Debatten om koronavirusets opprinnelse preges av spekulasjoner og politiske interesser

Selv om det foregikk forskning på koronavirus i Wuhan (bildet), finnes det ingen håndfaste bevis på at viruset ble manipulert eller unnslapp derfra, skriver Jörn Klein. Foto: Thomas Peter, Reuters/NTB

Debatten er preget av spekulasjoner, politiske interesser og vitenskapelige funn, som ofte skyves i bakgrunnen.

Fem år etter koronautbruddet forblir spørsmålet om opprinnelsen til sars-cov-2 sentralt. To hovedspørsmål står ubesvart: Er viruset naturlig overført fra dyr til mennesker, eller unnslapp det fra et laboratorium? Hvordan kan forskning på potensielt pandemiske patogener gjøres sikrere?

Tilbyr ikke nye pålitelige data

Debatten er preget av spekulasjoner, politiske interesser og vitenskapelige funn som ofte skyves i bakgrunnen. En fersk rapport fra Tysklands Bundesnachrichtendienst (den føderale etterretningstjenesten / BND) hevder at sars-cov-2 stammer fra et laboratorium i den kinesiske byen Wuhan, uten at klare vitenskapelige bevis presenteres.

Selv om sikkerhetshull i kinesiske laboratorier lenge har vært kjent, tilbyr ikke BNDs dokumenter nye pålitelige data.

Denne etterretningsrapporten har fått internasjonal oppmerksomhet. Amerikanske etterretningstjenester støtter seg på BNDs analyse uten egne vitenskapelige bevis. Virusets opprinnelse er fortsatt uklar, men enkelte prominente vitenskapslobbyister – også i Norge – fester likevel større lit til etterretningsrapporter enn vitenskapelig evidens.

Slik skepsis til etablert virologi polariserer debatten ytterligere.

Spekulativ teori

Flertallet av vitenskapelige miljøer holder fortsatt på at viruset har naturlig opprinnelse. Tidligere studier fant genetiske spor av viruset på et marked i Wuhan, spesielt der mårhunder ble påvist. Disse dyrene er mottagelige for koronavirus og kan ha fungert som mellomvert. Selv om en definitiv «pasient null» mangler, støtter data hypotesen om zoonotiskzoonotiskSykdom som smitter mellom dyr, og som kan overføres fra dyr til menneske. overføring.

Laboratorieteorien er derimot fortsatt spekulativ. Selv om det foregikk forskning på koronavirus i Wuhan, finnes det ingen håndfaste bevis på at sars-cov-2 ble manipulert eller unnslapp derfra. At sikkerhetsnivåene i kinesiske laboratorier var lavere enn vestlige standarder, er kritikkverdig, men ikke bevis på lekkasje.

Debatten om laboratorieteorien viser hvor sterkt politiske interesser påvirker vitenskapelige diskusjoner.

Jakten på syndebukker preger ofte samfunnskriser. Laboratorieteorien gir en enkel forklaring på et komplekst globalt problem. Ideen om at en isolert hendelse startet pandemien, virker psykologisk tilfredsstillende sammenlignet med zoonoser, som typisk skyldes menneskelig inngrep i naturen.

Økt menneskelig aktivitet i ville dyrehabitater, intensiv drift av pelsdyrfarmer og manglende overvåking av dyremarkeder øker pandemirisikoen betraktelig. Likevel retter mange oppmerksomheten mot tvilsomme etterretningsrapporter.

Drives ofte av politiske motiver

Samtidig er pandemierfaringene nesten glemt. Munnbind, sosial distanse og hygienetiltak er borte, til tross for millioner av dødsfall og langtidseffekter. Diskusjonen om virusets opprinnelse drives ofte av politiske motiver, mens viktigere spørsmål om pandemiforebygging forsømmes.

Uavhengig av virusets opprinnelse er det nødvendig å styrke global biosikkerhet gjennom internasjonalt samarbeid og bindende sikkerhetsstandarder. Debatten må ikke føre til et fiendtlig klima for forskere eller politisering av forskning. Kun åpen, evidensbasert forskning og internasjonalt samarbeid kan minimere fremtidige pandemirisikoer.