Det er jo ikke slik at én gang kriminell, alltid kriminell

Før hadde vi flere offentlige program og tiltak som domfelte kunne benytte seg av, både under og i etterkant av soning. Nå har vi få igjen av disse.

Grunnet budsjettkutt blir program etter program i fengsel lagt ned og majoriteten av tiltakene i etterkant av løslatelse er basert på frivillig initiativ. De lokale forskjellene er med det store. Samtidig er det hvert år en kamp om å få den samme tildelingen i år som i fjor.

I etterkant av løslatelse er det kommunens ansvar å sørge for en god inkludering av den enkelte. I vår region har NAV Agder og NAV Kristiansand bestemt at det skal være et eget arbeidsrettet oppfølgingstiltak for domfelte. Tiltaket har sida opprettelsen i 2003 gått under navnet Ny Start og administreres av arbeids- og inkluderingsbedriften Varodd AS.

Tidligere eksisterte dette tiltaket i flere norske byer og var ment å bedre overgangen fra fengsel til samfunn. Nå finnes tilbudet bare i Kristiansand, med et begrenset antall plasser ved Varodd.

Den anerkjente kriminologen Fergus McNeill poengterer at en vellykket prosess bort fra kriminalitet kjennetegnes av en god sosial inkludering. En måte å oppnå dette på er gjennom arbeidsmarkedet.

Men for at arbeid skal hjelpe folk i prosessen bort fra kriminalitet, bør jobben og arbeidsoppgavene matche interessene, ferdighetene og de personlige egenskapene til den enkelte.

For å lykkes med det, trengs støtte fra noen som både kjenner målgruppa og markedet godt. Samtidig melder behovet seg for gode og inkluderende arbeidsgivere som ønsker å være med på å gi den enkelte en ny sjanse gjennom en ny start.

Det er jo ikke slik at én gang kriminell, alltid kriminell. Personer endres, slipes og modnes gjennom økt alder, miljø og læring. En person er ikke sitt lovbrudd. Det foreligger en rekke andre kvaliteter og egenskaper som kan utvikles. Skal den domfelte da ikke slippes inn, når han eller hun ønsker å gjøre omfattende endringer i sitt liv?

To forskere fra Storbritannia intervjuet syv bedrifter som hadde rekruttert flere nye medarbeidere med ulike dommer bak seg. Bedriftene hadde utelukkende positive erfaringer. De oppga å ha fått hardtarbeidende og lojale medarbeidere gjennom mange år ved å gi den enkelte innpass og en sårt tiltrengt ny start.

Vi vet mye om de som sitter i fengsel. Den siste levekårsundersøkelsen ble gjennomført av Revold i 2015. Den viser at mange er avhengige av rusmidler, mange har hatt en vanskelig oppvekst og dårlige erfaringer med skole. Mange vet ikke hvor de skal bo, hva de skal gjøre og hvordan de skal betale sine regninger i etterkant av løslatelsen.

Kriminalomsorgsmeldingen fra 2020–2021 viser at de som nå soner i fengsel, er en enda mer krevende gruppe enn tidligere. I meldingen anbefales det å sette inn mer spesialisert kompetanse i fengsel, og i forlengelse av dette, mer spesialisert kompetanse i ettervernet.

Det er det stikk motsatte som skjer når kriminalomsorgen kutter i antall årsverk. Flere program blir lagt ned og de mulige ettervernstiltakene får inntaksstopp på grunn av budsjettoverskridelser.

Programmene i fengsel er viktige og er med på å gi et mer byggende innhold til innsatte. Tanken er også at disse vil tilføre den enkelte noe nytt som kan utvikles videre i etterkant av løslatelse. At program etter program legges ned, er derfor beklagelig.

I arbeidet med min doktorgrad, har jeg intervjuet 47 domfelte. Samtlige av disse har på et eller annet tidspunkt deltatt i det arbeidsrettede oppfølgingstiltaket Ny Start. Samtlige har også levd et liv med flere lovbrudd bak seg.

Av disse er det mange som oppgir at de flere ganger tidligere har opplevd å ha blitt løslatt med alle sine eiendeler i en søppelsekk. Det var ingen og ingenting nytt som møtte dem i tida etter løslatelse. Den enkelte ble ønsket lykke til videre, eller kanskje mer riktig – på gjensyn.

I denne vanskelige og kritiske fasen burde det florere med gode og byggende tiltak og initiativ. Initiativ som kan fange opp mangfoldet og støtte den enkelte ved å gi en ny sjanse og en ny start.

Etter min mening kan god sosial inkludering oppnås på en arbeidsplass som jobber for at vedkommende blir en del av arbeidsmiljøet og gir den enkelte tid til å finne seg til rette for å mestre arbeidsoppgavene. Dette forutsetter at det er er noen hjelpere som kjenner målgruppa og markedet godt, og det forutsetter gode og rause arbeidsgivere som vil være med på å gi den enkelte en ny start.

Så får vi for framtida håpe at utfallet av de tiltenkte besparelsene av å neglisjere en allerede neglisjert gruppe ikke blir for katastrofal. For som vi vet, kriminalitet koster. Det samme kan sies om programmene i fengsel og de ulike tiltak i etterkant av soning. Men å kutte i disse, når disse burde utvides, er etter min mening en vurdering som er gjort på et svært sviktende grunnlag.