Denne pengebruken er spinnvill

Finansminister Jens Stoltenberg (Ap) presenterte forslag til revidert nasjonalbudsjett tirsdag. Norgespris sluker ti milliarder kroner ekstra. Foto: Cornelius Poppe, NTB

Hvor smart er det å bruke 27 milliarder kroner på å hindre omstilling?

Noe i forslaget til revidert nasjonalbudsjett kan finansminister Jens Stoltenberg (Ap) virkelig stå inne for.

Særlig ønsket om å gravlegge Stad skipstunnel. Prosjektet er dundrende ulønnsomt. Regjeringen vil heller bruke pengene på mer vedlikehold innen samferdsel.

Her er finansministeren 110 prosent seg selv, som man sier på reality-TV.

Likevel er det grunn til å spørre: Klarer Stoltenberg å ta i sitt eget budsjettforslag med noe annet enn tang? Eventuelt engangshansker?

Norgessubsidier

Det finnes bare én virkelig stor satsing i dette forslaget. Det er 10 milliarder kroner mer til strømstøtte og norgespris. Kostnaden mer enn dobles til 21,5 milliarder fordi strømprisene er blitt høyere enn regjeringen antok i fjor.

I tillegg har regjeringen funnet frem 5,5 milliarder kroner til kuttene i avgifter på bensin og diesel som Stortinget vedtok før påske.

Til sammen brukes det altså 27 milliarder kroner på å subsidiere forbruk av strøm og drivstoff.

For husholdningene er det fint å få hjelp med strømregningen. For bilister og næringsliv er det deilig med billigere bensin og diesel.

Alle ser at det er dyrt. Ifølge regjeringens eget budsjettdokument er det også egentlig uklokt.

Kortsiktig

Politisk er det lett å forstå at det er fristende med norgespris, strømstøtte og billigere drivstoff. Det gir umiddelbar smertelindring.

På pressekonferansen tirsdag forsvarte Stoltenberg norgespris med at hele tilliten til strømmarkedet ellers ville vært i fare. Forbrukerne må få tilbakeført noe av statens høye inntekter fra strøm. Ellers hadde systemet «mistet den politiske støtten».

Men subsidiene er kortsiktig politikk. Forbruket blir høyere enn det ellers ville vært. Samtidig blir det mindre lønnsomt å investere i varmepumper, etterisolering og solceller.

For 21,5 milliarder kroner kunne staten gitt bort kanskje rundt en million varmepumper gratis til husholdningene. Det ville gitt varig redusert strømforbruk og bidratt til å dempe strømprisene.

Akkurat slik kunne det ikke vært gjort. Men et så stort beløp kunne vært brukt for å støtte energieffektivisering og øke strømproduksjon. Det ville ikke gi umiddelbar smertelindring, men det ville gitt en langvarig positiv effekt.

Smellen kan komme

Stoltenbergs egne budsjettdokumenter viser hvorfor det vil være lurt å tenke mer langsiktig når det skal settes inn krisetiltak.

– Vi må være forberedt på at fondet kan falle mye, og det kan falle langvarig, sa han.

Finansdepartementet har sett på to scenarioer:

• Hvis aksjemarkedet utvikler seg slik det gjorde etter oljekrisen på 1970-tallet, vil det ta 11 år før fondet er like stort som nå.
• Hvis aksjekursene faller som under finanskrisen og handlingsregelen for oljepengebruk fortsatt skal holdes, må statsbudsjettet neste år kuttes med 170 milliarder kroner.

Det er en påminnelse om at det er lurt å bruke penger slik at samfunnet blir mer robust, ikke på å motvirke omstilling.

Hva er best?

Stortinget ba før påske om en vurdering av hva slags tiltak som er best dersom det blir nødvendig å hjelpe husholdningene mer. Regjeringen har sett på flere muligheter:

• Tiltak mot enkeltvarer eller -tjenester: Det kan få folk til å bruke for eksempel mer strøm og dermed forlenge eller forverre mangel i markedet. Økonomer snakker her om at prissignalet svekkes.
• Engangsutbetalinger direkte til husholdningene: Det klusser ikke med prissignalet og virker mer direkte enn skattelettelser. Men hvem skal få, hvordan skal det kontrolleres, og hvordan skal utbetalingen skje?
• Økte trygder og bostøtte: Det svekker arbeidslinjen.
• Kutt i skatt på inntekt: Det virker ikke så direkte som andre tiltak, men kan ha gode effekter for økonomien fordi det kan få flere til å jobbe mer. Tiltaket roter heller ikke med prissignalet.

Konklusjonen fra regjeringen er tydelig. Om det trengs flere tiltak, vil den prioritere tiltak som er effektive, målrettede og treffsikre og som ikke øker presset på prisene. Og som helst bidrar til å løse «dei viktigaste utfordringane i norsk økonomi framover, slik som mangel på arbeidskraft».

Med andre ord: Lavere skatt på inntekt.

I stedet brukes 27 milliarder kroner på noe annet. Penger plastres på såret.

Om Stoltenberg ikke bruker engangshansker når han blar i budsjettet sitt, er det i alle fall mulig at han toer sine hender etterpå.