– Den mest alvorlige sikkerhetspolitiske situasjonen siden andre verdenskrig

Klokken 10 redegjør Jonas Gahr Støre om utviklingen av krigen i Ukraina torsdag formiddag.

Saken oppdateres.

– Bakteppet for denne redegjørelsen er den mest alvorlige sikkerhetspolitiske situasjonen siden andre verdenskrig, sier Støre til Stortinget.

Statsministeren fortsetter med å si at han har forståelse for at folk er bekymret for situasjonen i verden, men:

– Mye ligger fast. Det er stabilitet i nord, og det er lite som tyder på at Russland ønsker noen militær konfrontasjon med Nato.

Statsministeren kommenterer også de turbulente ukene med Trump som amerikansk president:

– Møtet med den nye amerikanske administrasjonen har vært hardt. Det har vært mange uttalelser som skaper usikkerhet og reaksjoner, sier han og legger til:

– Det er viktig med dialog. Ord og har alltid betydning, men vi må se bak og forbi ordene.

Vil øke støtten gjennom Nansenprogrammet

Statsministeren sier i redegjørelsen at han går inn for en betydelig økning i støtten til Ukraina.

Han har i ettermiddag kalt inn de parlamentariske lederne til møte om den økte støtten.

I redegjørelsen sier han at han kommer til å drøfte økt støtte til Ukraina gjennom Nansenprogrammet da. Hvor mye støtten økes med, er ennå ikke kjent.

– Den økte støtten til Ukraina har to mål: Den skal gi mest mulig kampkraft raskest mulig til ukrainerne. Og støtten skal bygge under de europeiske fredsplanene.

Støre sier også at han vil ruste opp det norske militæret ytterligere gjennom endringer i langtidsplanen for forsvaret. Planer for dette skal legges frem før sommeren.

Under redegjørelsen sa Støre blant annet at møtet med den nye amerikanske administrasjonen har vært hardt. Foto: Olav Olsen / Aftenposten

Redegjør om politiske samtaler

Flere partier har tatt til orde for at Norge må øke støtten etter at forholdet mellom USA og Ukraina er blitt stadig mer anstrengt. I helgen uttalte Støre at regjeringen snarlig ville komme til Stortinget med et forslag om å øke støtten. I fjor ble Stortinget enige om gi 35 milliarder kroner i 2025.

Norge har måttet tåle kritikk fra Politiken i Danmark og Dagens Nyheter i Sverige for å ha vært for gjerrige med støtten.

Avisene har pekt på at Norge har tjent store penger på gasseksport som en konsekvens av krigen, men at vi ligger dårligst an blant våre naboland når støtten ses som andel av BNP.

Så langt har Norge gitt Ukraina 38 milliarder kroner i støtte, ifølge tall fra Kiel Institute for the World Economy. Støtten som andel av BNP er lavere for Norge enn for alle andre land i Skandinavia og Baltikum, har Aftenposten har omtalt.

Dette har også blitt tatt opp av flere av opposisjonspartiene her hjemme, som har tatt til orde for at det er på tide å øke støtten betydelig.

Vil vurdere fond

Utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) understreket i spørretimen onsdag at det er viktig at økt støtte skjer i nært samarbeid med både Ukraina selv og andre europeiske land.

Man må se på hvordan man skal innrette støtten – for eksempel om det skal etableres et større felles fond. Og støtten må også ses i lys av det Norge gjør politisk og diplomatisk, påpekte han.

– Jeg er glad for at vi nå får en dialog om støtte, utløst av at 2025 ser ut til å bli et enda mer avgjørende år enn vi visste for noen måneder siden, sa Barth Eide.