1 day ago
5
Akkurat som Donald Trump lovet før valget, har han røsket opp i det etablerte både på hjemmebane og utenriks.
At det skjer mye samtidig er i seg selv en utfordring. «Flood the zone» kalles Trumps strategi, som gjør det vanskelig for mediene og politiske motstandere å holde øynene på ballen og sortere hva som faktisk gjøres, og hva konsekvensene kan bli.
Professor i statsvitenskap, Hilmar Mjelde, mener imidlertid det er enkelt å fastslå hva Trumps overordnede mål er:
– Det overordnede målet er hans egen storhet. Det er riktignok noe alle presidenter har som mål, men det er særs fremtredende i Trumps tilfelle. Han jakter en «deal», som han også håper kan gi ham Nobels fredspris, som han ønsker seg, sier Mjelde.
Han mener at det er viktig for Trump å få avsluttet krigen i Ukraina, slik at han slipper å heftes mer med den.
Og mens verdens øyne er rettet mot internasjonale floker, endevender hans effektiviseringssjef, Elon Musk, statsapparatet hjemme i USA.
Så raske og dramatiske endringer som Trump-administrasjonen gjør nå, kommer med en pris på flere måter.
Synkende oppslutning
Nye meningsmålinger viser at et flertall av amerikanere mener at Donald Trump har gått for langt i sin presidentmakt, og at han ikke har gjort nok for å takle de høye prisene i landet, skriver Politico.
To ferske meningsmålinger fra CNN/SSRS og The Washington Post/Ipsos viser at Trumps oppslutning er synkende, med en oppslutning på henholdsvis 47 og 45 prosent.
Han er imidlertid fremdeles svært populær blant sine kjernevelgere.
Men blant demokratiske amerikanere er bekymringen stor. Ifølge CNN-undersøkelsen sa nesten tre fjerdedeler av de som stemmer demokratisk, at de folkevalgte demokratene ikke gjør nok for å kontrollere den republikanske presidenten.
Fragmentert opposisjon
For etter en måned i Det ovale kontor, er det ikke mange sterke røster som protesterer mot Trumps framgangsmåter.
– Demokratene famler i mørket. Amerikanske partier har ingen enkeltleder når de er i opposisjon, derfor har de ingen klar talsperson som kan gi opposisjonen mot Trump retning og styrke, sier Mjelde.
TV 2s USA-kommentator Eirik Bergesen mener demokratene er forbausende stille, men han tror også det kan være strategisk:
– De ønsker at Trump og republikanerne skal steke i sitt eget fett. De ser sprekker i det republikanske partiet, og tar et steg bort for å la det spille seg ut, mener Bergesen.
Når det gjelder republikanerne, mener Mjelde at man kan være helt sikker på at de er langt mer kritiske til Trump privat enn hva som kommer til uttrykk.
– Men de tør simpelthen ikke si noe offentlig, fordi Trump og Elon Musk kan torpedere gjenvalgssjansene deres, sier han.
Bergesen minner om hvordan det gikk med president Richard Nixon etter Watergate-skandalen.
– Republikanerne var veldig lojale til Nixon, helt til de ikke var det lenger. Da det virkelig sprakk opp, skjedde det veldig raskt, sier Bergesen.
Politico har republikanske i økende grad sendt en frenetisk strøm av anrop og tekstmeldinger til hverandre. Avisen mener det viser at de er spesielt bekymret for føderale kutt som påvirker offentlig sikkerhet og helsesystemer.
– Venter på en anledning
Det som allerede står i stor fare for å slå sprekker, er forholdet mellom USA og deres allierte. Trump har satt 80 år med allianse i spill med sine uttalelser om Russland og Ukraina-krigen den siste uken.
Krisemøtene har stått i kø for europeiske ledere etter signaler som gjør at det blir satt spørsmålstegn ved USAs sikkerhetsgarantier overfor Europa.
Frykten er verken grunnløs eller overdrevet, mener Mjelde.
– Etter München-konferansen, syns jeg ikke vi kan si at frykten er overdrevet. Det farligste for oss er at vi overlates til oss selv i sikkerhetspolitikken, det er jo allerede i ferd med å skje, sier han.
Mjelde mener samtidig at Europa i stor grad kan klandre seg selv for situasjonen landene her nå har havnet i.
– Vi har hatt 80 år på bygge opp en selvstendig forsvarsevne, men har ikke prioritert det. Det er imidlertid ikke et argument mot den transatlantiske alliansen, sier han.
Professoren utelukker heller ikke at Trump på sikt ønsker å trekke USA ut av Nato.
– På hvilke måter kan Trumps politikk få konsekvenser for oss i Norge?
– Sikkerhetspolitikken er det mest prekære. Vi kan befinne oss i en situasjon der Nato er alvorlig svekket, dersom Trump nedskalerer USAs bidrag og i verste fall melder USA ut.
– Jeg tror han venter på en anledning til å gjøre det, sier Mjelde.
Fare for små stater
Mjelde ser flere ting som peker i retning av en mer utrygg verden.
– Vi ser klare tegn til at den internasjonale rettsordenen med regler og allianser som beskytter små stater står for fall, forklarer han.
Mange frykter at det fremover blir den sterkestes rett som rår.
– Vi kan stå foran en ny periode med en verden inndelt i stormaktenes interessesfærer, der små stater blir sårbare for angrepskriger, sier Mjelde.
Konstitusjonell krise?
Mye av fokuset i Norge og Europa er på Trumps utenrikspolitikk. Men også innenriks i USA skjer det dramatiske omveltninger.
Med verdens rikeste mann, Elon Musk, ved roret, gjøres det forsøk på å legge relativt store deler av det amerikanske statsapparatet i grus.
Det har utløst en rekke søksmål, og føderale dommere har i noen tilfeller stanset grep som kan ha store og uopprettelige konsekvenser.
Men både Trump, Musk og visepresident J. D. Vance sender signaler om at man ikke trenger å følge domstolenes beslutninger hvis det er «for å redde landet». Et slikt standpunkt kan utløse en konstitusjonell krise i USA, advarer eksperter.
LES: – Et direkte angrep mot demokratiet
– Så hvilke mekanismer kan trygge demokratiet i USA?
– Noe av det som historisk har gjort demokratiet i USA så sterkt, er at USA har så mange maktsentra. Delstatene, sivilsamfunnet, media og uavhengige domstoler, forklarer Mjelde.
– Men vi ser allerede mange og alvorlige tegn til at media og næringsliv sensurerer seg selv, i frykt for hva Trump kan gjøre mot dem. Slikt svekker kvaliteten på både demokratiet og statsapparatet, sier statsviteren.
Mjelde peker på to ting han anser som særlig bekymringsfulle når det kommer til Trump:
– Mest alvorlig er glidningen mot såkalt kompetitiv autoritarianisme, altså et sterkmannsstyre med trakassering av den politiske opposisjonen.
– Mangler strategi
– I tillegg er det også bekymringsfullt at USA har en president som simpelthen ikke har noen ideologi eller noen strategi. For Trump er all politikk et nullsumspill, noe som kan føre til mye dårlig og tilfeldig politikk, sier professoren.
Hvis man skal rose Trump for noe, trekker Mjelde frem at han tidlig rettet blikket mot utfordringer som lenge har blitt oversett i USA.
– Trump var først ute med å kritisere USAs Kina-politikk på 2000-tallet. Der var det han som fikk det politiske USA til å våkne opp og innta en langt tøffere holdning til Kina, sier Mjelde.
Også på hjemmebane har han identifisert oversette politikkområder, og det var dette som sikret ham valgseieren.
– Trump løftet frem store og reelle samfunnsproblemer i USA, som en mislykket grensepolitikk og gjenglemte småsamfunn over hele USA.
– Men det utelukker ikke at han også uthuler demokratiet, påpeker Mjelde.
English (US)