Derfor mener de at Manshaus var utilregnelig

I 2019 drepte Philip Manshaus stesøsteren sin. Deretter angrep han Al-Noor-moskéen i Bærum.

– Den gangen var ikke de sakkyndige nok oppmerksomme på at han hadde en agenda, om at han ønsket å fremstå som tilregnelig.

Det sier forsvareren til Phillip Manshaus, Unni Fries til NRK.

– Jeg mener at det var en god del tegn den gangen på at han ikke sa det som det var, at han underrapporterte sine indre tanker da han snakket med dem i 2019.

To nye sakkyndige har gjort nye samtaler med den terrordømte 28-åringen.

De mener at han var psykotisk, og dermed utilregnelig, da han begikk handlingene.

– Vi tenker at han både har hatt vrangforestillinger i 2019 og 2023, sa spesialist i psykiatri Tor Ketil Larsen da han la frem de nye sakkyndiges erklæring i retten.

Vrangforestillinger er et vanlig tegn på psykose.

Larsen har vurdert Manshaus sammen med rettspsykolog Tale Gjertine Bjørgen.

– Som en bryter som skrudde seg på

De mener det er sannsynlig at Manshaus var psykotisk og hadde vrangforestillinger allerede da han leste manifestet han ble inspirert av en drøy uke før terroren i 2019.

– Det var som en bryter skrudde seg på.

Larsen viste til at Manshaus før dette hadde sett mye høyreekstremt innhold.

At Manshaus hadde følelse av at han var utvalgt.

At han fikk tanker om at andre unge menn kom til å begå lignende handlinger som ham.

– Vi tenker at han har hatt en ganske desorgansiert og impulsiv tilstand under planleggingen av drapet, sa Larsen.

Han viste også til at det også ved vrangforestillinger er vanlig at ideene er rasjonelle, gitt noen grunnleggende forutsetning.

– Man bygger ofte opp et eget system for tenking. Tiltalte er en relativt intelligent mann, hadde gode karakterer på videregående, så han er kognitivt i stand til å bygge koherente vrangforestillingssystemer.

De nye sakkyndige mener at Manshaus i forkant av drapet og angrepet i 2019 hadde vrangforestillinger av politisk art, som ikke representerte en forståelse av virkeligheten.

– Det førte også til de handlingene som han gjennomførte, sa ettspsykolog Tale Gjertine Bjørgen.

De nye sakkyndige har konkludert med at Manshaus hadde en schizoaffektiv lidelse. At han var psykotisk på gjerningstidspunktet i 2019.

– Han hadde en betydelig svekket evne til å vurdere sitt forhold til omverdenen, sa Bjørgen.

Uenige

De tre sakkyndige som har vurdert Manshaus tidligere, landet på motsatt konklusjon.

Siden de mente at han var tilregnelig, kunne Manshaus i 2020 dømmes til 21 års forvaring med en minstetid på 14 år.

Den gang hadde de sakkyndige elleve samtaler med Manshaus.

– Det fremkom ingen tegn til alvorlig psykisk lidelse i våre samtaler, sa spesialist i psykiatri, Rita Lyngved.

Mandag tok de tre sakkyndige plass i vitneboksen. De fastfolder sin tidligere konklusjon.

De mener det ikke er holdepunkter for at Manshaus var sinnslidende da han begikk drap og terror.

De legger vekt på hva han sa om dette tett opp mot handlingen. Og at han i ettertid har han forklart seg mer om at han var styrt av manifestet til New Zealand-terrorist Brenton Tarrant.

– Vi har sett på obervantens radikalisering som en gradvis prosess. Vi mener ikke det er uttrykk for vrangforestillinger i psykiatrisk betydning.

Enige om diagnosen i 2023

I 2023 ble Manshaus akuttinnlagt med psykose. Fredag vitnet behandleren hans seg i retten.

– I løpet av min psykiatrikarriere så tror jeg at det er det verste jeg har sett, sa hun om 28-åringens sykdomsforløp.

De nye og de tidligere sakkyndige er enige om at Manshaus hadde en akutt psykosetilstand i 2023.

– Om han var syk i 2023, betyr ikke det at han var syk i 2019, og det er det denne saken skal handle om her, sa psykologspesialist Anne Lill Ørbeck.

I 2023 bestemte gjenopptakelseskommisjonen at saken skulle gjenåpnes, på grunn av tvil om Manshaus' tilregnelighet.

Oslo tingrett skal nå ta stilling til om Manshaus fortsatt skal sitte i forvaring eller om han skal dømmes til tvungent psykisk helsevern.