Stormaktspolitikk styres vanligvis ikke av moralske imperativer.
Publisert: 04.03.2025 14:59
En rekke økonomer tar i Aftenposten til orde for «en kraftig økning i støtten til Ukraina».
Invasjonen av Ukraina er utvilsomt blant de mest alvorlige overgrepene som kan tenkes mot en uavhengig stat. Men stormaktspolitikk styres vanligvis ikke av moralske imperativer.
Hvis det er slik at invasjonen av Ukraina var en reaksjon på det Russland oppfattet som en eksistensiell trussel på lengre sikt (Nato-medlemskap og amerikansk påvirkning), er det ikke gitt at støtte til å holde krigen gående bidrar til å gjøre Norge tryggere. Kanskje tvert imot.
Planlagt norsk støtte til Ukraina i år er på drøye 30 prosent av forsvarsbudsjettet. En «betydelig» økning må vel tolkes som at støtten bør tangere eller helst overgå det som er satt av til Norges eget forsvar.
Mer konkret: Tror de 47 økonomene at Ukraina med «kraftig økte» norske og eventuelt europeiske bevilgninger, men uten amerikansk støtte, har en reell sjanse til å kaste Russland ut av Ukraina eller på noen måte vinne krigen? Hvis ja, er det nærliggende å kalle det ønsketenkning. Hvis nei, er det ikke bedre å bruke pengene på vårt eget forsvar?