Året er 1953: Mer enn hvert fjerde barn på Grønland fødes utenfor ekteskap. En tredjedel av mødrene er under 20 år. Det danske grønlandsministeriet – departementet med ansvar for politikken overfor Grønland blir bekymret.
Noe må gjøres, og løsningen blir at 4500 kvinner får mer eller mindre mot sin vilje innsatt spiral.
Mer om dette litt senere.
For nå mener den danske regjeringen at det er på tide å si skikkelig unnskyld, og Mette Frederiksen er ikke den første statslederen som må ta på seg ansvaret for tidligere tiders synder.
Erna Solberg sa unnskyld til samene. Kevin Rudd sa unnskyld til australske aboriginer.
Bill Clinton rettet en beklagelse til det hawaiiske folk og Stephen Harper unnskyldte til den canadiske urbefolkningen.
Listen over statsledere som har fremsatt en alvorlig mine og en tilsynelatende ektefølt unnskyldning er mye lenger enn dette.
I dag kan man legge til Mette Frederiksen.
Mette Frederiksen har vært en hyppig gjest på Grønland det siste året. Flere penger skal brukes – og nå kommer også unnskyldningen.
Foto: Mads Claus Rasmussen / Reuters / NTBFrederiksen har arbeidet på høygir for å bedre forholdet til Grønland. Nå med en unnskyldning for den såkalte spiralkampanjen. Men har det noen effekt?
Grønland ble moderne
La oss igjen ta en blikk bakover og se på hvorfor Mette Frederiksen pakker med seg ordet «unnskyld» når hun setter seg på flyet til Nuuk.
I 1953 skal Grønland ikke lenger være en dansk koloni. Nå skal verdens største øy bli et fylke – et dansk amt.
Det er ikke bare ord på et papir.
Danmark beslutter samtidig sette i gang en stor moderniseringsprosess.
Moderniseringen av Grønland skapte et velfungerende samfunn – men hadde også store konsekvenser for enkelte.
Foto: Leif Vanggaard / Arktisk Institut.Det skal bygges nye boliger, skoler og næringsbygg. Med danske leger i spissen skal grønlenderne også få et langt bedre helsetilbud. Man kan utføre mer avansert kirurgi og det blir etablert ordentlige fødestuer.
Så langt vellykket. Men så oppdages et problem danske myndigheter slett ikke hadde tenkt på.
Ble født for mange barn
For med langt bedre forhold i helsevesenet overlever mange flere barn enn før. I 1966 er det rundt 1800 barn som fødes og overlever på Grønland. Det nesten en dobling siden 1951. Selv om utsikten til et langt større behov for barnehager og skoler, betyr mer penger i overføringer fra Danmark, så er ikke det hovedproblemet.
Naja Lyberth har fortalt at spiralen i livmoren hennes kjentes ut som en kniv. – Det føltes som et overgrep. At staten tok jomfrudommen min, sa hun da saken ble kjent, nesten 50 år senere.
Foto: Peter Langkilde / DRVeldig mange av mødrene er veldig unge og ugifte kvinner. Derfor får noen i København ideen om prevensjon. Forsøk på kampanjer og opplysning om kondomer og p-piller har ikke ført frem. Men spiral. Den er mer permanent. Den kan settes inn og bli der lenge.
Denne spiralen var det mange av kvinnene fikk satt inn. Den var ikke beregnet på kvinner som ikke hadde født barn og opplevdes av mange ekstra smertefull.
Foto: DRMinst 4500 kvinner får satt inn spiral over en periode på 60- og 70-tallet. Mange kvinner blir ikke spurt eller fortalt hva de får.
Noen av jentene er så unge at helsevesenet skulle hatt foreldrenes samtykke. Det blir ikke alltid innhentet.
Det virker og fødselstallene går ned.
Fikk kritikk allerede da
I Folketinget i København klapper man seg på skulderen.
Men. At rundt 4500 kvinner går rundt med en spiral i underlivet, blir kritisert allerede den gangen.
Flere leger stiller spørsmål ved om det er lovlig å «veilede» unge jenter under 18 om prevensjon uten foreldrenes samtykke. Også på en FN-konferanse om familieplanlegging i 1974 får Danmark kritikk.
Britta Mortensen har fortalt om da hun ble tvunget til å få spiral da hun var 15 år gammel. Det gjorde fryktelig vondt, har hun sagt i tidligere intervjuer.
Foto: AFPMange av kvinnene opplever store smerter. De forteller at det blir redde for leger. Mange forblir barnløse. Men i 2022 begynner noen av dem å fortelle. Spiralkampanjen blir til en podkastserie på DR. Sannheten kommer endelig frem, og den avdekker også det som kanskje er det mørkeste kapittelet i historien om forholdet mellom Danmark og Grønland.
For første gang forteller noen av kvinnene – reaksjonene er omfattende.
Må kjennes ekte
Derfor er det også viktig for de grønlandske kvinnene som opplevde dette at unnskyldningen ikke bare blir ord.
At Grønland har mange sosiale problemer er ingen hemmelighet. Selvmord er ett av dem. Overgrep og rusmisbruk andre. Men pilene er i ferd med å snu. Det går bedre på Grønland enn på lenge.
Foto: MADS CLAUS RASMUSSEN / AFP / NTB143 kvinner har stevnet den danske stat og krever erstatning. Derfor har Mette Frederiksen også med seg et forslag til et såkalt «forsoningsfond» når hun kommer til Grønland.
Men så langt er det bare snakk om å «drøfte» et «ønske».
Tanken er at et slikt fond skal gi økonomisk godtgjørelse til kvinnene i spiralsaken og andre som har vært utsatt for svikt og forskjellsbehandling.
Vi får nok raskt vite hva de har drøftet.
Selv om penger aldri får rettet opp skaden, så kan det nok være en anerkjennelse.
For ord har trolig grønlenderne fått nok av.
Grønland og grønlenderne trenger nok mer enn bare ord nå.
Foto: Guglielmo Mangiapane / Reuters / NTBDanmark har nok også nå et behov for å vise at den plutselige interessen for grønlendernes ve og vel ikke bare handler om å forhindre amerikansk påvirkning på Grønland. men rent faktisk er ektefølt og får konsekvenser.
At Danmark blir seg sitt ansvar mer bevisst.
Ellers kan nok unnskyldningen fort bli oppfattet som en ny fornærmelse.
Publisert 24.09.2025, kl. 14.40