Drapsåret 2024:
Antall drap ligger over snittet de siste ti årene, men ekspert Pål Grøndahl er tydelig på én ting.
Publisert 21.12.2024 15:08 Sist oppdatert 17 minutter siden
2024 startet på dystert vis. Januar hadde hele ni drapssaker.
Også årets siste måned preges av mørke nyheter. Bare den siste uken har fem personer, i tre ulike saker, blitt drept i Norge.
Hittil i år har 37 mennesker blitt drept, ifølge Kripos.
I 2023 ble 38 personer drept, et hopp fra 29 drapsofre i 2022.
Kripos ønsker ikke å kommentere drapsstatistikken før den er klar, men Sigurd Andreas Moe, som er leder for voldsseksjonen, sier det har vært flere drap i år enn snittet de siste ti årene.
Psykologspesialist Pål Grøndahl sier to år med en viss økning i antall drapsofre ikke utgjør noen klar trend, og er tydelig på at det ikke kan kalles noen drapsbølge.
– Man må ha fem-seks år med samme utvikling før man ser en trend.
Han sier antall drapsofre de siste årene har ligget stabilt på 33 i snitt, og at økningen de to siste årene kan være en tilfeldig svingning.
– Drapsstatistikken illustrerer at Norge egentlig er et veldig fredelig land, med 0,6 drap per 100.000 innbyggere. Sverige har til sammenligning 1,1 per 100.000 innbyggere.
– Har mørketid eller høytid noen påvirkning på antall drap?
– Av det jeg har sett av studier, er det ingen klar forbindelse mellom det. Men i perioder med høyt stress, press og økt samvær, har familiene hvor det står dårlig til sjelden godt av enda mer samvær, og det kan være en forløper til konflikt.
Tror ikke på smitteeffekt
I overkant av hvert fjerde drap i 2024, var et partnerdrap, ifølge Grøndahl.
– Det er ingen dramatisk stigning. Andelen partnerdrap av antallet totale drap er høy, men det betyr ikke at Norge har en uvanlig forekomst av partnerdrap.
Når flere partnerdrap og familiedrap kommer tett på hverandre, kan det være lett å tenke at sakene har en smitteeffekt, men det tror ikke Grøndahl er tilfellet.
– Det skal atskillig mer til for at man skal kunne si at det foreligger en smitteeffekt, sier Grøndahl.
Han mener pressen spiller en stor rolle i hvordan vi oppfatter utviklingen i antall drap.
– Pressen er flinkere til å rapportere når det forekommer mer av noe, som drap, men når det er mindre av det, hører man jo ikke om det, og da er det lett å glemme at det over en periode har vært færre drap.
Han ser positivt på at Regjeringen har satt ned en partnerdrapskommisjon, og mener det kan virke forebyggende hvis det avdekkes systemfeil.
Her kan du lese mer om alle drapssakene fra 2024.
Høyere enn snittet
Solveig Karin Bø Vatnar, psykologspesialist og forsker på partnervold ved Oslo universitetssykehus, vil ikke kalle året som har gått ekstraordinært.
– Nå er ikke året helt ferdig ennå, men så langt i 2024 så ser dette ut til å bli et år som ligger litt høyere enn gjennomsnittet, men ikke så høyt som fjoråret og året før det var.
Vatnar forteller at fra 2015 til 2020 så man for første gang en nedgang i partnerdrap her til lands.
2021 hadde samme lave forekomst, men 2022 og 2023 derimot var betydelig høyere. Nå føyer 2024 seg inn i rekken av år med mange partnerdrap.
– Er det grunn til bekymring, mener du?
– Hvert eneste partnerdrap er en svært alvorlig hendelse som rammer mange, så hver hendelse er jo grunn til bekymring. Men det er ikke slik at det har utviklet seg på en måte som gjør at det nå ser helt annerledes ut enn det det har gjort tidligere.
Tilfeldig tidspunkt
Hun mener det høye antallet drapssaker i desember og januar kan være tilfeldig.
– Det som kjennetegner hendelser eller fenomener som ikke skjer så ofte, er at de fordeler seg mindre jevnt utover året enn hendelser som har høy forekomst.
Vatnar vil ikke spekulere i om drapene kan ha hatt en smitteeffekt.
– Den best dokumenterte risikofaktoren for partnerdrap er tidligere partnervold i forholdet. Det vi har sett i partnerdrapsforskningen, er at så mange som åtte av ti gjerningspersoner og sju av ti ofre har hatt kontakt med hjelpeapparatet i forkant av drapet, sier hun.
Én ting gir forskeren håp.
– Andelen partnerdrap der hjelpeapparatet har vært inne og gjort tiltak, har gått ned de siste årene.
Hun sier at en betydelig andel av de som rammes av partnerdrap, har problemer på flere områder i livet samtidig, og at forebyggingen krever samarbeid mellom flere etater.
– Partnerdrapet i Norge rammer sosialt skjevt. Selv om det alltid vil finnes unntak, så er mennesker med omfattende levekårsvansker mer representert i denne statistikken enn andre.