Den største bremseklossen for gründere? Boligpolitikken.

Så lenge eiendom er den sikreste veien til rikdom, vil alt annet tape, skriver innleggsforfatteren. Foto: Beate Oma Dahle, NTB

Hvis du ikke betaler boliggjelden, står hjemmet ditt på spill. Da skal du virkelig ha en sterk drivkraft for å forlate tryggheten og satse på noe nytt.

Det snakkes mye om formuesskatt, exitskatt og manglende støtteordninger når man diskuterer hva som hindrer gründerskap i Norge. Men jeg opplever at den største bremseklossen ligger et helt annet sted: i bolig- og eiendomspolitikken.

Lånt til pipa, bundet til jobben

Norske husholdninger har den høyeste gjeldsgraden i Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) og sannsynligvis i hele verden. Det betyr at de fleste av oss er låst til boliglån som krever stabil og forutsigbar inntekt. Resultatet er at mange binder seg til faste jobber, ikke bare av lyst, men fordi renteutgiftene krever det.

Som gründer opplever jeg dette som en av de største barrierene for at flere tør å satse.

Hver måned kommer regningen fra banken på titusenvis av kroner. Og du vet at hvis du ikke betaler, står hjemmet ditt på spill. Da skal du virkelig ha en sterk drivkraft for å forlate tryggheten og satse på noe nytt. Og har du i tillegg familie, er det ikke bare din egen risiko som teller – du må også få resten av familien med deg, med selve hjemmet som innsats.

Dette er et resultat av den norske eiendomspolitikken.

Den skjeve kapitalflyten

Norge har en boligpolitikk som har tillatt kraftig prisstigning, der eiendom er den mest lønnsomme og attraktive investeringen – både for husholdninger og for rike investorer.

Vi har fritak fra å skatte på gevinsten ved salg av bolig, rentefradrag, verdsettelsesrabatter og et av verdens laveste eiendomsskattenivåer. I tillegg har vi lov til å låne mer enn fem ganger årsinntekt for boligkjøp. Samlet blir det særlig gunstig å ta opp mye lån for å kjøpe bolig, med den konsekvens at mange gründere går tapt til rentebetalinger.

Denne politikken gjør ikke bare at vi taper gründere, men også kapital. Blant gründere er det kjent at kapitalen lett havner i eiendom fremfor i nye bedrifter. Ikke fordi investorer med kapital ikke finnes, men fordi risikojustert avkastning i eiendomsmarkedet oppleves som tryggere og mer lønnsom.

Når det er mer fristende å eie noen ekstra leiligheter enn å satse på teknologi eller nye bedrifter, taper innovasjonen.

At vi politisk har valgt å belønne investeringer i eiendom så sterkt på bekostning av andre næringer, er i mine øyne en svakhet i norsk økonomi. Slik jeg ser det, er dette en av de viktigste grunnene til at gründerskapet i Norge ikke blomstrer som det burde.

Eiendom er en trygg investering, men den bidrar i liten grad til produktivitetsvekst i samfunnet. En startup kan derimot skape nye arbeidsplasser, eksportinntekter og løsninger på fremtidens utfordringer.

Tid for en ny debatt

Hvis vi virkelig ønsker å legge til rette for gründere, mener jeg at formuesskatten må få betydelig mindre oppmerksomhet. Vi må tørre å se på hvordan boligmarkedet er rigget, og hvordan dagens politikk sementerer gjeldsbyrden, hindrer mobilitet og trekker kapital bort fra produktive investeringer.

Så lenge eiendom er den sikreste og mest lønnsomme veien til rikdom, vil alt annet tape. Og det er en luksus Norge ikke har råd til om vi vil bygge en økonomi som tåler fremtiden.