– De sterkeste møtene

2 hours ago 1

Det var første gang statsminister Jonas Gahr Støre overnattet i Kyiv under krigen. Midt på natten måtte han velge mellom sengen og bomberommet i garasjen.

Torsdag krysset statsministeren grensen fra Ukraina over til Polen. Han avsluttet dermed sitt første to dagers besøk i det krigsherjede landet.

Ukraina sender noen av sine beste tog til å frakte politikere inn og ut av landet:

Livvakter og soldater står klare på hver siden av vognen når Norges statsminister pusser tennene.

Bildet av Støre er tatt på togreisen inn til Kyiv.

Droner og missiler, sendt fra Russland, angrep Ukraina før Støre komme over grensen fra Polen. På toget tilbake gikk flyalarmen.

Norge bruker i år milliarder av kroner for å hjelpe Ukraina med å lage droner.

– Du trenger droner for å krige mot droner, har Støre sagt.

I løpet av natten var strømmen ustabil flere ganger, og det blinket i lysene flere ganger.

Ute på gaten durer det i aggregat som blant annet gir strøm til matbutikker. Det snør lett i luften. Utenfor hotellet til Støre følges noen barn til skolen, og selv om det er harde krigskamper lenger øst i landet, er det en ro over hovedstaden.

Mellom to møter med Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj setter statsministeren seg ned med VG.

– Han virker tryggere.

Støre er på sitt femte besøk i det krigsherjede landet. Få andre statsledere velger å overnatte på slike besøk.

– Oppunder midnatt måtte jeg ta et valg: Skal jeg legge meg i sengen, eller gå i garasjen? Det valget tok jeg. Jeg valgte å legge meg i sengen. Noen andre tok andre valg, forteller statsministeren.

Vurderingen var at hvis han la seg, måtte han ha klærne liggende ved døren for å kunne løpe ut ved alarm.

Drone- og rakettangrep mot Kyiv

Før midnatt besøkte Støre et av Ukrainas forsvarsanlegg mot droner.

– Dette er en høyteknologisk krig.

Besøket var hemmelig. Han beskriver det han så: Det satt sivile i hettegensere foran skjermer og forsvarer landet mot innkommende droner som blir oppdaget.

– De leder nå i Europa i forsvar mot denne typen terrorbombing som de utsettes for.

Ett døgn etter at Støre besøkte dem måtte de som står for droneforsvaret i Kyiv stoppe flere hundre droner som russiske soldater sendte inn for å bombe.

Fra Glasgow til Kyiv

Første gang Jonas Gahr Støre møtte Volodymyr Zelenskyj var på et miljøtoppmøte i Glasgow i november 2021.

Støre hadde vært statsminister i to uker, Zelenskyj president i et par år.

– Da var han en person som sto på utsiden av forsamlingen når det var mottagelse. Jeg var også ny. Så vi ble stående og prate sammen. Han sa: «Du må komme og besøke Ukraina.» Men Ukraina var jo langt unna, husker Støre.

Tre måneder etter at Støre ble statsminister, invaderte Russland Ukraina. Siden da har krigen vært en av de sakene som har dominert mest i Støres tid i regjering.

– Til nå er han en av dem jeg har møtt regelmessig, og har hatt de sterkeste møtene med i min tid som statsminister, sier Støre om Zelenskyj.

«Ingen nære venner»

I presidentpalasset sa Zelenskyj noe som gjorde inntrykk på den norske statsministeren. Den ukrainske presidenten fortalte at han har «ingen venner eller ingen nære venner».

– Det var en veldig ærlig ting.

Han tenker og legger til:

– Jeg har sagt det selv. De jobbene vi har nå varer hele døgnet. Og det lille du har av ekstra tid, må du bruke til familien, svarer Støre når han blir spurt om han kjenner seg igjen i ensomheten på toppen.

Zelenskyj etter fire år med krig: – Jeg har ingen nære venner

Men Zelenskyjs situasjon er langt mer ekstrem.

– Om jeg opplever det, så vil jo Zelenskyj ha en mange ganger sterkere opplevelse. Han hadde et stort nettverk i sitt liv, som kulturpersonlighet som ledet et stort film- og produksjonsselskap sammen med kona si, påpeker Støre.

HANDOUT / AFP / Ukrainian Presidential Press Service

Fra å være en kjent skuespiller og komiker, har Zelenskyj blitt krigens ansikt utad. Støre beskriver ham som «helt unik» i måten han kommuniserer på.

– Han kan nå folk med følelser, men han har også blitt en veldig dreven leder av det å stå i krig. Det er ikke noen tvil om at han er sjefen her, sier statsministeren.

Personlige samtaler

Forholdet mellom de to statsoverhodene har utviklet seg til noe mer enn bare diplomatisk høflighet. Zelenskyj kaller den norske statsministeren ved fornavn – Jonas.

– Vi kom jo tett på kolleger, motparter, medparter i disse jobbene. Og menneskelige relasjoner og kontakter spiller inn her som ellers i livet. Så jeg opplever at jeg har kommet nært ham og han har også kommet nært meg, forklarer Støre.

Bakgrunnsteppet for samtalene deres er dramatisk.

– Når vi møtes, er det sånn at vi også kan spørre om personlige ting, som om han har sett de to barna sine. Kona Olena er jo med på en del ting, og det gjør inntrykk å møte de to, sier Støre.

Han beskriver ekteparet Zelenskyj som sterke partnere som har klart å holde sammen også gjennom krigen.

– De var sterke partnere i det sivile livet før dette skjedde, og de har tydeligvis klart å holde dette inn i livet nå.

– Han leder et land i krig, jeg leder et land i fred. Men vi er berørte av det begge, sier Støre.

Støre peker på at begge har barn og familie, og at de er noe de snakker om sammen om det å være i de jobbene de har.

– Igjen med veldig store forskjeller. Han har jo levd deler av sitt liv i en bunker. Han lever i en sikkerhetssituasjon som er helt annerledes enn min, sier statsministeren.

– Men det er mennesker på begge sider som kan møtes i utvekslinger, og det har jeg satt pris på.

Et samfunn som lever med krig

Støre merker endringer i Ukraina.

– For ett år siden var utsikten og stemningen her mørkere enn i dag. Men det er et ytterligere herdet samfunn nå. Det jeg har sett på et år er at det er en motstandskraft nå, sier han.

Folk har flyktet fra Ukraina i milliontall, men det er også folk som er igjen som ikke har tenkt å flykte.

Under reisen besøkte Støre selv et utbombet varmeanlegg få minutter fra sentrum av Kyiv. I ruinene av anlegget er arbeidere nå i gang med å reparere.

Over fire millioner innbyggere fikk boligene sine varmet opp av anlegget.

– Gjennomgående er vi Norge gode på energisikkerhet. Vi har et annet system, med mye trening på å ivareta sikkerheten, men alle kan lære noe av hvordan ukrainerne nå håndterer og finner nye løsninger på utfordringer.

Majdan-plassen som gjør inntrykk

Det som gjorde størst inntrykk på statsministeren var Majdan-plassen. Der står flagg, gravlys og tusenvis av bilder av drepte, som et minnesmerke over drepte ukrainere.

Den siste tiden har det stått stille på frontlinjene. Det er her flere hundre tusen har dødd, på begge sider.

Russland har okkupert i underkant av en femtedel av Ukraina. For noen uker siden tok ukrainske soldater tilbake flere kvadratkilometer:

– Den vokser jo bare. Det gjør enormt inntrykk å stå og se på minnesmerket. For du ser jo inn i øynene på mannfolk som deg og meg. De er i alle aldre. Det er unge gutter i tidlig 20-årene, men det er også menn i 50-årene, sier Støre.

Støre sto ved siden av Ukrainas president Zelenskyj og kona Olena under en markering for å hendre de drepte.

Olena var tydelig rørt og preget av minnesmerket over ukrainere som har mistet livet de siste fire årene.

– Det viser at dette er mennesker med følelser, som selvfølgelig er dypt preget.

Bak presidentparet og gjestene sto familie til soldater som har mistet livet.

Dette er realiteten han møter – et samfunn som lever i krigens grep.

– Realiteten om at det drepes tusenvis ved fronten hver måned, den er der fortsatt. Sannsynligvis betydelig flere på russisk side, sier han og legger til:

– Vi må hele tiden minne oss på at denne krigen kunne sluttet, Russland kan slutte den.

Tirsdag svarte Zelenskyj på spørsmål fra VG at fredsforhandlinger ledet av USA fortsetter.

Zelenskyj som leder

Støre har sett Zelenskyj utvikle seg som krigsleder gjennom disse årene.

– Han må lytte til militære rådgivere som også opplever at krigen utvikler seg. Han må bytte ut folk. Han har jo akkurat nå byttet ut sin aller nærmeste medarbeidere: stabssjefen, forteller Støre.

For få måneder siden ble flere av presidentens nærmeste medarbeidere etterforsket for korrupsjon.

Zelenskyj til nordmenn: – Takk til hver og en

Støre opplever at Zelenskyj har ryddet opp, og håndtert situasjonen på en måte som parlamentet ønsket. Etter intervjuet med VG dro Støre videre for å besøke opposisjonspolitikere i Ukraina.

Zelenskyj står på overtid. Man kan ikke holde nyvalg når landet er i krig.

– Så han skal beholde legitimiteten. Han sitter i et land hvor man ikke kan holde valg, sier Støre.

Zelenskyj må balansere at han er helt avhengig av hjelp og er en sterk leder, samtidig som alt han sier blir lest av russerne, amerikanerne og andre støttespillere.

USAs president Donald Trump har tatt initiativ til flere forhandlinger mellom Ukraina og Russland, siden han tok over som president.

– At amerikanerne leder møtene, tror jeg er bra. Jeg er takknemlig for teamet deres, sier Zelenskyj.

Zelenskyj vil samtidig at det skal jobbes mer for å involvere europeiske støttespillere i forhandlingen. Trump har flere ganger kommet med uttalelser og muntlige angrep mot Zelenskyj.

Støre beskriver også at Zelenskyj søker råd på en måte som gjør at han «plukker opp innspill han gir».

Under sitt besøk i Ukraina møtte Støre også det ukrainske parlamentet, som har sittet siden 2019.

Støre sier at parlamentet understreket at Russland, som aldri har fått godkjent sine valg av internasjonale observatører, ikke kan lære dem noe om demokrati.

85 milliarder kroner

Norge støtter Ukraina med 85 milliarder kroner i 2026. Støre møter kritikk for at det er for mye penger.

– Fra starten av har et enstemmig storting stått bak dette. I Stortinget er vi uenige om en god del ting når det gjelder pengebruk. Men her har vi vært enige fra alle sider i politikken, sier han.

De nordiske og baltiske landene går sammen om å styrke Ukrainas energisikkerhet og beskytte kritisk infrastruktur mot russiske angrep. Fra Norge brukes 4,8 milliarder kroner.

– Jeg vil argumentere for at dette er krig i Europa. Tett på oss. Og jeg tror veldig mange ser linjen til at hvordan det går her også har betydning for oss. Det er vårt naboland Russland som driver angrepskrig her, forklarer statsministeren.

Soldater og livvakter er igjen klare når gjestene fra Norge skal dra hjem igjen:

De siste statistikkene viser at Norge vil bidra med rundt 20 prosent av den militære hjelpen, mens andre nordiske land ligger på 3 til 5 prosent.

– Norge har mulighet til å bidra økonomisk. Og vi har et ansvar, sier Støre.

– Krigen er grusom. I denne byen går det folk som har mistet sine kjære. Det er barn som vokser opp uten fedre, sier han.

Det er den menneskelige dimensjonen han mener vi hele tiden må tilbake til.

– Det er folk som har slektninger som bor i Norge som flyktninger. Ukraina er ikke et naboland, men vi er naboer med samme nabo, avslutter statsministeren.

Read Entire Article