«De som lurer på hva jeg er laget av, de skal få se det»

1 month ago 56

Fra 16,5 prosent oppslutning om Arbeiderpartiet i desember til 27 prosent i februar er det et politisk hav – som gir liv.

For Jonas Gahr Støre et politisk liv, minst frem til stortingsvalget 8. september.

Hvordan var det mulig?

Til VG forteller partilederen om:

At han vet hvem opprørerne mot ham var, de som ville kaste ham.
Hvordan han forholder seg til dem i dag.
Tre avgjørende timer.
At han visste at et mulig utfall ved å kreve behandling av tre EU-direktiver var at Senterpartiet ville gå ut av regjeringen.
Og at en konsekvens av det ble ny regjering, har bidratt til at han snudde krisen.

For å fortelle hvorfor han sto så hardt på sitt til at Sp røk ut av regjering, tar Støre oss med til Hydros aluminiumsfabrikk på Karmøy.

– Jeg kunne ikke stått for at vi hadde satt EØS-avtalen i spill for å holde fred i regjeringen, sier han på gølvet i en av Norges største aluminiumsfabrikker, med 550 ansatte, som leverer store deler av aluminiumen som den europeiske bilindustrien bruker til å lage biler.

Støres Europa-argumentasjon

– I en tilspisset handelskonflikt er det ett sted Norge må gå for å søke trygg havn. Det er med våre europeiske handels- og sikkerhetspolitiske partnere: Europa, Norden og EØS-avtalen vi har med EU. Derfor måtte jeg gjøre det klart at de båndene vi på godværsdager har til Europa, de må vi i krevende tider stå opp for, utdyper Støre om regjeringskollapsen.

– Det er de som mener at EU er så avhengige av norsk aluminium og gass at de aldri ville finne på å vrake EØS-avtalen?

– Vi blir møtt med god forståelse i EU, men vi kan ikke ta det for gitt, svarer Støre.

– Arbeidet med krevende EU-direktiv har pågått i hele vår regjeringstid. Vi har løst vanskelige spørsmål på en god og grundig måte. Ren energi-direktivene har vi brukt god tid på, og vi hadde fra i fjor tydeliggjort overfor Sp at det var direktiver der som vi burde kunne gjennomføre, fordi det ikke handlet om strøm eller å avgi makt til EU.

40 prosent av Europas import av aluminium kommer fra Norge. Over 90 prosent av norsk eksport av aluminium går til Europa.

– Det er dét det handler om: Tusenvis av norske arbeidsplasser er avhengig av EU og EØS-avtalen for å få solgt varene sine, sier Støre.

– Vi gjorde alt vi kunne for at Sp skulle bli i regjeringen, men det kommer noen øyeblikk hvor vi virkelig testes på om vi står for noe. Dette var et slikt øyeblikk.

11. november sitter Støre i telefon på hjemmekontoret.

Samtalen med Donald Trump er en avveksling fra alle hjemmeproblemene.

For statsministeren er meningsmålingene begredelige – til tross for at regjeringen har lagt frem et statsbudsjett med masse godbiter for velgerne. De biter ikke på.

Ikke engang oppslagene etter telefonpraten med USAs nye president, en snau uke etter at Trump ble valgt, ser ut til å hjelpe.

– Hvor lenge måtte du vente på den samtalen?

– Det var varslet at den kunne komme i løpet av søndagen,10. november, men det ble først på mandagen. Jeg ble varslet mandag ettermiddag av staben hans om at det ville skje den kvelden. Klokken halv åtte ringte han.

– Var det bare høflighetsfraser, eller fikk dere diskutert politikk?

– Jeg opplevde at han brukte god tid for å prate med meg, i rundt 15 minutter, hvor vi snakket om flere saker, som nordområdene og det langvarige samarbeidet mellom våre to land.

– Det var intet om det som senere har kommet om forholdet knyttet til Europa, Gaza, Ukraina og Grønland for den sakens skyld?

– Nei.

I Vadsø 2. desember smalt det.

Støre måtte ha to tanker i hodet samtidig.

Like før han skulle inn til planlagt møte elever i Vadsø, fikk han vite at TV 2 snart ville offentliggjøre en sak om at krefter i Ap ville kaste ham.

TV 2 presenterte to saker:

En måling hvor Ap fikk 16,5 prosent – og Frp 24,1.

Samtidig meldte de at flere sentrale tillitsvalgte og fylkesledere i Ap hadde bedt Støre om å gå av som partileder og statsminister. De skrev at det kunne skje like etter jul.

VG var sammen med Støre i Vadsø da nyheten smalt – på et mekkeverksted for videregående skoleelever.

– Der jeg sto da nyheten ble kjent, tenkte jeg: «Jonas, nå må du følge det som er oppdraget ditt. Det er å være til stede her og nå, og ha fokus på dem du møter» forteller han.

– Der var det mange ungdommer som fikk besøk av statsministeren. De hadde jeg behov for å se, høre og være til stede for. –⁠ Men det er klart at jeg tenkte på det. Jeg grunnet på hva dette handlet om. Det kvernet i hodet.

Da treffet med ungdommene var over, ga han sine første kommentarer til pressen. De var forsiktige.

Støre bekrefter i dag at det er riktig at sentrale politikere i partiet hadde tatt kontakt og sagt at han burde trekke seg.

– Jeg var klar over at det var flere som tenkte: «Nå har vi prøvd alt. Utenom en ting. Da er det på tide å vurdere det: å bytte leder.» Det fikk jeg høre, ja.

Da vi forlot Vadsø ventet en tre timer lang biltur til Kirkenes flyplass. Støre og stab i en bil, og pressen i en annen.

På veien stanset vi på en bensinstasjon hvor han kjøpte en sjokolade – en Smil.

– Jeg gjorde det der og på Stortinget få dager etterpå.

– Hva ville du signalisere?

– At de som tror at jeg bøyer nakken av motstand, skal få et smil av meg.

På Kirkenes flyplass 2. desember hadde pipen fått en helt annen lyd:

Det var en offensiv Støre som forsikret at han vil fortsette som både partileder og statsminister, og at han opplevde å ha tillit.

– Du ringte mange på den tre timers lange bilturen, blant annet til LO. Ga de samtalene deg den tryggheten som du ga uttrykk for ved ankomst til Kirkenes flyplass?

– Det er riktig at jeg fra Vadsø til Kirkenes tok kontakt med partiledelsen og en del andre. Tilbakemeldingene gjorde meg trygg på at jeg sto godt i dette.

Han opplevde at det også styrket ham som menneske og politiker.

– Jeg tenkte: De som lurer på hva jeg er laget av, de skal få se det.

– Det er få partiledere i moderne tid som har vært utsatt for et slikt forsøk på kupp?

– Kupp er et helt feil ord å bruke.

– Forsøk på å fjerne deg, da?

– Jeg visste hva jeg skulle gjøre da dette skjedde. Det er både forståelig og innenfor når målingene er dårlige over tid. Jeg vet hvem de var, men jeg bærer ikke nag til noen. Og jeg har ikke tenkt å gå etter dem.

VG vet at det var sterke krefter i Ap langt utover i januar, spesielt i sentralstyret og sentrale fylkeslag, som ikke hadde gitt opp håpet om at Støre skulle presses til å gå av.

Hans myke strategi mot dem gjør trolig at han nå kan gå landsmøtet 3.–5. april rolig i møte, vel vitende om at partiet vil samle seg om ham, få måneder før stortingsvalget 8. september:

Han utdyper sin mangel på jakt etter syndebukker:

– Partiet var i en svært krevende situasjon. Da må du regne med at det blir diskusjon om deg som leder. Det blir litt som en manager for et fotballag som gjør det dårlig. På samme måte skaper dårlige målinger slike diskusjoner i et politisk parti. Jeg har hatt dårlige målinger før. Og har lært at partiet håndterer det på en bra måte.

Flere medier har skrevet at Aps nestleder Tonje Brenna har vært villig til å ta over, samtidig hun utad har støttet Støre hundre prosent. 3. desember – dagen etter TV 2 s sjokkmåling – var hun jaktet på i Stortingets vandrehall.

– Er det en utfordring for deg at Brenna er omtalt som en av dem som har vært klar til å overta?

– Jeg har full tillit til Tonje Brenna, hun er en hardt arbeidende nestleder, en jeg samarbeider godt med, svarer Støre.

– At det ble spekulert i hvem som eventuelt skulle ta over hvis jeg kastet kortene, er ikke rart. Men jeg gjorde ikke det. Det er ikke slik Ap skal håndtere en vanskelig situasjon. Da skal vi stå med rak rygg. Og det har jeg hatt støtte fra Tonje til å gjøre.

I en SMS til VG i slutten av januar skrev Tonje Brenna:

«Jonas og jeg jobber tett og nært sammen. Det er jeg glad vi skal fortsette med. Nå ser vi fremover. Arbeiderpartiet kommer til å ta ansvar for å styre landet trygt videre.»

– Hadde du kontakt med Jens Stoltenberg 2. desember eller dagene etter, da opprøret ble kjent?

– Nei, svarer Støre.

– Jeg spør fordi han er en nær venn som står deg politisk nær?

– Han var i flytteprosess på vei hjem til Norge. Jeg snakket ikke med ham om dette.

Midt i krisen valgte Støre å dra på reise.

Til Estland – med sin britiske kollega.

– Hadde du fått en så stor trygghet for at opprøret mot deg ikke ville lykkes, at du kunne ha fokus andre steder?

– Det var nødvendig å prioritere alvoret i Europa og vår felles trygghet og sikkerhet, også i Norge. Det er min jobb nummer én som statsminister.

Turen til Estland sammen med Storbritannias statsminister Keir Starmer skjedde 16. desember. To dager senere fant et skjebnemøte sted på Støres kontor i Oslo.

Sammen med sin statssekretær Erlend Grimstad ble Sp-leder og finansminister Trygve Slagsvold Vedum tatt imot av Støre og hans stabssjef Halvard Ingebrigtsen.

Der informerte Støre om at Ap ville behandle og vedta de tre EU-direktivene – som skulle føre til at Sp halvannen måned senere forlot regjeringen.

– Da visste du at et mulig utfall var at Sp ikke kunne være med på det; det var du som på den måten bidro til å presse Sp ut av regjering?

– Saken hadde tre mulige utfall. Det mest sannsynlige var at vi fant en løsning, hvor Sp fortsatte sin tradisjon med å sitte i regjering og påvirke fra innsiden, svarer Støre.

– Det andre alternativet var at Sp kunne ta dissens om de tre direktivene.

– Det kunne du og Ap leve med?

– Ja. Den tredje varianten var, som du antyder, en utvikling hvor vi ble stående der vi ble stående – med hvert vårt standpunkt, uten at det ble mulig å finne kompromisser.

– Konsekvensen av at du fremmet det, ble uansett at Sp forsvant ut av regjering?

– Det endte slik, ja. Sp får nesten vurdere om det kunne bli et annet utfall. Når det først skjedde, så endte det på en respektfull måte. Jeg har fortsatt et godt forhold til Trygve.

Etter tre uker med krise er Støre på offensiven.

Han vil vise at glorien ikke har falmet.

Det er en aktiv Støre i offentligheten like før jul, som er mye ute og treffer folk. 20. desember deler han ut pepperkaker sammen med Røde Kors i Spikersuppa i Oslo – før han signaliserer kontroll i et juleintervju med VG.

– Det skjer ikke, sier han skråsikkert og avviser at det kan bli avgang som partileder allerede til våren.

Senere den dagen gjør han opptak til årets nyttårstale.

I dramaet før jul var det blant opprørere antydet at Støre burde bruke julen til å tenke seg om – innforstått; forstå at han burde trekke seg.

Men med den tryggheten Støre hadde skaffet seg – om at han fortsatt hadde bred støtte – gjorde at julen ble brukt til andre ting.

– Jeg tenkte meg om i julen, men det var om en del andre ting. Blant annet om Trump og Ukraina, sier han i ettertid.

– Søkte du strategiske råd hos Stoltenberg mellom 2.- og 18. desember, før du la frem en direktivplan som kunne føre Sp ut av regjering?

– Nei.

En glad gjeng tar selfie på årets første regjeringskonferanse.

Jonas Gahr Støre / Statsministerens kontor

Men bildet forteller ikke hele sannheten.

For her smalt Ap og Sp sammen i en debatt om energipolitikk, der Sps justisminister Emilie Enger Mehl blant annet kom med klare krav om at regjeringen må ta kontroll over strømkablene til Europa.

Ifølge VGs opplysninger avviste Støre henne og sa at det var feil retning og løsninger.

– Den debatten ga signaler om at dette ville bli vanskelig og hva som ville komme?

– Jeg kommenterer ikke interne diskusjoner i et regjeringsorgan. Det var en diskusjon i en liten krets om viktige saker. At det endte i mediene fortalte om hva som var på gang, svarer Støre – med henvisning til at det ikke skal lekke fra slike møter.

Støre sier han utover i januar bevisst holdt de sentrale organene i Ap løpende orientert. LO var blant kreftene som ba ham prioritere å finne en løsning som gjorde at Sp forble i regjering.

– Det var jeg helt enig i, og det jobbet vi for å få til. Det var bred enighet om at vi skulle arbeide for at vi skulle holde regjeringen samlet.

Støre sier at forhandlingene strandet fordi Ap sto på at direktivene måtte behandles, og fordi Sp sto på at de ikke ville sitte i en regjering som behandlet dem.

– Vi jobbet tett med Trygve mandag 27. og tirsdag 28. januar uten å finne løsning.

30. januar er katta ute av sekken.

Og Vedum ute av regjeringen.

Sammen med de andre partilederne stiller Sp-lederen og Støre opp i «Debatten» på NRK.

I realiteten var det avgjort dagen før: Støre sier at saken ble satt på spissen onsdag 29. januar.

– Vi ønsket å beholde Sp i regjering og gjorde det vi kunne for å få det til. Men da jeg kom til stortingsgruppen 29. januar var saken i realiteten avklart.

– Du mener det var i det møtet beslutningen ble tatt?

– Ja, det var et viktig gruppemøte. Tilbakemeldingen fra stortingsgruppen var at når det var blitt slik, så skulle Ap rette ryggen og ta ansvar.

VG konfronterer Støre med to uttalelser.

Langt på vei bekrefter de at det var stor motstand mot å stå på de tre direktivene, fordi det ville presse Sp ut av regjering. Og at det var Støre som brukte makt for å få gjennomslag:

Til VG sier Støre i dag at «jeg kunne ikke stått for at vi hadde satt EØS-avtalen i spill for å holde fred i regjeringen».

i Aftenpostens podkast «Aftenpodden» har han sagt følgende:

«Det var veldig klart for meg at hvis stemningen i Arbeiderpartiet var at dette må vi gi oss på ... Det tror jeg ikke jeg ville godtatt.»

Og: «Det kunne ikke jeg tatt ansvar for. Da måtte noen andre tatt ansvaret for det.»

– Dette kan vanskelig tolkes på annen måte enn at du var klar til å gå av hvis du tapte kampen mot dem i Ap som mente at å beholde Sp i regjering var viktigere enn å behandle og vedta de tre direktivene nå?

– Det kom aldri på spissen, men det er et tydelig uttrykk for hvor viktig jeg mener den saken er.

– Sa du dette til Vedum, som et ultimatum?

– Nei, men jeg sa til ham at det er statsministerens ansvar å oppsummere en sak i regjering. Og at min endelige oppsummering etter måneder med diskusjon var at det var riktig å behandle og vedta de tre direktivene, svarer Støre.

– Konsekvensen ble at Sp selv valgte å gå ut av regjering.

Torsdag 30. januar ble Aps sentralstyret informert - og ga sin tilslutning.

Også Sp behandlet saken, og Trygve Slagsvold Vedum meldte at partiet hans ville gå ut av regjering.

Vedum kom til Statsministerens kontor:

– Vi hadde et møte på mitt kontor midt på dagen torsdag 30. januar, hvor det var klart at vi ikke hadde mulighet til å finne en løsning. Trygve sa at de ville gå ut av regjeringen, sier Støre.

Han sier at han umiddelbart skiftet fokus.

– Det var den torsdag ettermiddagen jeg begynte arbeidet med å sette sammen en ny regjering, som vi planla skulle være klar tirsdag 4. februar. Det holdt vi.

Fem dager senere møter Støre pressen.

Med et ess i ermet.

Jens Stoltenbergs comeback som finansminister sendte sjokkbølger gjennom Norge. Det var i det hele tatt et rutinert Ap-regjeringslag som stilte på Slottsplassen etter å ha blitt utnevnt av Kongen i statsråd.

Støre åpner litt opp om hvordan regjeringen jobbet for å finne åtte statsråder:

De bestemte raskt vi at de ikke ville gjøre endringer i departementsstrukturen, fordi det tar tid å bygge nye departementer.
De hadde kort tid igjen av stortingsperioden frem mot valget i september, så de måtte finne folk som kunne gå rett inn i jobb og starte effektivt fra dag en.
Derfor måtte regjeringen gå etter folk «med erfaring, kvalitet og kapasitet – i en kombinasjon av kvinner og menn og geografisk balanse.»

– Det var egentlig ikke så vanskelig, fordi Ap har mange dyktige folk, sier Støre.

– Hvor mange var aktuelle før kabalen var på plass?

– Jeg har ikke noe tall på det, men jeg hadde en kandidat som justisminister som jeg ønsket, som jeg også ville hatt inn hvis vi hadde fått justisministeren da vi dannet regjering i 2021. Det var Astrid Aas-Hansen.

– Er det riktig at Tonje Brenna var aktuell som finansminister før Stoltenbergs navn kom opp, og du ringte ham torsdag 30. januar?

– Begge nestlederne hadde svært viktige poster, hvor de var i gang med viktige hovedsaker for partiet vårt. Jeg ville ikke flytte på dem.

Støre legger til:

– Hadde vi ikke fått ja fra Stoltenberg, måtte vi ha tenkt annerledes. Men det er ingen vits å bruke tid på nå, siden Jens sa ja.

– Hvem spilte første gang Jens Stoltenberg inn som statsråd?

Støre løfter armen:

– Det var meg. Jeg ringte til Jens den torsdagen. Han var i forlaget i forbindelse med boken sin. Jeg spurte om det var aktuelt, og det bekreftet han.

Støre sier de jobbet effektivt.

– Lørdag kveld var alle statsrådene på plass.

Så kom avsløringene i pressen, statsråd for statsråd. Men Jens Stoltenberg klarte de å holde hemmelig helt til det siste.

Med Sp ute av regjering og Stoltenberg på laget, er Støre igjen kongen på den rødgrønne haugen.

– Fra å være nederlagsdømt er du nå bejublet seierherre. Heller ikke du kan ha sett dette komme?

– Nei, men jeg har tatt min tørn av dårlige målinger. Jeg har stått i det, og mener jeg har stått oppreist for det partiet og de verdiene jeg tror på. Jeg prøver å forholde meg rolig til de sterke adjektivene som ble brukt da målingene var altfor dårlige. Og jeg kan ikke ta av når det går bra.

Støre mener trenden er klar:

– Når vi får den tilbakemeldingen fra velgerne og har økt antall nye medlemmer med over 2000, er det så klart trivelig. Jeg har også opplevd det der jeg har vært på besøk i det siste – i Oslo, Bergen, Trondheim, Verdal og på Karmøy. Tilbakemeldingene er gode og ikke til å misforstå.

– Dette vil gå inn i historien som en av de tunge maktkampene i Ap, hvor du kjempet og vant. Du kan ikke unnslå at du har brukt rå makt, blant annet knyttet til Sp?

– Det var en fortvilelse på slutten av 2024,hvor en del mente at vi hadde prøvd alt utenom én ting – at jeg må gå av. De var ikke aggressive mot meg, men de uttrykte en fortvilelse. Som er helt forståelig. Mitt svar var at det hører jeg på, men at slike skifter, hvis de skal ha mening, også må bety et politisk skifte. Partiet var samlet om vår politiske strategi.

Han legger til:

– Jeg kjente på trykket inn i 2025, men jeg opplever ikke det som en maktkamp. Det var et ekte og forståelig engasjement for partiet fra mange. Jeg viste veien vi måtte gå. Det vant oppslutning.