Derfor får Hizbollah gjøre som de vil i Libanon. – Folk i Tel Aviv bør være redde

Konflikten mellom Hizbollah og Israel eskalerer. Tirsdag angrep Israel Libanons hovedstad. Hvis det blir storkrig kommer det ikke til å være mye igjen av landet, advarer ekspert.

Hizbollah begravde søndag en av sine krigere i Beirut. Han ble drept i et israelsk luftangrep i det sørlige Libanon. Foto: Hussein Malla, AP/NTB

Det er fare for full krig mellom Israel og Libanon etter lørdagens rakettangrep i en drusiskdrusiskEt religionssamfunn i Midtøsten av islamsk opphav. landsby på de israelskokkuperte Golanhøydene. 12 barn ble drept i angrepet.

Israel har lovet å slå hardt tilbake mot den libanesiske Hizbollah-gruppen, som de mener sto bak. Tirsdag kveld angrep de mål i en Hizbollah-kontrollert forstad sør i Libanons hovedstad Beirut.

Hizbollah, som opererer nærmest som en stat i staten i Libanon, er mye sterkere enn noen andre væpnede grupper i Libanon. Inkludert landets hær.

Men hvem er Hizbollah og hvordan er det mulig for dem å operere som de vil?

Hvor mye makt har Hizbollah?

Hizbollah er 40 år gammel sjiamuslimsk bevegelse, som utviklet seg som et svar på Israels invasjon av Libanon i 1982Israels invasjon av Libanon i 1982Israel invaderte Libanon i 1982, og ble værende som okkupasjonsmakt i Sør-Libanon frem til 2000. Målet var å ramme den palestinske motstandsbevegelsen som holdt til i landet. Okkupasjonen førte til massiv væpnet motstand. Det er anslått at rundt 19.000 mennesler ble drept. . De har både en militær, en politisk og en humanitær fløy.

Hizbollah er en av flere grupper i en allianse ledet av Iran. De kjemper mot det de ser på som «USAs hegemonihegemoniEn stat som har en dominerende stilling over en eller flere andre stater. i Midtøsten».

– Hizbollah er den viktigste, mektigste og best bevæpnede aktøren i alliansen, etter Iran, sier Libanon-ekspert Heiko Wimmen.

Hizbollah-støttespilleren demonstrerer utenfor ruinene av USA ambassade i Beirut i 1986. Tre år før en selvmordsbomber med Hizbollah-tilknytning kjørte en bil full av sprengstoff inn i ambassadebygningen. 63 mennesker ble drept. Foto: AP / NTB

Siden krigen på Gazastripen startet i oktober, har de samarbeidet for å være en motvekt til Israel, som er støttet av USA.

– Selv om Hizbollah får penger, våpen og støtte fra Iran, betyr ikke det at Iran gir dem ordre. Hizbollah diskuterer med den iranske ledelsen på et høyt nivå. De har det samme strategiske målet og har et konsulterende forhold.

Det er usikkert akkurat hvor sterke Hizbollah er militært. Hizbollah-lederen Hassan Nasrallah hevder de har over 100.000 krigere, mens observatører anslår at de har 20.000 aktive soldater og like mange reservister.

Tallene betyr ikke så mye, tror Wimmen. Hizbollahs viktigste funksjon er å true det Israel har av fysiske verdier. Gruppen kan ha titusener av missiler.

Hvordan kan Hizbollah operere så fritt i Libanon?

Libanesiske myndigheter har liten mulighet til å kontrollere Hizbollah.

– De hører ikke på oss, sa Libanons utenriksminister Bou Habib til CNN.

Hvordan er det mulig? Wimmen peker på to ting:

1. Det politiske systemet er konstruert slik at ingenting kan påtvinges noen av de store religiøse eller sekteriske samfunnene – selv om alle andre vil det. Sjia er en av disse. Hizbollah har monopolisert den politiske representasjonen av sjiamuslimene. Det gjør at de i praksis har vetorett, og kan blokkere politiske beslutninger de ikke ønsker.
2. Etter påtrykk fra Vesten forsøkte Libanon for noen år siden å få mer kontroll over Hizbollah. Da svarte Hizbollah med brutal militærmakt, mens de offisielle sikkerhetsstyrkene sto og så på. I dag finnes ingen styrker i landet som kan måle seg med dem.

Hizbollah driver både militær, politisk, sosial og kulturell virksomhet. I Sør-Libanon har organisasjone laget en propagandapark som viser hvordan de har angrepet israelske mål. Et symbol er en israelsk stridsvogn «fanget» i et nett. Foto: Henning Carr Ekroll (arkivbilde)

Blir det storkrig?

Ingen av partene ønsker en storkrig. Internasjonalt presser også mange på for å stanse en større krig.

Samtidig føler Israel at de må svare ganske hardt, mener Wimmen. Både for å avskrekke fremtidige angrep og for å vise egen befolkning at de ikke lar Hizbollah herse med dem.

Et tøft angrep fra Israel vil kunne fremprovosere en form for motangrep fra Hizbollah.

Og jo mer nivået på angrepene blir hevet, jo større er risikoen for at man utløser noe man egentlig ikke har ønsket.

– En ting er å drepe Hizbollah-ledere eller israelske våpenlagre. Skal man gjøre noe større, øker risikoen for å treffe en betydelig mengde sivile, sier Wimmen.

Hizbollah-tilhengere lytter til en videooverført tale fra Hizbollah-leder Sayyed Hassan Nasrallah i Sør-Beirut 17. juli. Risikoen for israelske angrep gjør at Nasrallah sjelden viser seg offentlig. Foto: Aziz Taher / Reuters / NTB

Hva blir konsekvensene for Israel og Libanon dersom det blir en storkrig?

Wimmen anslår at det er 50 prosent sjanse for at konflikten eskalerer.

Hver gang Hizbollah skyter en rakett mot Israel, lærer de noe om landets forsvarssystem. Det har de gjort flere ganger den siste måneden.

Wimmen mener det er grunn til å tro at Hizbollah har langtrekkende missiler som kan treffe Tel Aviv eller viktig israelsk infrastruktur.

– Folk i Tel Aviv bør være redde.

Hizbollah er også blitt gode på droner. De har klart å komme seg gjennom israelske forsvarsverker flere ganger, forklarer han.

Det er derfor grunn til å spørre om Israel egentlig er forberedt på et stort angrep.

Wimmen tror Israel har kapasitet til et nærmest utslettende motangrep.

– Det kommer ikke til å være mye igjen av Libanon.