Den kjedelige grunnen til at vi fortsatt har et kongehus

Monarkiet som styreform overlever nok denne gangen også. Hvorfor er det så seiglivet? Hør sesongpremieren av podkasten Dypdykk.

Hver fredag spaserer Regjeringen 800 meter opp Karl Johan for å samles rundt kongens bord. Når blir det slutt på det? Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB

Monarkiet er ingen selvfølge. Stortinget stemmer stadig over forslag fra politikere som ønsker en republikk.

Også Aftenpostens politiske redaktør inviterer til et tankeeksperiment: Hvordan ville Norge sett ut med en president?

En praktisk løsning

– Noen av de eldste skriftstykkene vi kjenner til inneholder fortellinger som er ment å legitimere styret til en eller annen hersker, sier Dag Einar Thorsen, førsteamanuensis i statsvitenskap ved Universitet i Sørøst-Norge.

Monarkiet er altså eldre enn selve skrivekunsten og har vært den foretrukne styreformen i de fleste land frem til ganske nylig. Og, ifølge Thorsen, er ikke det bare fordi det er deilig å ha makt.

– Det har også stort sett vært den praktiske løsningen.

Det er forutsigbart, og det bidrar til at man ikke hele tiden trenger å kjempe mot hverandre om makten.

Og slik er det kanskje fortsatt?

Hør sesongpremieren her:

Hvor er samfunnet vårt på vei? Dypdykk dykker ned i de store spørsmålene om tiden vi lever i og gir deg svarene du ikke kan google deg frem til.

I tidligere sesonger har vi dykket ned i temaer som kunstig intelligens, konspirasjonsteorier og cannabis-legalisering. Samfunnspodkasten publiseres annenhver onsdag hos Podme og Aftenposten.

Har du tilbakemeldinger eller temaer du synes vi bør gå inn i? Send oss en e-post på dypdykk@aftenposten.no.

• Hør tidligere episoder av Dypdykk her: