Det er litt trist

Johannes Høsflot Klæbo (fra venstre) sammen med Martin Løwstrøm Nyenget, Harald Østberg Amundsen og Simen Hegstad Krüger under mandagens pressekonferanse. Foto: Kim Nygård

KOMMENTAR: VM har utviklet seg slik at den aller største stjernen spiller oppvarmingsrolle midtveis i mesterskapet.

LERKENDAL: Astrid Øyre Slind, Therese Johaug og Heidi Weng fikk fri.

Bare Silje Theodorsen, som ikke gikk søndagens skiathlon, stilte opp på det norske kvinnelandslagets pressekonferanse mandag morgen.

Det var forståelig.

Silje Theodorsen sammen med landslagstrener Sjur Ole Svarstad. Foto: Kim Nygård

Under ett døgn tidligere hadde den norske trioen spilt hovedroller i et av de største idrettsdramaene på trøndersk jord noen gang.

Slind misset i skibyttet. Weng ble felt av svenske Jonna Sundling. Johaug tapte spurten mot Ebba Andersson.

Det var følelser, det var rivalisering og det var nerve.

I sum var det fantastisk underholdning.

Det var dem vel unt å få fri denne mandagsmorgenen.

Men så til hovedpoenget: Skidramaet i Granåsen søndag ettermiddag handlet ikke bare om Norge.

Skiathlonen var så fascinerende, så magnetisk på de tusenvis av tilskuerne som trosset regnværet i Granåsen, for de hundretusener av TV-seere både i Norge og Sverige, at det egentlig bare var å telle ned til det som venter.

Tirsdag klokken 15.30 skal kvinnene i aksjon igjen. Ti kilometer klassisk, der både Johaug og Slind får mulighet til å revansjere seg. Mot svensker som Karlsson og Andersson.

Det er helt åpent hvem som skal gå til topps, hvilken nasjon som vil stå øverst på Torvet under premieutdelingen.

Men før dette skal mesterskapets største stjerne i aksjon, på jakt etter sitt tredje VM-gull på hjemmebane.

Johannes Høsflot Klæbo møtte pressen på Lerkendal mandag morgen. Foto: Kim Nygård

Johannes Høsflot Klæbo har gjort alt rett så langt. Utilnærmelig i sprinten. Suveren da lørdagens skiathlon skulle avgjøres.

Lørdag vant han foran tre nordmenn.

I Iivo Niskanens sykdomsfravær er fire av de fem norske som stiller til start også de største favorittene på tirsdagens 10-kilometer. Tittelforsvarer Simen Hegstad Krüger er outsider.

På et vis er det litt trist. Jeg får følelsen av at noe mangler. En Cologna, en Hellner, en Teichmann, en Manificat.

– Man savner jo selvfølgelig… Man vet jo at slik som i morgen hadde Iivo på en bra dag vært oppi der. Og så er det jo slik at, selv om Sverige nå har begynt å få opp noen, så er det ikke godt nok ennå, dessverre, sier Klæbo.

Johannes Høsflot Klæbo går for sitt tredje VM-gull på hjemmebane på tirsdagens tikilometer. Foto: Kim Nygård

Kontrasten i oppbyggingen til tirsdagens to ti-kilometere gir et godt bilde på situasjonen i internasjonalt langrenn i dag.

Kvinnelangrenn har typene. En svensk superstjerne i Karlsson, den sindige oppdalsveteranen Slind, sprintfenomenet Sundling, mystiske Kristine Stavås Skistad, den distré Weng som du aldri vet hva kan finne på, skidronningen Johaug og Andersson, som lørdag gikk først over mål og forsvarte skiathlon-gullet fra Planica.

I tillegg kommer den sprudlende amerikanske Jessie Diggins, som når som helst kan kile seg inn i den norsk-svenske kampen. Mangfoldet understrekes av typer som tyske Victoria Carl, finske Kerttu Niskanen og Teresa Stadlober fra Østerrike.

Blant herrene er det mye flatere. Det er den perfekte trønderen Klæbo, som aldri gjør feil verken i eller utenfor løypa, mot utfordrerne fra resten av landet.

Og that’s it, nå som Finlands beste løper er slått ut.

Trener Eirik Myhr Nossum sammen med langrennssportens største stjerne Johannes Høsflot Klæbo. Foto: Kim Nygård

– Vi vil jo gjerne også ha enda tettere dueller, men fortsatt er jobben vår å prøve å avgjøre de duellene. Hvis vi ikke gjør det, så føler vi at vi har mislyktes, sier Norges suksesstrener Eirik Myhr Nossum.

Han har lyktes. Han gjør jobben sin så godt som bare det.

Problemet er bare at han og laget hans mangler konkurranse.

Og når det er kommet dit det er nå, så blir det også et problem for Norge.

Fordi det går utover interessen.

Adresseavisens kommentator Birger Løfaldli. Foto: Glen Musk

Derfor står vi, omtrent midtveis i VM, i en temmelig spesiell situasjon.

Og ja, det er egentlig helt merkelig å si det, men herrenes tikilometer, i utgangspunktet en gyser av en langrennsøvelse med en Byåsen-mann i favorittsjiktet, blir for oppvarming å regne.

For på tirsdag er det først og fremst kvinnerennet klokken 15.30 det handler om.

Delvis fordi Norge er så suverene i herrelangrenn.

Men mest, heldigvis, fordi bredden, dynamikken, typene og rivaliseringen er så sterk blant kvinnene.

Det siste skal langrennssporten være fryktelig glad for.