3 days ago
14
Rentekutt:
I fjor slo prognosene om rentekutt feil. Nå forklarer ekspertene hvorfor det neste året kan bli annerledes.
Publisert 18.12.2024 06:14
Vi har hørt det før: NÅ skal renta ned. NÅ skal folk få bedre råd.
Tirsdag la NHO frem siden forventninger til 2025, der de legger til grunn tre rentekutt i løpet av året. SSBs prognoser er hakket mer positive og viser hele fem rentekutt.
Men på samme tid i fjor var mange like optimistiske som i dag, likevel har rentekuttene latt vente på seg.
Hvorfor skal vi tro på prognosene nå? Hva må egentlig til for at renta kan settes ned?
Derfor blir det utsatt
Torsdag legges både rentebeslutningen for desember og pengepolitisk rapport frem av Norges Bank. Selv om anslagene for 2025 er positive, er det på forhånd ventet at styringsrenten vil bli stående på 4,5 også i desember.
Økonomiprofessor ved NHH, Ola Honningdal Grytten, forklarer hvorfor vi på samme tid i fjor var like sikre på at renten skulle kuttes i 2024:
– Fordi inflasjonen og presset i økonomien var på vei ned både i Norge og internasjonalt. Internasjonalt har vi jo sett i år at kuttene faktisk kom i løpet av høsten.
– Hvorfor skjedde ikke det samme i Norge?
– Det er to viktige årsaker: Inflasjonen har vært vanskeligere å få ned enn forventet og kronen har vært for svak, noe som igjen fører til importert inflasjon. Derfor har man holdt renten oppe i håp om at kronen skal styrke seg litt og bidra til å få ned inflasjonen, men det har ikke lykkes.
– Så prognosene for 2024 som kom på denne tiden i fjor var mer ønsketenkning?
– Nei, det var ganske reelt, for resten av verden ser vi jo at rentekuttene har begynt. Men her er det også et tredje problem: Vi har problemer i finanspolitikken. Vi bruker for mye penger og det bremser ikke inflasjonen. Økt oljepengebruk har ikke hjulpet noe særlig, mener Grytten.
Bekymret for én faktor
Tirsdag la NHO frem det fjerde Økonomisk overblikk for 2024. I tillegg til å anslå tre rentekutt i 2025, mener NHO at reallønnen i Norge vil øke med to prosent.
Sjeføkonom i NHO, Øystein Dørum, er bekymret for at dagens økonomiske bilde internasjonalt vil kunne påvirke antallet rentekutt.
– Valget av Donald Trump innebærer at vi får en president som er for proteksjonisme, og det vil kunne skade den lille åpne økonomien vår. Vi også er usikre på til hvilken grad folk vil bruke den økte kjøpekraften til å øke etterspørselen, stemningen i husholdningene er fortsatt ganske lunken.
– Statsminister Jonas Gahr Støre har sagt gjentatte ganger at nå skal folk få bedre råd, stemmer det?
– Nå ser det ut til at han kan få rett i det, selv om det ikke er en kraftig oppsving i norsk økonomi. Men det ligger an til bedring ikke minst for folks privatøkonomi.
Hvorfor optimisme?
Men hvorfor er SSB og NHO så optimistiske nå, når de var like optimistiske i fjor og det viste seg å være feil?
– Det ligger nok i at andre land har begynt og Norge må snart nærme seg det rentenivået. Når det gjelder kjøpekraft, er det større grunn til å være optimistisk i år hvis man tenker på den økte kjøpekraften, forklarer økonomiprofessor Grytten.
Men i likhet med Dørum i NHO er han bekymret for ekspansiv økonomisk politikk internasjonalt.
– Forventningene hos mange er at Trump skal gasse opp økonomien og kjøre en mer proteksjonistisk økonomisk politikk. Det vil kunne påvirke oss. Likevel tror jeg vår egen politikk er langt viktigere enn den amerikanske når det kommer til inflasjon og rentenivå.
Har vi fått bedre råd?
Den europeiske sentralbanken (ESB) har i år kuttet styringsrenta hele fire ganger, og i dag ligger den på 3 prosent. Det samme har Federal Reserve gjort, og USAs rente ligger i et intervall, som nå er på 4,50 til 4,75 prosent.
– Legger de internasjonale bankene som nå har satt ned renten i år, press på Norges Bank?
– Klart det setter press på Norges Bank. Det forventes at renta settes ned. Det er ikke noe godt signal at vi skal ha høyere rente enn andre land lenge, men samtidig har de fått klar beskjed om å holde krona stabil, og når vi bruker mye penger i finanspolitikken skjer ikke det like fort.
– Regjeringen gjentar at nå har folk begynt å få bedre råd, men stemmer egentlig det?
Ja, vi har fått bedre råd. Vi har fått økt kjøpekraft fordi inflasjonen er lavere enn inntektsveksten. Alt tyder på at vi får enda bedre råd i 2025, avslutter Grytten.
English (US)