Det er ikke porno som oppdrar barna våre – det er det vi som gjør

For vi må også tørre å stille spørsmålet: Hvor er foreldrene og rollemodellene i dette bildet? Hvor får barn egentlig tilgang til disse sidene? Foto: Shutterstock

DEBATT: Det er ikke porno som oppdrar barna våre – det er det vi som gjør, eller lar være å gjøre.

Det er forståelig at mange reagerer sterkt på tall som viser økt forekomst av voldelige seksuelle uttrykk. Det er selvsagt bekymringsfullt at maktutøvelse har blitt mer synlig. Men før vi konkluderer med at dette er årsaken til vold mot kvinner, må vi spørre oss selv: Har vi sett dette før?

I USA På 1980-tallet ble rollespillet Dungeons & Dragons anklaget for å føre ungdom inn i satanisme og psykiske lidelser. Dette var starten på det som ble kjent som Satanic Panic, en periode med moralsk hysteri uten forankring i fakta. Det var sterke følelser, men lite bevis.

Senere ble dataspill som Doom og Grand Theft Auto utpekt som årsak til vold blant unge. Likevel har ettertidens forskning stort sett vist at det ikke finnes noen entydig sammenheng mellom voldelige spill og faktisk voldelig atferd. Likevel ble spillene gjort til syndebukker.

Nå ser vi en ny moralsk panikk, denne gangen rettet mot pornografi. Det er ikke en urimelig bekymring, men det er fortsatt en påstand som krever langt mer enn enkle svar. Jeg synes det er feil å peke på manglende læreplaner i seksualundervisningen som forklaring på dette.

Våre lærere står allerede i et enormt press og gjør sitt beste innenfor de rammene de har. Å antyde at de ikke underviser godt nok om seksualitet blir både urettferdig og lite konstruktivt. Dette handler ikke om manglende innsats i skolen, men om langt mer komplekse samfunnsforhold.

For vi må også tørre å stille spørsmålet: Hvor er foreldrene og rollemodellene i dette bildet? Hvor får barn egentlig tilgang til disse sidene? Det skjer selvsagt via smarttelefonen. Mange barn får egen telefon allerede i første klasse – og med det får de, i praksis, ubegrenset tilgang til hele internett.

Det er ikke alle foreldre som vet hvordan man setter restriksjoner, og mange mangler kunnskap om hvordan slike løsninger fungerer. Resultatet er at barn ofte har full tilgang fra første tastetrykk. Jeg mener at vi må være varsomme med å konkludere for raskt.

På samme måte som vi tidligere tok feil da vi la skylden på musikk, spill og rollespill, må vi passe på at vi ikke gjentar den samme feilen. Hvis vi virkelig ønsker å forebygge vold, må vi kanskje rette blikket mot digital kompetanse hos foreldre, og psykisk helse blant unge og barn. Å fokusere på hva som trender på Pornhub kan gi en enkel forklaring, men det gir oss sjelden de svarene vi trenger for å løse de virkelige problemene.