Han var barnebarn av en gresk tyrann,
og kom til makten ved å bestikke orakelet i Delfi.
Nesten ingen kan navnet hans, men han regnes som demokratiets far.
Han står foran mange tusen mennesker og presenterer en vill idé.
En idé som skal forme alt vi tenker om politikk i dag.
Det er en vårdag i år 508 f.Kr., og mannen heter Kleisthenes.
Forslaget som vedtas denne dagen, betyr at «vanlige borgere» kan sitte med makten.
Men verdens aller første demokrati kan for oss minne mer om reality-TV.
Tyrannenes tid
La oss hoppe noen år tilbake.
Vi er i bystaten Aten, med sine 300.000 innbyggere, i en periode som kalles tyrannenes tid.
Se for deg et Game of Thrones-aktig univers, der makten ligger i hendene på en eneveldig hersker fra en bestemt klan.
– Staten er vanskelig å styre. Får du makten, sitter du utrygt, sier Ringvej.
I århundrer har klanene slått hverandre ut i endeløse maktkamper.
Noe må gjøres, mener Kleisthenes. Hvem er han, egentlig?
Kleisthenes er barnebarnet til tyrannen som styrte byen Sicyon på Peloponnes sør i Hellas. Familien tilhører eliten i Aten.
Bestikker orakelet i Delfi
Man skulle tro at demokratiets far kom til makten på redelig vis, men han måtte faktisk bruke bestikkelser.
Familien hadde betalt for byggingen av tempelet til orakelet i Delfi, som brant ned i 548 f. Kr.
Til gjengjeld gir orakelet råd som er gunstige for familiens strategi:
Orakelet får besøk av folk fra hele Hellas. For eksempel vil ingen stater gå til krig uten å ha snakket med orakelet først.
Kleisthenes trenger å få tyrannen i Aten ryddet av veien, og nå svarer orakelet til alle at ledelsen i Aten bør styrtes.
Orakelets råd blir realitet – og tyrannen forsvinner.
I maktvakuumet kjemper to menn om lederskapet, Kleisthenes taper først for motstanderen Isagoras.
– Litt som Trump, nekter han å godta valget, sier professor Andersen.
Som Trump? Er dette demokratiets far?
Kleisthenes mobiliserer folket på sin side ved å love dem mer makt.
Omveltningen som skjer nå er så utrolig at professor Andersen sliter med å finne ord.
– Det er virkelig sånn at man tenker ... At dette skjedde 500 år før Kristus? At noen tar en avgjørelse om at de kan gjøre det helt annerledes? Ja, det er ...
– Fascinerende?
– Ja, fascinerende, gjentar Andersen.
Det greske demokratiet
For å hindre at maktkamper blusser opp igjen mellom klanene, gjør Kleisthenes noe som får norske kommunesammenslåinger til å fremstå som småtteri.
Han deler opp bystaten Aten på nytt:
Borgerne har samlet seg i én gruppe fra kysten, én fra jordbruksområdene, og én fra fjellene .
Fordi disse gruppene vil forskjellige ting, blir det steile fronter, og de får ikke bestemt noen ting.
Men Kleisthenes finner en løsning:
Han skaper ti nye valgkretser, som alle har litt kyst, litt jordbruk og litt fjell.
Noen av valgkretsene henger sammen geografisk. Andre gjør det ikke.
Gamle bånd blir brutt og nye skapes. Det er også slik hæren blir organisert.
Valgdistriktene får tildelt egne mytiske figurer som skal beskytte regionen og skape samhold. Det er fester, teaterfestivaler og konkurranser.
Det er datidens «teambuilding».
Tilfeldighetenes spill
Etter nominasjon fra distriktene, blir «Rådet», som er litt som Stortinget, satt sammen ved loddtrekning.
Nå er det ikke lenger familier eller sosiale nettverk som avgjør. Loddtrekning blir sett på som det mest rettferdige.
De bruker til og med en maskin:
Marsyas / CC-BY-SA 2.5
En maskin av marmor
Loddtrekningsmaskinen Kleroterion i marmor veier rundt 300 kilo, og ble brukt til å trekke ut jurymedlemmer og politikere.
Den har vakt begeistring og forundring blant arkeologer.
Dette er litt komplisert, så følg med!
Met museum
Id-kort i bronse
Hver borger i Aten hadde et id-kort i bronse.
Disse kortene ble plassert i loddtrekningsmaskinen.
Marsyas / CC-BY-SA 2.5
Tilfeldighetenes spill
Id-kortene ble plassert i rekker. Og trekningen ble gjort rekke for rekke.
To kuler, en svart og en hvit, ble sluppet ned i marmorsteinen, som var satt sammen med deler av treverk. Tuneller i konstruksjonen gjorde at det var tilfeldig hvilken kule som kom først.
Marsyas / CC-BY-SA 2.5
Valget
Kom den hvite kulen først, var den nederste rekken med videre. Slik fortsatte man med utslagsrunder, til man endte opp med én person eller én gruppe.
(Det er i hvert fall slik arkeologer tror det foregikk)
Fra hver valgkrets trekker maskinen ut 50 menn til «Rådet».
«Rådet» består altså av ti grupper på 50 mann.
Sammen forbereder disse 500 mennene folkeavstemmingene, som holdes hver tiende dag.
De ti gruppene fra valgkretsene bytter på å fungere som Atens regjering.
Hver gruppe styrer i 36 dager, og de bor i samme hus i denne perioden.
De skal være tilgjengelige hele døgnet, og til enhver tid er 17 av dem på vakt.
I det gamle Aten er det verken arbeidsmiljølov eller sommerstengt storting.
Det vi kaller Atens regjering, velger ny president hvert døgn.
Plikt kommer inn som styrende drivkraft.
Som representant i «Rådet» kan du kun sitte to ganger i løpet av livet, og med minimum ti års mellomrom.
Den hyppige rotasjonen betyr at enhver borger har en ganske god mulighet til å kunne bestemme én gang i livet.
– Rotasjon i embeter er en hjertesak i det athenske demokratiet, sier Andersen.
Et effektivt system
På folkeavstemningene bestemmer de blant annet hvordan pengene fra sølvgruven i Attika skal brukes.
Noen ganger deler de pengene blant alle borgerne. Andre ganger blir pengene brukt til å klargjøre krigsskip.
Det nye systemet viser seg å være bra for kampmoralen.
Nå jobber atenerne for samfunnet og seg selv, ikke for en tyrannisk hersker.
I tre store slag mot perserne vinner det demokratiske Aten. Folket blir overbevist om at de står sterkere under det nye systemet.
Reality-utstemming
Mulige forrædere blir håndtert som – ja, som i reality-programmet Forræder.
Én gang i året kan borgerne stemme ut én person fra byen.
Man trenger ingen begrunnelse, men minst 6000 må avgi stemme.
Den som får flest stemmer, blir forvist i ti år.
Borgerne risser inn navnet på den de vil ha ut på et potteskår.
Ostrakon (potteskår) ble brukt når atenere skulle kvitte seg med en borger som ble ansett som en fare for byens sikkerhet. Borgerne risset inn navnet på den de ville ha utvist fra byen. Disse potteskårene er fra 482 f.Kr.
Foto: Xocolati, WikimediaDet høres brutalt ut, men historikere regner det som en sikkerhetsventil. Det hindrer konspirasjon og at en tyrann igjen tar makten.
Ikke helt folkestyre
Det greske demokratiet er likevel et stykke unna det vi i dag kaller demokrati:
Det bor altså 300.000 i bystaten Aten.
- Kvinner har ikke noe de skulle sagt offentlig.
- Innflyttere er uten politiske rettigheter.
- I tillegg er rundt 100.000 slaver, tatt i kriger mellom bystatene.
Bare menn som eier jord, har borgerrettigheter. De er maks 40.000.
Og enda færre blir nominert til «Rådet».
– Selv på Kleisthenes' tid er de fattigste av borgerne utelukket fra viktige stillinger, men dette blir åpnet for 50 år senere, utdyper Andersen.
Ikke helt sikkert, heller?
Hvordan vet vi egentlig alt dette om Aten og Kleisthenes? Dette er tross alt 2533 år siden?
– Vi har veldig få kilder, erkjenner professor Andersen.
I motsetning til andre store greske personligheter, var det ingen greske eller romerske historikere som skrev noen biografi om ham, ifølge Ringvej.
– Han er en underlig figur, sier hun.
SÅ HAN SLIK UT? Byste av Kleisthenes fra parlamentsbygningen i Columbus i Ohio.
Foto: Columbus (Ohio)– Det fins byster av ham. Var det sånn han så ut?
– Nei, det er fri fantasi, svarer Andersen.
Historikerne vet ikke hvor gammel han ble, om han var gift eller fikk barn.
Søren heller. Går hele saken i vasken?
Det finnes kilder
Nei da, beroliger Ringvej.
Det finnes andre skriftlige kilder som nevner Kleisthenes.
Blant annet viser gamle verk fra historikeren Herodot og filosofen Aristoteles at han med rette kan kalles demokratiets far.
I tillegg er det gjort arkeologiske funn, som loddtrekningsmaskinen og potteskårene.
– Når historikere ser at muntlige og skriftlige overleveringer stemmer med arkeologiske funn, blir vi stadig sikrere, sier Ringvej.
Stor betydning
Demokratiet i Aten varer i drøyt 150 år før kong Filip av Makedonia legger Hellas under seg.
Trolig var det demokrati-varianter andre steder i verden også, men ideene fra Hellas for 2533 år siden regnes i den vestlige tradisjon som de første demokratiske spirene.
Så når du stemmer, kan du sende en tanke til mannen bak det vi i dag kaller folkestyre.
Mannen bak det greske demokratiet:
Når var verden mest demokratisk?
Dette avhenger selvfølgelig av målet du bruker, men vi har spurt Carl Henrik Knutsen, professor i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo og ekspert på demokrati og diktatur.
– Jeg ville sagt 2012. I hvert fall en gang mellom begynnelsen av 2000-tallet og begynnelsen av 2010-tallet, litt avhengig av hva slags mål du bruker, sier Knutsen.
Hvor mange land er demokratiske?
Grovt sett er under 50 prosent av landene i verden i dag demokratiske.
Grunnen til at demokratinivået har gått litt ned de siste årene, er at store land som India, Russland og USA har hatt en negativ utvikling.
Dette er ikke omstridt, men noe demokratiforskere er enige om, ifølge Knutsen.
Optimist
Likevel er Knutsen optimistisk på demokratiets vegne. Hvorfor?
– Demokratiet er den mest populære styreformen. Det viser spørreundersøkelser i hele verden, sier Knutsen.
Han sier liberale demokratiet er robuste, og scorer bra på mål som økonomisk vekst, utdanning og helse. Saker som er viktige for folk.
Hei!
Denne saken er inspirert av Verdibørsens serie «Historiens viktigste dag».
Takk til Mona Ringvej og Øivind Andersen for hjelp i research-arbeidet. Framstilling og forenkling i denne saken er likevel 100 prosent journalistenes ansvar.
Publisert 06.09.2025, kl. 15.55
English (US) ·