Den sindige sørlending må våkne

For det er ikke til å legge skjul på at Agder ikke har klart å nå gjennom på den nasjonale scenen med viktige saker og posisjoner. Dette har skjedd samtidig som utfordringene på hjemmebane har blitt mer og mer markante. Andelen unge uføre, nedprioritering av viktige samferdselsprosjekter, en høy strømpris og en kommuneøkonomi der hele 17 av 25 kommuner går i minus. Dette er dessverre bare noen av mange utfordringer Agder møter i dag.

Kun 11 personer siden 2. verdenskrig har vært statsråd fra Sørlandet. Det er noe variasjon, men spesielt dårlig står det til på Agder sin venstreside. Arbeiderpartiet som har styrt Norge i flest år etter krigen, hadde siste statsråd fra Sørlandet i 1965, det er snart 60 år siden! Videre hos SP og andre partier på venstresiden har det ikke vært en eneste statsråd siden 1973. Likevel er det et fellesansvar å sørge for representasjon fra Agder uavhengig av parti.

For selv om utfordringene er store, så har ikke man ikke lykkes med å nå igjennom med de viktige sakene for regionen. Dette gjelder også viktige stillinger i regjeringsapparatet og en plass rundt kongens bord. Da er det også naivt å tro at dette ikke har noen sammenheng med mangelen på nasjonalt søkelys på regionen. Det at ingen fra Sørlandet er representert i regjeringen er uheldig for gjennomslagskraften til fylkets saker, men til syvende og sist så er det den vanlige mannen i gata som taper mest på den dårlige representasjonen.

Til tider ser det ut som vi blir glemt her nede i sør. Store fremskritt som batterifabrikken Morrow og utfordringer som strømprisen når ikke fram i det nasjonale nyhetsbildet. Når skal vi si at nok er nok og vise at våre stortingsrepresentanter er nødt til å ta ansvar for de utfordringene vi har i vår region. For når var det sist du så en statsråd snakke om arbeidsledigheten blant unge i Agder eller en av våre stortingsrepresentanter snakke om at vi faktisk har lavere sysselsetting enn resten av landet

Sørlendinger må ikke gjøre seg selv en bjørnetjeneste, ved å tenke at det går jo som regel greit! Vi kan ikke lenger være utenfor maktens korridorer. Tanken om at det går som regel bra, er noe den sindige sørlendingen ikke bør tenke inn mot nasjonale maktposisjoner. Mulighetene for regionen ligger foran oss, men da trenger vi flere statsråder som faktisk har sett problemene og utfordringene i Agder.