Det er kanskje passende å minne om hva Ukrainas befolkning tenker om fremtiden

Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj har vist oss hva lederskap er, skriver Kristin M. Bakke. Foto: Javad Parsa, NTB

Det er kanskje passende å minne om hva Ukrainas befolkning tenker om fremtiden.

Det har vært mange mørke dager i Ukraina de siste tre årene, men 28. februar 2025 stikker seg ut. I stedet for å diskutere mineralavtale og sikkerhetsgarantier, brukte president Donald Trump og visepresident J.D. Vance anledningen da president Volodymyr Zelenskyj besøkte Det hvite hus, til å prøve å ydmyke ham – til Kremls glede.

Dagen etter skrev avisen Kyiv Independent i en lederartikkel: «Det er på høy tid å si det rett ut: Amerikas ledelse har byttet side i krigen.» Tre dager senere våknet Ukraina opp til nyheten om at USA stanser all militærhjelp.

Vil ha en fred som kan vare

I motsetning til Trump, Vance og co. har Zelenskyj vist oss hva lederskap er – også på fredag. Etter å ha blitt kastet ut av Det hvite hus stilte han opp til intervju med den konservative TV-kanalen Fox News. Han understreket at hans jobb som demokratisk valgt president er å representere Ukrainas befolkning, som kjemper for livene, hjemmene og friheten sin.

De vil ha en fred som kan vare. Det ser ut til at vi er på vei tilbake til en tid der stormaktene deler verden inn i interessesfærer uten tanke på hva «vanlige folk» vil. Men det er vanlige folks liv som står på spill. Da er det kanskje passende å minne oss på hva Ukrainas befolkning tenker om fremtiden.

Takket være ukrainske forskningsinstitutter som Kyiv International Institute of Sociology (Kiis), har vi gode data på hva folk i Ukraina mener (i det minste de som bor i ikke-okkuperte områder). I samarbeid med KIIS har jeg, med kolleger i USA og Norge, gjort meningsmålinger i Ukraina i 2019, 2022 og 2024. Særlig tre ting er verdt å merke seg:

• Ukrainerne har lenge vært delt i synet på om landet deres bør rette seg mot Vesten eller Russland, men krigen har endret dette.
• Oppslutningen om å forhandle er vokst jo lenger krigen har vart, men en løsning som gir Russland kontroll over områdene de har okkupert siden 2022, vil ikke ha legitimitet.
• Ukrainerne har gjennom krigen hatt stor tro på vestlig støtte.

Vesten mot Russland?

Siden oppløsningen av Sovjetunionen har ukrainerne vært delt i spørsmålet om landet bør orientere seg mot Vesten eller Russland. De er blitt dratt i ulike retninger av politikere både innenlands og utenlands, ikke minst av Russlands president Vladimir Putin. Denne dragkampen handler om fremtiden, men også om fortiden – om hvordan man husker andre verdenskrig, Stalin og hungersnøden i 1932–1933.

Til tross for en god del sovjetnostalgi, er det mange i Ukraina som ikke vil ha fremtiden rettet mot Russland. Det er i hvert fall tilfelle etter en krig som har påvirket de aller fleste – enten ved at de selv er blitt skadet, har måttet flykte fra hjemmene sine, har mistet familie og venner eller har vært vitne til russiske angrep.

Uansett om det handler om folks generelle geopolitiske orientering, syn på allianser eller nøytralitet, har Putins krig fått flere ukrainere til å se mot Vesten.

Det var ikke flertall for Nato-medlemskap før krigen. Det er det absolutt nå. Denne vestlige orienteringen må ses i sammenheng med en voksende preferanse for demokrati (og Putin er ikke fan av demokrati, hverken i Ukraina eller hjemme), inkludert solid oppslutning om demokratiske verdier selv midt i en krig.

Så når Trump tilsynelatende er villig til å overgi Ukraina til Russlands interessesfære, er dette langt fra den fremtiden folk ønsker.

Gi opp territorium?

Hvis en ordentlig fredsforhandling kommer i gang, vil det bety kompromisser. Fra Russlands side er det uklart om de synes noe om det. For Ukraina er landets selvstendighet en rød linje.

Det er nå flere ukrainere enn i begynnelsen av krigen som støtter forhandlinger, men fremdeles et flertall, dog mindre enn i 2022, som vil fortsette å kjempe til landets territorielle integritet, inkludert Krim, er gjenvunnet og under Kyivs kontroll. Da vi i fjor spurte om folk var enige i utsagnet «Russland bør få kontrollere territoriene det har okkupert siden 2022», var 90 prosent uenige.

Det vil si at svært lite tyder på at en avtale som anerkjenner Russlands territoriale annekteringer, i hvert fall de siden 2022, vil ha legitimitet blant Ukrainas befolkning.

Tillit til vestlig støtte

Ukraina trenger vestlig støtte for å unngå russisk seier og for å kunne forhandle fra en sterk posisjon. De vil trenge støtte i form av sikkerhetsgarantier for å avskrekke fremtidige russiske angrep, hvis Russland i det hele tatt går med på en avtale. Det var jo dette Zelenskyj håpet på å diskutere i Det hvite hus. Og ja, Europa har gitt mer støtte til Ukraina enn USA, men USA er svært viktig.

Vi spurte folk i Ukraina hva de tenker om vestlig støtte. Optimismen var mindre i 2024 enn i 2022, men et flertall trodde fremdeles at støtten kom til å øke (19 prosent) eller forbli på samme nivå (35 prosent). En fjerdedel trodde at vestlig støtte ville fortsette på et lavere nivå. Kun 13 prosent mente det var usannsynlig at den ville opphøre.

Poenget er at ukrainerne gjennom denne krigen har hatt tillit til Vesten. Når dette «Vesten» nå ser ut til å rakne, hviler det et stort ansvar på Europa for å ta på seg en samlet, men realistisk lederrolle. Europeiske krisetoppmøter er i den forstand gode nyheter. I Ukraina er det mange liv som avhenger av oss, og ukrainerne har i tre år kjempet en krig der de har hatt tro på vår støtte.