Det er ikke flaut å snakke med barna om familiens formue

DEBATT: Den viktigste debatten om formuer foregår ikke når vi snakker om formuesskatt. Den foregår rundt kjøkkenbordet.

Penger er ikke tabu. De er verktøy. Og brukt riktig, kan de bygge broer mellom generasjoner – ikke murer. Foto: Shutterstock

Stavanger har gått fra å være en småby preget av hermetikk og skipsbygging til å bli Norges oljehovedstad – og en av landets rikeste regioner. Denne transformasjonen har gitt mange familier en økonomisk trygghet som tidligere generasjoner bare kunne drømme om. Men med rikdom kommer også et ansvar: Hvordan snakker vi med barna våre om penger?

Fra oljeeventyr til formuesforvaltning

Siden Ekofisk-funnet i 1969 og etableringen av Statoil og Oljedirektoratet i Stavanger i 1972, har byen opplevd en formidabel velstandsvekst. Det har gitt rom for investeringer i skoler og infrastruktur – men også for privat forbruk: dyre boliger, hytter, båter og aksjeporteføljer. I dag er Stavanger-regionen preget av høy eiendomsaktivitet og fortsatt optimisme blant lokale investorer.

Mange familier har bygget betydelige formuer gjennom eiendom, aksjer og næringsvirksomhet. Nå står de overfor et nytt spørsmål: Hvordan skal denne rikdommen forvaltes videre – og hvem skal forvalte den?

I samtaler med kunder ser vi at mange ønsker at formuen skal gi verdi for neste generasjon, men de kvier seg for å snakke med barna om penger. Hvorfor?

Janteloven kan være en grunn. Rikdom forbindes med arroganse. Rikdom kan ses på som synd: Penger vekker assosiasjoner til grådighet. Og arv peker mot døden: Å snakke om arv er å erkjenne egen forgjengelighet.

Penger som tabu

Egne erfaringer kan også holde noen tilbake. Mange har opplevd konflikt rundt arv og ønsker å unngå det samme. Men taushet er sjelden en god strategi. Uten samtaler om penger og ansvar, risikerer vi at formue blir en kilde til usikkerhet – ikke trygghet.

Denne tausheten møter vi også i praksis. Som økonomikonsulent har jeg møtt familier som ønsker å involvere barna i formuesforvaltningen, men de er usikre på hvordan de skal gå fram. Andre velger å legge forvaltningen til profesjonelle, men utvikler ungene til å bli styremedlemmer for å holde et overoppsyn med aktiviteten. En og annen deler ut til gode formål, for å vise at verdier kan ha større mening sett fra et samfunnsperspektiv.

Selv startet jeg tidlig å trene opp ungenes forståelse av avkastning. Ukelønnen ble doblet om man ventet en uke med å bruke denne, og med tillegg av den neste ordinære ukelønnen, kunne man kjøpe mer komplekse leker som ga større utfordringer og gleder. En tilpasset marshmallow -test for å vise nytten av langsiktighet.

Fra verdier til verdi

Det handler ikke om å gi barna tilgang til kontoer – men innsikt i hvordan penger kan brukes klokt. Hvordan man investerer, prioriterer, gir – og hvordan man forstår sin rolle som forvalter, ikke bare forbruker. Vi må tørre å stille spørsmålene: Hva ønsker du at pengene dine skal bety for neste generasjon? Har du snakket med barna dine om ansvar, muligheter og valg? Hvordan kan du gi videre både verdier og verdi?

Den økonomiske samtalen er ikke bare en teknisk øvelse, det er en verdibasert dialog. Årets valgkamp ble rettet mot formuesskatt, utbytteskatt og arveavgift. Men den viktigste debatten skjer ikke på Stortinget – den skjer rundt kjøkkenbordet. For det er der vi former holdninger, ansvar og fremtid. Penger er ikke tabu. De er verktøy. Og brukt riktig, kan de bygge broer mellom generasjoner – ikke murer.