Den nye stats­ministeren anklages for å være uegnet: – En smekk over fingrene

Hun er ung og uerfaren. Ute av stand til å styre et land, sier kritikerne.

Likevel ble 37 år gamle Paetongtarn Shinawatra fra Pheu Thai-partiet fredag utnevnt til Thailands nye statsminister.

Det skjer etter at partifellen og statsminister Srettha Thavisin brått ble avsatt tidligere denne uken.

Så hvordan ble en uerfaren 37-åring plutselig regjeringssjef?

– Smekk over fingrene

Svaret er komplisert. Men kort fortalt har to politiske sider lenge knivet om makten i Thailand, forteller Arild Engelsen Ruud, professor i Sør-Asia-studier ved Universitetet i Oslo:

1. Den konservative siden. Kongen og de som har bånd til kongehuset, militæret og politiske eliter.
2. Den populistiske siden. Representert av Thaksin Shinawatra, faren til den nyutnevnte statsministeren Paetongtarn, som selv var statsminister på begynnelsen av 2000-tallet.

I over 20 år har de to sidene hatt en urolig sameksistens. Den konservative siden sitter på mye politisk makt. Den populistiske siden har støtte i folket – særlig fattige og de på landsbyga.

– Thaksin Shinawatra var veldig kontroversiell. Han er populist og han er milliardær. Men han bygde opp en solid bevegelse og et parti som fikk betydelig oppslutning, sier Ruud.

De mektige konservative har derfor gitt de populære populistene et visst politisk spillerom. I bytte mot at de ikke tøyer grensene for mye, forteller han.

Thaksin Shinawatra hadde for eksempel statsministerposten i fem år før han ble avsatt i et militærkupp og forlot Thailand. Siden regjerte både hans søster og svoger.

I fjor kom han tilbake til Thailand der han raskt ble fengslet. Han ble løslatt tidligere i år.

Og nå er det altså datterens tur som regjeringssjef.

Men det er ikke en utvetydig seier for Thaksin Shinawatra.

– Dette er en smekk over fingrene, som sier at det er de konservative kreftene som bestemmer, sier Ruud.

Avgjørende høyesterettsavgjørelser

De siste årene har nemlig en tredje politisk kraft gjort seg gjeldende i Thailands politiske landskap. Move Forward-partiet representerte unge, progressive velgere som vil endre Thailands politiske system.

For å stoppe dette prøver den gamle, konservative eliten å styrke alliansen med populistene og Thaksin Shinawatra. Samtidig vil de konservative vise hvem det er som egentlig bestemmer, ifølge Ruud.

Dermed har man den siste tiden vært vitne til to store hendelser i Thailandsk politikk. Begge er det høyesteretten som sto bak:

• I forrige uke oppløste de Move Forward. Partiet vant flest seter i nasjonalforsamlingen ved valget i fjor og utfordrer både de konservative og populistene.
• Onsdag avsatte domstolen statsminister Srettha Thavisin. En partifelle av nyutnevnte statsminister Paetongtarn Shinawatra. Angivelig på grunn av brudd på etiske regler da han utnevnte en tidligere advokat som har vært i fengsel, til en post i regjeringen.

– Når han blir avsatt på tynt grunnlag så er det et signal fra de konservative kreftenes side om at de fortsatt bestemmer, sier Ruud.

Så, som en gulrot til Thaksin Shinawatra og populistene, har Paetongtarn Shinawatra nå blitt gitt statsministerposten.

– Det vi ser nå er en kamp, men også en allianse mellom de konservative kreftene og populistene i Thaksin Shinawatras parti, sier Ruud.

Synes du det er vanskelig å henge med? Det kan det være gode grunner til. Her har det nok også skjedd et spill i kulissene, mener Duncan McCargo.

Han er instituttleder for globale relasjoner ved Nanyang-universitetet i Singapore og en av de fremste forskerne på Thailands politikk.

– Blir ikke tatt alvorlig

Selv om noen ting er ukjente er McCargo, i likhet med Ruud, klar på én ting: Den siste tidens politiske hendelser viser at det er de konservative, og særlig monarkiet, som trekker i trådene.

Dette forklarer også domstolens avgjørelser.

– Domstolene, partisystemene, militæret, sivilsamfunnet og media – overalt finner du koblinger til kongemakten, sier McCargo til NRK.

McCargo har også en teori om hvorfor Thaksin Shinawatras datter, Paetongtarn, blir statsminister. Og det er ikke nødvendigvis til tross for uerfarenheten. Det kan være nettopp på grunn av den:

– Nesten ingen mener at hun har evne til å være statsminister. Hun blir ikke tatt alvorlig av den politiske klassen, mener McCargo.

– Det kan bety at hun ikke forblir statsminister særlig lenge, fortsetter han.

Samtidig minner hun folk om faren, som fortsatt er populær blant mange i folket.

Han utelukker likevel ikke at faren kan ha hatt en finger med i spillet.

– Paetongtarn har ingen egen posisjon. Hun gjengir bare farens ideer, sier McCargo og fortsetter:

– Vi vet at faren selv vil være statsminister, og det er kanskje hans ultimate mål. Han har ikke klart å komme tilbake ennå, men datteren kan kanskje være et springbrett for at han prøver.

Interessert i utenrikssaker? Hør utenriksredaksjonens ferske podkast: