Det er palestinernes akademiske frihet som er truet

Dette er et debattinnlegg. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Kristin Clemet, leder i Civita, og kommentator Frank Rossavik gjør det enkelt for seg selv når de skriver hver sin tekst om akademisk boikott av Israel i Aftenposten. Det er enkelt å være prinsipielt for akademisk frihet, og mot boikott. Går man inn i den konkrete situasjonen blir det mer krevende.

Det er veldokumentert at israelske utdanningsinstitusjoner medvirker til den ulovlige okkupasjonen av Palestina og til det «plausible» folkemordet på Gaza. Det gjør det vanskelig å opprettholde samarbeid uten risiko for at praksisen strider med grunnleggende etiske retningslinjer, noe som er både «nødvendig og relevant» for universiteter å ta stilling til.

I noen tilfeller kan det være viktig med samarbeid for å støtte utsatte akademikere. Men her er den utsatte en tredjepart og israelske universiteter aktiv bidragsyter. Det er palestinernes akademiske frihet som først og fremst er truet.

Hvis fortsatt samarbeid med israelske institusjoner er mer effektivt, hvor er resultatene? Okkupasjonens brutalitet tvinger oss til å tenke nytt. Boikotten er i dette tilfellet klart avgrenset og definert. Universiteter og debattanter må ta saken på alvor, og vurdere den faktiske situasjonen. Palestinske kolleger har bedt om dette i 20 år. De fortjener en reell debatt.

Selma Bratberg

Leder i SAIH – Studentene og akademikernes internasjonale hjelpefond