Det er tøffere å diskutere med pasienter om sykmelding enn om vanedannende medisiner

Fastlegens rolle i sykmeldingsarbeidet er litt overvurdert. Dette tror jeg mange leger vil reagere på å høre, skriver Anders Danielsen Lie. Foto: Terje Bendiksby, NTB

Å gjøre fastlegene til «sykelønnspoliti» innenfor dagens ordning er ikke løsningen på Norges høye sykefravær.

Dette er et debattinnlegg. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

De fleste aktørene i sykelønnsdebatten har en eller annen forventning om at legene, og spesielt fastlegene, skal være de som bestemmer om folk har rett på sykepenger eller ikke.

Nina Melsom, direktør for arbeidsliv i Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO), sa til Dagens Næringsliv 24. september at hun mener det er et «samfunnsproblem at fastleger er for slepphendte med å skrive ut sykmeldinger».

De må bli bedre portvoktere, erklærte hun og gjentok denne formaningen i Dagsnytt 18 25. september.

Å gjøre fastlegene til «sykelønnspoliti» innenfor dagens ordning er ikke løsningen på Norges høye sykefravær. Det store problemet med legens såkalte «portvokterrolle» i sykmeldingsordningen er at finansieringssystemet til fastlegene på ingen måte tilrettelegger for en slik rolle, snarere tvert imot.

Liten tid og stor administrativ byrde

Fastlegene taper penger på å prøve å snakke pasienter ut av 100 prosent sykelønn i en situasjon hvor de allerede har for liten tid til pasientene og for stor administrativ byrde.

Unge fastleger er også presset økonomisk fordi de ofte har høye lån, små barn og er nødt til å drive en lønnsom praksis.

Ganske fersk forskning viser dessuten at slike forhandlinger med pasienten også har en negativ effekt på lege-pasientforholdet.

Min erfaring er at det er tøffere å diskutere med pasienter om sykmelding enn om vanedannende medisiner.

Dessuten er sykmelding bare delvis en medisinsk vurdering. Det er hovedsakelig en vurdering av hvor mye arbeidsevnen er nedsatt på grunn av sykdom.

Fastlegene vet ofte lite om hva pasientene egentlig gjør på jobben, og derfor vet de heller ikke alltid så mye om hvordan akkurat disse symptomene, eller denne sykdommen, reduserer pasientens arbeidsevne.

I sum gjør dette at fastlegens rolle i sykmeldingsarbeidet er litt overvurdert, og dette tror jeg mange leger vil reagere på å høre.

Men realiteten er at pasienter som vil ha 100 prosent sykelønn, pleier å få det – også når de ikke burde hatt det.

Basert på egenrapportering

Man må huske at dette er et veldig tillitsbasert system. Pasienter kommer med smerter, plager og symptomer – ikke med diagnosekoder. Vi har ikke tester som bekrefter eller avkrefter at noen har vondt. Vi må ta pasientens ord for god fisk. En stor andel av sykmeldingsårsakene er basert på pasientens egenrapportering.

Jeg tror absolutt legene kan spille en viktig rolle i sykmeldingsarbeidet, og gode fastleger med gode relasjoner til pasientene sine kan klare kunststykket å argumentere for mer bruk av graderte sykmeldinger.

Men har de gode nok rammer for det?

Jeg ser ikke helt hvordan man skal lage brukbare takster for fastleger som honorerer det å unngå å skrive sykmelding, når det er det beste tiltaket for pasienten.

I dag er cirka 80 prosent av fastlegene selvstendig næringsdrivende. Jeg tror at flere kommunalt ansatte fastleger vil være i bedre posisjon til å bruke tid på vanskelig sykmeldingsarbeid, fordi de slipper å la bedriftsøkonomiske bekymringer påvirke faglige vurderinger.

En kortere versjon av teksten ble først publisert på Anders Danielsen Lies Facebook-side.