Det er viktig å komme til bunns i om dagligvarekjedenes prisjakt fører til at forbrukere betaler mer enn de skal

AFTENBLADET MENER: Det er viktig å komme til bunns i om dagligvarekjedenes prisjakt fører til at forbrukere betaler mer enn de skal.

Betaler vi forbrukere mer enn vi skal for varene i butikkene på grunn av prissamarbeid mellom kjedene? Foto: Rodrigo Freitas / NTB

Konkurransetilsynet har ilagt totalt 4,9 milliarder i gebyrer til Coop, Norgesgruppen og Rema.

Bøtene handler om det såkalte prisjeger-systemet, der de ulike dagligvarekjedene, ifølge Konkurransetilsynet, har fått prisene fra sine konkurrenter sendt direkte inn til sine forretningssystemer. Da har de raskt kunne tilpasse sine egne priser i butikkene.

«I praksis har samarbeidet betydd omfattende deling av prisinformasjon, og begrenset konkurransen på en måte dagligvarekjedene ikke kunne ha fått til uten en avtale seg imellom,» sa konkurransedirektør Tina Søreide under en pressekonferanse.

Denne saken var i utgangspunktet mye mer alvorlig og det var varslet i 2020 at gebyrene kunne bli på så mye som 21 milliarder kroner. Dette ble redusert etter at dagligvarekjedene endret praksisen noe.

Mellom 2011 og i hvert fall fram til 2018 eksisterte det en skriftlig avtale mellom dagligvarekjedene, som tilsynet mener kan ha lagt til rette for pris-koordinering som kan ha gitt høyere priser til forbrukere.

«Dokumenter i saken viser at partene utvidet tilgangen til prisinnhenting til tross for at de forstod, eller ble gjort oppmerksomme på, at samarbeidet kunne skade priskonkurransen i dagligvaremarkedet,» sa prosjektleder Astrid Pleym Løseth.

Dette er ikke bare ulovlig, men det svekker også konkurransen mellom kjedene, sier Konkurransetilsynet.

Dagligvarekjedene sjekker fortsatt hverandres priser kontinuerlig. Og tilsynet mener dette kan ha konkurransebegrensende virkning.

Konkurransebegrensning er et begrep i konkurranseloven som forbyr avtaler mellom foretak og enhver form for samordnet opptreden som har til hensikt å hindre, innskrenke eller vri konkurransen i markedet.

Dersom det har foregått samarbeid mellom kjedene, betyr det at forbrukerne har betalt for mye for dagligvarer i norske butikker over tid. Det er alvorlig.

Dagligvarekjedene sier at de stiller seg uforstående til vedtaket, og at de vil anke. De mener det er nødvendig å sjekke prisene i markedet, og at bransjeavtalen og prisjegerne har styrket konkurransen, ikke svekket den.

Dagligvarekjedene sa onsdag at de vil forfølge saken videre i rettssystemet.

Politikerne har i årevis snakket om den svake konkurransen i dagligvaremarkedet, uten at det har blitt gjort noe stort med det. Det blir derfor interessant å se hvordan denne saken utspiller seg i rettssystemet.