres

Klinikkene må pålegges å gi ærlig informasjon om bivirkninger og senskader, slik at pasientene forstår konsekvensene av sine valg. Videre bør psykologisk kartlegging være en standardprosedyre før inngrep.

Pasienter med høye scorer på angst, depresjon eller andre psykiske plager bør informeres om at de har en betydelig høyere risiko for senskader, og eventuelt frarådes operasjon.

Mange kan tilskrive misnøye med egen kropp til underliggende psykiske utfordringer, og kosmetisk kirurgi kan dermed fremstå som en «løsning». Men forskning viser at kirurgi sjelden gir varig forbedring, og i mange tilfeller forverrer inngrep psykiske plager. Likevel får pasientene sjelden denne informasjonen før inngrepet.

Informerte valg og en ny normal

Dette betyr ikke at kosmetisk kirurgi aldri kan være nyttig eller riktig for noen, og jeg er ikke personlig dømmende hverken til dem som velger dette, eller dem som utfører arbeidet. Selv om studier ikke viser langvarig effekt på livskvalitet på gruppenivå, kan det finnes positive effekter på individnivå.

Men det er risikabelt at både unge og eldre utsettes for en kraftig markedsføring av optimalisering av utseende. Det skaper en urealistisk skjønnhetsstandard som gjør oss stadig mer misfornøyde med oss selv. I dette presset bør vi ha muligheten til å ta informerte valg og fullt ut forstå risikoen vi utsetter oss for.