1 day ago
2
– Fotball var luften jeg pustet. Alt jeg tenkte på var fotball, sier Mahmoud Selmy til TV 2.
Han smiler vemodig når han tenker tilbake.
Ordet «er» har Selmy byttet ut med «var».
Ballen er byttet ut med bøtter. Hver dag jakter han desperat etter rent vann til ham selv, konen og deres to døtre Celine og Sila.
For fotball får svært liten betydning når alt plutselig handler om at familien skal klare å klamre seg til livet.
Palestinske Mahmoud Selmy levde en gang av fotballen. Han var proff i Egypt og Jordan. I tiden før krigen brøt ut, spilte han for en lokal klubb i Gaza.
Nå er jubelbrøl byttet ut med bombesmell. Fotballstadionene er omgjort til sandhauger og flyktningleirer. Glede er byttet ut med redsel.
– Du våkner og tenker på hvordan du skal få tak i drikkevann. Hvordan du skal få renset vannet. Hvordan du skal skaffe mat til familien. Alle mine tanker handler om overlevelse, sier Selmy.
Måtte flykte til stadion
Et lokalt team TV 2 samarbeider med, møtte Mahmoud Selmy og døtrene i familiens daværende husvære i Gaza by i september.
Da hadde han og konen funnet et forlatt butikklokale, som de flyttet inn i. Den ene veggen var blåst ut, men det var bedre enn å bo i telt.
Det var deres 14. tilfluktssted i løpet av de siste to årene. Huset de bodde i, er i ruiner.
Etter opptakene ble familien på fire igjen tvunget på flukt sammen med hundretusener av andre palestinere etter at den israelske bakkeoffensiven mot Gaza by startet.
På seg har 27-åringen en turkis piquetskjorte. På brystet er logoen til det egyptiske fotballaget Al-Ahly.
Det er to år siden han sist var på en fotballtrening.
– Alle idrettsanleggene er ødelagt, sier Selmy.
Noe han fikk oppleve på nært hold da familien flyktet fra bomberegnet tidligere i krigen.
Sammen med tusenvis av andre søkte de tilflukt på den største fotballarenaen i Gaza by, Yarmouk stadion.
Der det en gang var en grønn og velstelt gressmatte, stod teltene med internt fordrevne tett i tett.
– Jeg pleide å spille der. Score mål der. Trene der. Da jeg kom dit som flyktning, så jeg bare lidelse. Det var noe av det verste. Stadion var ødelagt.
«Den palestinske Pelé»
I likhet med resten av livet på Gaza, ligger også idretten i ruiner.
Det palestinske fotballforbundet (PFA) opplyser til TV 2 at 898 idrettsutøvere har blitt drept, deriblant 416 fotballspillere, dommere, trenere og andre i støtteapparatet rundt.
I tillegg har de registrert 119 idrettsutøvere som savnet.
De opplyser også til TV 2 at 289 idrettsanlegg er helt eller delvis ødelagt. 20 av disse er ligger på Vestbredden, og er delvis ødelagt, mens de resterende 269 er i Gaza. Disse er fullstendig ødelagt.
– Mange fotballspillere har blitt drept. Den beste fotballspilleren fra Gaza, Suleiman Obeid, ble drept, sier Selmy til TV 2.
Obeid gikk under kallenavnet «den palestinske Pelé» og fikk 24 landskamper for Palestina. Han ble bare 41 år gammel.
Igjen sitter en sønderknust kone og fem barn.
I teltet der familien nå bor, klemmer hun hardt på sin avdøde manns fotballshorts.
Det er det eneste hun har igjen fra ham. Alle andre eiendeler, pokaler og bevis på karrieren hans er blitt bombet i stykker.
– Han betydde alt for meg. Denne shortsen inneholder duften hans. Duften til helten som gikk for å finne mat til barna sine og ble drept. Shortsen er det mest dyrebare han etterlot seg, sier Doaa Obeid til nyhetsbyrået Reuters.
Ifølge familien ble Suleiman Obeid drept av israelske styrker, da han sto i matkø for å motta humanitær hjelp til familien sin.
The Athletic har snakket med venner og vitner, som sier han skal ha blitt drept av våpen som ble sluppet av et israelsk dronehelikopter.
TV 2 har spurt det israelske militæret (IDF) om detaljer rundt Obeids død. Som svar fikk vi en kort melding om at de ikke kjenner til detaljene rundt dødsfallet.
– Han var vår omsorgsperson, ryggraden vår. Etter Suleimans død kan ingen hjelpe oss. Livene våre er ødelagt, sier Doaa Obeid.
6. august dro Obeid til byen Khan Younis, som ligger sør i Gaza.
Han hadde ikke lyst til å dra dit. Han hadde fortalt konen om kuler som suste forbi hodet hans – som regnbyger – på tidligere turer til matkøen.
Men med fem sultne og tørste barn i teltet, følte ikke Obeid at han hadde noe valg.
– Idretten i Gaza pleide å være vakker, men etter at krigen brøt ut, har det bare vært en tragedie, sier enken.
– Det begynte med at vennene, trenerne og lagkamerater ble drept. Nå har de også drept han. Idrett er blitt en tung byrde, det er blitt en stor sorg.
Salah reagerte kraftig
Etter hans død publiserte Uefa en hyllest-post om Suleiman Obeid på sosiale medier.
– Et talent som ga håp til utallige barn, selv i de mørkeste tider, skrev Uefa.
Men én vesentlig ting manglet.
Detaljer rundt hvordan han ble drept.
Posten skapte reaksjoner verden over. Dagen etter kom den kraftigste.
Egypt- og Liverpool-stjernen Mohamed Salah klarte ikke å la saken gå forbi. På X republiserte han Uefas melding med følgende tekst:
– Kan dere fortelle oss hvordan han døde? Hvor han døde? Hvorfor han døde?
Posten er sett av over 120 millioner mennesker. Uefa har nok også sett den, men de svarte aldri.
Mohamed Salah, som er Afrikas og Midtøstens aller største fotballstjerne, har også tidligere brukt sitt enorme nedslagsfelt for å forsøke å påvirke situasjonen.
I en video han publiserte i oktober 2023, som er sett av nesten 200 millioner mennesker, uttaler han blant annet:
– Alle liv er hellige og må beskyttes. Massakrene må stoppe. Familier blir revet fra hverandre. Jeg oppfordrer verdenslederne til å komme sammen for å forhindre ytterligere slakting av uskyldige sjeler.
Ordene fra Salah var sterke, men ifølge det Hamas-kontrollerte helsedepartementet i Gaza er over 60.000 mennesker drept siden Liverpool-stjernens bønn.
En av dem var fembarnsfaren og fotballstjernen Suleiman Obeid.
– Suleiman var mer enn en idrettsutøver. Han inspirerte både unge og eldre mennesker. Kvinner og menn, sier den palestinske fotballpresidenten, Jibril Rajoub, til TV 2.
I Gaza bor Mahmoud Selmy og familien igjen i telt.
På Facebook beskriver han hva to år med krig og flukt har gjort med eldstedatteren Celine:
«To år med krig har fulgt henne som en tung skygge, og stjålet fra henne de enkleste rettigheter: stabilitet og sinnsro. Hun kjenner ikke lenger betydningen av et permanent hjem, for hvert hjem blir en forbipasserende stasjon», skriver Selmy.
Selv om de går en usikker fremtid i møte, har han håp om en bedre fremtid.
– Jeg kan ikke tenke på fotball. Jeg er nødt til å tenke på hvordan vi skal overleve. Jeg er nødt til å ta dag for dag.
– Tror du at du kommer til å få spille fotball igjen?
– Jeg håper det. Vi vet at livet er hardt, men vi tror på Gud. Vi tror på oss selv. Dersom Gud ønsker det, så vil vi få bygget opp igjen stadionene og spille fotball igjen. Dersom Gud ønsker det, så vil alt bli bedre enn det var, sier Selmy til TV 2.
English (US) ·