Forseglet i en bred glasskrukke skvulper et par liter dyp, mørkebrun væske.
Forurenset sjøvann hentet fra Oslofjorden – såkalt «lurv».
– Det er bra at vi har fokus på dette, for det har vi alle ansvar for, sier ordfører i Øyer, Anne Marie Sveipe (H), om «gaven» fra Naturvernforbundet.
Lurv er et gråbrunt grums som omgir mye av plantene på sjøbunnen. Det er en trådalge som legger seg over sjøbunnen og dreper liv:
- Full krangel i hyttekommunen Gausdal – 400 hytteeiere har saksøkt kommunen
Ber kommunene ta ansvar
Oslofjorden er i økologisk krise, og Naturvernforbundet mener mye av nitrogenet som kveler livet i fjorden stammer fra avrenning fra landbruket – også langt inne i landet.
– Det er på tide at kommunene tar ansvar. Oslofjorden er ikke bare et Oslo-problem, sier fagrådgiver Tuva Løkse.
– Det er nitrogen fra landbruket som mater denne gugga. Alt som renner ut i elver og bekker havner til slutt i fjorden, sier Tuva Løkse. Hun er prosjektleder for Naturvernforbundets Oslofjord-satsing.
Foto: Ruth Synnøve Barsten / NRKDerfor er Naturvernforbundet på en liten turné hos flere kommuner i Innlandet, blant annet Gjøvik, Lillehammer og Øyer.
De mener jordbruk, veiutbygging og manglende kantsonevegetasjon bidrar til at Oslofjorden kveles, noe de vil vise på kommuneturneen.
Med seg i bagasjen har de flere glass med «lurv» som ledelsen i kommunene de besøker får.
Kampanjen fra Naturvernforbundet skal bidra til at kommunene får øynene opp for eget bidrag og ansvar for Oslofjordens tilstand.
Foto: Ruth Synnøve Barsten / NRKPå høyden av en ås i Øyer kikker den vesle gjengen nedover en nygjødsla åker som brer seg nesten helt nedi Lågen. På den måten har overskuddet av gjødslinga kort vei til elva som i ytterste konsekvens drar med seg nitrogen til Oslofjorden.
– Jeg tror mye av syndene innover i landet ikke skyldes vond vilje, men rett og slett manglende oppmerksomhet på problemet, sier Løkse, og legger bestemt til:
– Men det skal vi bidra til fremover, at alle får med seg hva som er lov og ikke lov, og hva vi må gjøre sammen for å være redde Oslofjorden.
Sara Johannessen Meek / NTB
Oslofjorden
Oslofjorden er nærfjorden til nesten to millioner mennesker, og nå er den under sterkt press. Et av hovedproblemene er nitrogenforurensing, som igjen fører til gjengroing og lurv.
I 2021 vedtok regjeringen en femårig tiltaksplan for å bedre tilstanden for miljøet og friluftsliv i Oslofjorden.
44 av 46 kommuner i Innlandet ligger i nedbørsfeltet til Oslofjorden.
Ukjent
Nitrogenproblemet
Ifølge Naturvernforbundet bidrar Innlandskommunene til ett av de tre hovedproblemene i Oslofjorden: Forurensing fra landbruk, avløp og industri som gir for stor tilførsel av næringsstoffene nitrogen, fosfor samt ulike miljøgifter.
Overgjødsling ødelegger fiskens leveområder, gir økt alge- og planktonvekst og dårlig sikt i vannet.
Ingrid Mathilde Langvik / NRK
Avrenning fra landbruket i Innlandet
Flere store vassdrag bringer landbruksavrenning og andre nitrogentilførsler fra
Innlandet ut i Oslofjorden.I Glomma øker mengden nitrogen sørover i vassdraget. Det samme gjelder fosfor.
Når det gjelder Mjøsa, renner det betydelig mer nitrogen ut av Mjøsa ved Minnesund i sør, enn det som renner inn i Mjøsa ved Lillehammer i nord.
Ruth Synnøve Barsten / NRK
Dette kan hjelpe fjordhelsen
Naturvernforbundet mener Innlandskommunene kan bidra til å hjelpe Oslofjorden ved å prioritere:
- etablering av kantsoner og fangdammer i henhold til regelverk og tiltaksplaner
- tiltak i jordbruket for bedre gjødselsplaner og slutt på høstpløying ved vassdrag
- stoppe utslipp fra kloakk, industri og avrenning fra byggeprosjekter
Kilder: Naturvernforbundet, Miljødirektoratet
- Høstens vakreste mjøseventyr: Lågåsildfiske
Mener kommunene må følge opp
Truls Gulowsen, leder i Naturvernforbundet, sier at det først er de siste årene at man har lært at man må ha en bred kantsone. Mye bredere enn man tidligere har trodd.
Årsaken er at en bred kantsone vil være bedre rusta til å samle opp nitrogen, fosfor og annet gjødsel, og hindre avrenning til bekker som går til Oslofjorden.
Naturvernforbundets leder Truls Gulowsen sier han har forståelse for at bønder ønsker å utnytte mest mulig dyrka mark til å produsere mat på.
Foto: Ruth Synnøve Barsten / NRK– Det er jo denne manglende helhetsforståelsen som er årsaken til at Oslofjorden nå har et kjempestort overgjødslings- og nitrogenproblem, sier Gulowsen.
Han er glad for at politikere nasjonalt har bestemt seg for å sette i gang tiltak for å redde Oslofjorden, men mener det følges for dårlig opp på kommunalt nivå.
– Her rundt Mjøsa så er det jo flertallet av kommunene som ikke har gjennomført, eller i hvert fall rapportert, noen som helst tiltak. Og det er kommunene som skal passe på at bøndene har ordentlige kantsoner, sier han.
Også Andreas Breili fra landbrukskontoret i Lillehammer har fått «gaven» fra Naturvernforbundet. Han kan fortelle at kommunen renser nitrogen i avløpsrensinga. Fra venstre: Truls Gulowsen, Breili, Per-Erik Schulze og Tova Løkse.
Foto: Ruth Barsten / NRKStatsforvalteren: Varierende oversikt
Naturvernforbundets delegasjon er også innom Statsforvalteren i Innlandet.
Der overbrakte de en av disse krukkene med bekmørkt innhold til Tore Pedersen, sjef for vannforvaltning og forurensning.
– Det er en påminnelse for oss om at det som renner ut i Mjøsa er med på å påvirke Oslofjorden og medfører en miljøsituasjon vi ikke ønsker, sier Tore Pedersen om «gaven».
Foto: Ruth Synnøve Barsten / NRKHan medgir at det er en lav oppslutning fra kommunene i Innlandet om å rapportere hva de gjør av tiltak for å hindre forurensning, og at Statsforvalteren på noen områder har god oversikt, og på andre områder ikke så god oversikt som de skulle ønske.
– Det er noe vi oppfordrer kommunene til å rapportere på, og så gjør nok kommunene noe – også de som ikke rapporterer – for å ivareta kantsoner og følge opp lovverket de er satt til å håndheve.
Publisert 23.10.2025, kl. 08.16