Det ikke opp til majoriteten å avgjøre når minoriteten har det bra nok

Selv om det kanskje for noen kan virke som at alle er likestilte og likeverdige i Norge, sett fra et majoritetsperspektiv, er det ikke opp til majoriteten å avgjøre når minoriteten har det bra nok.

En kronologisk oversikt over rettigheter som er vunnet, er vel og bra. Likevel er dessverre lista over kamper som fremdeles kjempes fortsatt lenger.

Ingen liker å fremstilles som en utsatt, undertrykt minoritet. Det er mye lettere å sette fokus på mangfold, ta på glitter i fjeset, og feire alle seirene med Ingrid.

Men Pride er, også på Sørlandet, glitter som dekker blåmerker, og feiring av at alle kan være den de er, og elske den de elsker, med ekstra glede – fordi de fleste som er med på markeringen vet hvilket dypt alvor som finnes i det motsatte.

Holdningsundersøkelsen til LHBTIQ-personer fra Bufdir, som ble publisert i 2023, viser at det er særlig på Sørlandet det er negative holdninger til mennesker som bryter normer for kjønn og seksualitet.

For eksempel grøsser hver tiende sørlending ved tanken på homofile menn.

22.1 prosent av sørlendinger ville føle det ukomfortabelt å ha en transperson som statsminister. 31.1 prosent av sørlendinger ville stille seg negative til å ha et barn som er trans.

Rapporten «Dårligere levekår blant ikke-heterofile» fra SSB i 2022, sier for eksempel at

Det er små forskjeller i andelene som oppgir at de har dårlig helse i de ulike aldersgruppene blant heterofile, der andelene ligger fra 8 til 10 prosent i alle aldersgruppene. Blant ikke-heterofile er det derimot større variasjon mellom aldersgruppene, og det er de yngste som oftest opplever helsen sin som dårlig, hele 26 prosent i gruppen 18-24 år.

Når tallene er som de er, må vi som samfunn, og som by, ta oss tid til å lytte til minoriteten.

Selv om vi skulle ønske at det bare var en uke med feiring og fest i slutten av august, må det være alvor og protest også.

For selv om det er lov å inngå likekjønnet ekteskap, er det fortsatt litt å protestere mot, når hver tiende sørlending grøsser av tanken på det.

Selv om likekjønnede par har fått adopsjonsprøvingsrett, er det fortsatt litt å protestere mot, når barna som blir adoptert er mer utsatt for å oppleve dårlig helse i fremtiden dersom de er skeive, enn om de er heterofile.

Og selv om rettigheter kan se så rettferdige ut på papiret, er det fortsatt veldig alvorlig at 31.1 prosent av sørlendinger ville vært negative til å ha et barn som kom ut som trans.

Transpersoner kommer dårligst ut i alle statistikker.

Selv om transpersoner ikke lenger blir tvunget til sterilisering for å endre juridisk kjønn, slik de ble frem til 2016, kan verken den offentlige debatten, eller mangelen på tilgang til riktig behandling, sies å være kamper som er vunnet.

Skeive Sørlandsdager er viktige. Ikke bare for minoriteten som krever sin plass.

De er viktige for majoriteten.

Det å gi plass, er viktig for å holde flyten i fremgangen vi liker å liste opp.

Vi ønsker både Ingrid og alle andre velkommen til fest, og kanskje til kunnskapsløft om årsakene til at det fortsatt er nødvendig med protest.