Det er veldig viktig å snakke om sløseri, men...

KOMMENTAR: Det blir ikke mindre sløsing av å være populistisk.

Rødts Mímir Kristjánsson vil at ventresiden, og ikke bare høyresiden, skal snakke om sløsing. Foto: Heiko Junge / NTB

«Hittil har kritikken av sløseri i Norge kommet fra høyresiden, men det blir det slutt på nå,» sa Rødts Mímir Kristjánsson på Politisk kvarter i NRK onsdag morgen.

Kristjánsson stilte også i VG med en motorsag utenfor Stortinget for å illustrere dette.

«Staten er både ufattelig rik og usannsynlig fattig på en og samme tid. Der er vi enig med høyresiden, på at det er for mye sløsing i offentlig sektor,» sa han.

Rødt vil kutte i lederlønninger, drift og investeringer, konsulentbruk, kutt i OL (som Norge ikke engang skal arrangere). Og Rødts kutt skal i motsetning til høyresiden ikke havne tilbake i lommeboken til folk i form av skattekutt. De vil heller bruke pengene på mer velferd.

Bølge av sløsing

Det går for tiden en politisk bølge over landet som handler om sløsing. Are Søberg, mest kjent for Facebook-profilen «Sløseriombudsmannen», har 149.000 følgere og skaper stor offentlig debatt.

I boken Landet som ble for rikt satte Martin Bech Holte innsparing på agendaen.

I august kom en film fra skitrener og influenser Sindre Wiig Nordby på sosiale medier om offentlig sløsing. I denne filmen ble blant andre Kristjánsson intervjuet, til og med i et boblebad, så helt fraværende har ikke Rødt vært.

I valgkampen i fjor var det Frp som snakket mest om sløsing.

«Det er på tide å stanse sløsingen på bistand, innvandring, byråkrati og subsidier til ulønnsomme næringer. Vi skal prioritere det viktigste først,» var budskapet.

Enige om sløsing?

Det er selvsagt bra at både høyre- og venstresiden er opptatt av at offentlige penger ikke skal sløses bort, når den store diskusjonen rundt budsjetter her i landet handler om at vi må prioritere hardere.

Men er partiene enige om hva sløsing er, eller handler det, som nestleder i Høyre Henrik Asheim pekte på i Politisk kvarter, mest om politiske prioriteringer?

Når Rødt mener at det er høyrepolitikk som er sløsing, og høyresiden mener at det er Rødt-politikk som er sløsing, hvor langt er vi da?

Rødt vil «kvitte seg med det som er ulønnsomt og unyttig». Men hva som er unyttig er vel et definisjonsspørsmål. Det er ikke nødvendigvis sløsing bare fordi man er politisk motstander av noe.

Tog og tunnel

Kristjánsson sa til NRK at det beste eksempelet på høyresidens sløsing er Solberg-regjeringens jernbanereform. Jernbanen i Norge ble splittet opp i en rekke selskaper. Mange steder, blant annet på Sørlandsbanen, har det ført til en rekke innstillinger og forsinkelser. Mange vil si fullstendig kaos.

At penger har blitt sløst bort på dette, og at dette har vist seg å være samfunnsmessig ulønnsomt er det ingen tvil om, selv om Høyre ennå mener det er en god idé. Se bare til Storbritannia, der de nå holder på å renasjonalisere jernbanen.

Rødt vil kutte investeringer i Bodø flyplass, som de har definert som sløsing. Men de vil samtidig fortsette investeringene i Stad skipstunnel.

Stad skipstunnel er en 1,7 km lang skipstunnel med foreløpig pris på 8,6 milliarder kroner, for at skipstrafikken kan gå gjennom tunnel heller enn området som kan være værutsatt. Rødt mener dette handler om sikkerhet langs kysten, og at det derfor ikke er sløsing.

Mange vil mene at dette er sløsing, inkludert «Sløseriombudsmannen». Rødts budsjettpartner Ap har sagt, senest onsdag, at dette blir for dyrt (et litt mindre populistisk uttrykk for sløsing).

Sløsing?

Når vi har så mye penger som vi har, er det lett å legge mer og mer oljepenger på budsjettene. Politikerne har derfor de siste 15 årene blitt dårligere og dårligere å prioritere, og det virker som det er vanskeligere å holde styr på hva man bruker penger på.

Men er det mangel på prioriteringer, eller er det sløsing? Og er det rett og slett snakk om ulike meninger om hva vi skal bruke penger på som samfunn, altså ideologi?

Skal vi bruke mer penger på velferd, eller skal vi bruke mer penger på skattelette? Er det viktig å bruke penger på kunst og kultur, eller ikke? Er bistand sløsing, eller er det helt nødvendig?

Skal vi bruke 58 milliarder kroner på subsidier til svært usikre havvindprosjekter, eller skal vi bruke disse pengene på for eksempel bedre kommuneøkonomi? Er dette virkelig omstilling, eller er det bare sløsing med statens penger?

Er det viktigere med politiske prestisjeprosjekter, som et regjeringkvartal til flere titalls milliarder, enn med tiltak som sørger for at vanlige folk har en god økonomi?

Musk og motorsag

Det er veldig viktig med en debatt om bruk og misbruk av offentlige penger, der det i dag er uttallige eksempler på at ting har gått over styr og at penger blir kastet ut på håpløse prosjekter.

I USA var det Elon Musk som dro frem motorsagen da han skulle gå løs på offentlig sløsing for president Donald Trump i fjor.

DOGE, «departementet» for regjeringens effektivitet, mente at de hadde spart rundt 160 milliarder dollar på kuttene sine. Men forskere og økonomer mener at de samme kuttene kostet de amerikanske skattebetalerne 135 milliarder kroner i fjor.

Det viser at det er er viktig å ha en plan og en overordnet diskusjon om hva som skal kuttes og hva som skal prioriteres, til samfunnets beste.

Definisjon

Denne debatten bør tas på både høyre- og venstresiden. Men da er det viktig å definere og identifisere hva som egentlig er sløsing.

Ulike partier vil ha ulike meninger om hva som er sløsing, og hva som er verdt å bruke penger på. For eksempel om velferd skal drives av kun det offentlige eller om man skal la private også slippe til.

Politiske prioriteringer er ikke nødvendigvis sløsing, det er bare et uttrykk for ulik ideologi. Poenget må være å ikke lage saken om offentlig sløsing om til enda en debatt om politiske skillelinjer og ideologi.