10 hours ago
4
Politikerne i det innvandringsfiendtlige ytre høyrepartiet Alternativ for Tyskland (AfD) kunne slippe jubelen løs. De klemte hverandre og utvekslet gratulasjoner.
For første gang noensinne hadde et forslag gått gjennom i den tyske nasjonalforsamlingen med deres støtte.
For dem var det en merkedag; dagen da den såkalte «brannmuren» mot ytre høyre brast.
Mannen som stod bak forslaget, lederen og kanslerkandidaten til kristendemokratene CDU, Friedrich Merz, så ikke ut som en seierherre der han satt.
Ja, han hadde fått gjennom sin fempunktsplan for en innstramming av Tysklands innvandringspolitikk, men til hvilken pris?
I ettertid har kritikken haglet.
Hundretusenvis av tyskere har demonstrert i byer over hele landet – og sinnet deres har vært rettet mot Merz.
Landsmoder Merkel, som ikke har blandet seg inn i tysk politikk siden hun gikk av, har kritisert sin partifelle to ganger.
Men hva slags politiker er Friedrich Merz – og hva står han for?
Skviset ut av Merkel
La oss ta det grunnleggende først: Friedrich Merz er mannen som ifølge meningsmålingene ligger an til å bli Tysklands neste forbundskansler.
Partiet hans, CDU/CSU, leder på målingene med en oppslutning på 30 prosent i snitt.
Merz (69) ble født og bor fortsatt i Sauerland, et distrikt i det vestlige Tyskland kjent for sine åser, tunge matretter og naturskjønne omgivelser.
Han ble først valgt inn i Europaparlamentet i 1989 og deretter i den tyske Forbundsdagen i 1994.
Han ble spådd en lysende karriere, og ble snakket om som en kronprins som kunne overta etter Helmut Kohl. Men slik gikk det ikke.
I stedet var det Angela Merkel som steg til topps i partiet.
Forholdet mellom Merz og Merkel beskrives som dårlig.
– Det er et slags nemesis-forhold mellom dem. Flere mener hun tok hans plass og ble kansler da det egentlig var hans tur, sier Astrid Sverresdotter Dypvik.
Hun er rådgiver i Tankesmien Agenda, og har skrevet flere bøker om Tyskland.
Etter hvert som Merkels stjerne i partiet steg, trakk Merz seg tilbake fra politikken. I stedet begynte han å jobbe i næringslivet og startet en lukrativ advokatkarriere.
Da Merkel annonserte at hun ville trekke seg fra politikken i 2021, returnerte Merz, og i 2022 ble han valgt til leder for CDU – på tredje forsøk.
– Nå er han endelig tilbake, og skal ta igjen det tapte. Det er i hvert fall sånn det blir sagt at han tenker, sier Sverresdotter Dypvik.
Tatt partiet mot høyre
Merz har beskrevet seg selv som sosialt konservativ og økonomisk liberal, og blir sett på som en representant for de tradisjonelle konservative og næringslivsvennlige fløyene i CDU.
Etter flere år med økonomisk stillstand, har Merz lovet å få Europas økonomiske motor til å brumme igjen.
– Han har høy troverdighet på dette området, nettopp fordi han har erfaring fra å jobbe i næringslivet – på en helt annen måte enn de andre politikerne, sier Sverresdotter Dypvik.
Mens Merkel trakk CDU mot sentrum, har Merz tatt partiet mer mot høyre.
– Han har jobbet med å gjenreise partiets konservative profil fordi man så at så mange konservative velgere gikk over til Alternativ for Tyskland, sier Tyskland-eksperten.
– Ved å gjenreise partiets konservative profil skulle de knekke AfD, men det har jo ikke skjedd da.
Snarere tvert imot.
Ytre høyre-partiet AfD ligger an til å bli Tysklands nest største parti under Forbundsdagsvalget 23. februar, med en oppslutning på 22 prosent på målingene.
Brøt tabu
I utgangspunktet skulle denne valgkampen handle om hvordan man kunne få fart på den tyske økonomien igjen.
Men flere angrep, begått av personer med utenlandsk opphav og/eller asylsøkere som har fått avslag, gjorde at innvandring og sikkerhet ble viktige temaer i valgkampen.
Siden mai 2024 har det vært fem dødelige angrep begått av flyktninger eller asylsøkere i Tyskland, nå sist i München, der en afghansk asylsøker drepte en mor og hennes barn da han kjørte inn i en folkemengde.
Fra før var tyskerne rystet av angrepet i byen Aschaffenburg. Der ble to personer, deriblant et to år gammelt barn, drept, da en afghansk asylsøker gikk til angrep med kniv.
Mannen hadde fått avslag på asylsøknaden sin, og skulle vært sendt av landet.
Det var med bakgrunn i dette angrepet at Merz skapte furore i tysk politikk ved å bryte et stort tabu: Han aksepterte støtte fra ytre høyrepartiet AfD for å fremme strengere innvandringsregler.
AfD har i alle år vært stengt ute fra maktens korridorer i Tyskland, som en del av den såkalte «brannmuren» mot ytre høyre.
For AfD og deres leder, Alice Weidel, var dette en stor seier.
Hendelsen utløste masseprotester i Tyskland, og hundretusenvis av mennesker demonstrerte i gatene over hele landet.
– Merz var så desperat etter å vise styrke i innvandringsspørsmålet, og var litt for hissig og lite gjennomtenkt. Han feilvurderte grovt situasjonen i Forbundsdagen, sier Sverresdotter Dypvik.
– Han skulle vise handlekraft, men i stedet fremstår han som en person som ikke helt fatter hva det er som har skjedd, sier Sverresdotter Dypvik.
Trenger positivitet
Etter hvert som valget nærmer seg, vokser spekulasjonene om hvilke partier CDU kan danne koalisjon med hvis de vinner.
Noen observatører frykter at Merz' eksperimentering med indirekte samarbeid med AfD kan ha skadet tilliten til potensielle koalisjonspartnere.
Et annet spørsmål er om Tyskland under en eventuell Merz-regjering, vil ta det lederskapet i Europa som Tyskland gjorde under Merkel.
Særlig med tanke på Donald Trumps tilbakekomst i Det hvite hus.
– At han skal spille en like viktig rolle for samling av Europa og europeisk fellesskap, har jeg vanskelig for å se for meg, sier Sverresdotter Dypvik.
– Samtidig tror jeg han er mer samme type som Donald Trump. Mye mer enn Angela Merkel. Han er også en mer lik type politiker som ham enn for eksempel Olaf Scholz.
Agenda-rådgiveren er tydelig på hva slags leder Tyskland trenger etter valget 23. februar.
– De trenger en leder som har tillit i et bredere lag av befolkningen, og som kan få fart i økonomien. De trenger en leder som kan skape positivitet og samhold blant flere.
English (US)