Fersk studie:
– Full forståelse for at dette går på helsa løs, sier ekspert om en av de fremste risikofaktorene.
Gjennom fem år har nær 70.000 personer over 50 år, fra 24 ulike land, blitt fulgt i en ny studie.
30 prosent av de som deltok i undersøkelsen utviklet depresjon.
Hvem som ble rammet, var ikke en tilfeldighet.
De med kortere utdanning og lavere lønn hadde 34 prosent høyere sjanse for å bli deprimerte, sammenlignet med de med høyere utdanning og høyere lønn.
At sosioøkonomisk status påvirker både psykisk og fysisk helse er ikke noe nytt.
– Men denne studien er blant de første som har undersøkt hvorfor det er slik sammenheng.
Det sier Jan Ivar Røssberg, psykiater og professor ved Universitetet i Oslo.
Han har lest studien, og biter seg særlig merke i én detalj.
Det var forskning.no som først omtalte saken.
Peker seg ut
Blant dem med lav sosioøkonomisk status, viser studien at ensomhet og sosial aktivitet kun utgjør 12 prosent av risikoen for å bli deprimert.
Risikofaktoren som peker seg ut er økonomi.
– Mange har trodd at ensomhet og sosialt samvær har vært faktorer som kan forklare sammenhengen mellom lav sosioøkonomisk status og depresjon. Det fant også denne studien, men i mye mindre grad enn man hadde trodd, sier Røssberg.
– Denne studien viser at det er andre faktorer vi også må være oppmerksomme på. Økonomi er en stor del av risikobildet.
Selv om denne studien er utført på personer over 50 år, ser ikke Røssland noen grunn til å tro at dette ikke gjelder for de yngre aldersgruppene også.
– Sosioøkonomiske faktorer er kjempeviktige å ta hensyn til i behandlingen av psykiske lidelser i alle aldersgrupper.
– Hvis jeg får en pasient som ikke har råd til husleie eller mat, så nytter det ikke med samtaleterapi. De elementære behovene må på plass, før vi kan få god effekt av behandlingen, sier han.
Røssland mener det snakkes for lite om hva som skal til for å forebygge depresjonslidelser.
– Det må høyere opp på agendaen.
– Det er vanskelig for helsearbeidere å gjøre noe direkte med folks økonomi. Derfor er det viktig at politikerne forstår hvor mye sosioøkonomiske forskjeller har å si for risikoen for å bli deprimert, sier han.
– Man føler seg mislykket
Forbrukerøkonom i Handelsbanken, Thea Olsen, er ikke overrasket over funnene i undersøkelsen.
– Dette understreker bare hvor utrolig viktig det er med økonomisk kontroll, sier hun.
Mange opplever fremdeles økonomiske problemer som tabubelagt, forteller Olsen.
– Vi lever i et land hvor mange har det veldig godt. Da kan man føle seg veldig mislykket og utenfor hvis man har økonomiske problemer.
– Jeg har full forståelse for at økonomiske problemer kan gå på helsa løs, og dessverre er det for mange som opplever dette, sier forbrukerøkonomen.
Hun mener nøkkelen ligger i å be om hjelp tidlig.
– Snakk med banken, kommunen eller Nav. Det finnes steder å få hjelp. Jo tidligere, jo bedre.
Trenger du noen å snakke med?
Ved akutt fare, ring 113 umiddelbart. Ring heller en gang for mye enn en gang for lite.
Det finnes også flere hjelpetelefoner, chat-tjenester og støttegrupper der du kan dele tanker og følelser helt anonymt, og få støtte, råd og veiledning.
Mental Helse: 116 123
Kirkens SOS: 22 40 00 40
Alarmtelefon for barn og unge 116 111
Snakkompsyken.no (Blå kors)