De skitne seirene er alltid de beste

1 month ago 21



ULLEVAAL (Aftenposten): Én millimeter var mer enn nok. For da Norge trengte usynlige Erling Braut Haaland, viste han endelig sin klasse.

Erling Braut Haaland kunne juble etter 2–1-målet etter 83 minutter. Foto: Fredrik Varfjell / NTB
  • Erlend Nesje

Publisert: 09.09.2024 23:06 | Oppdatert: 09.09.2024 23:19

Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens meninger. Les mer her.

Norge-Østerrike 2–1

Hardt angrepet av værgudene fant 23.171 trofaste entusiaster av herrelandslaget veien til Ullevaal.

En ny nedtur? Enda mer kritikk? Enda flere rop på at Ståle Solbakken må gå?

Fotball kan være et merkelig spill, for da alt var på spill for landslagssjefen i striregnet på Ullevaal snudde alt.

Mindre jåleri, mer direkte spill, og en laaaaang VAR-sjekk etter Haalands klasseavslutning gjorde at Norge hadde marginene på sin side denne gangen.

Vakkert? Slett ikke.

Kanskje en «dirty win», som britene sier. Men det er også de skitne seirene som er de beste.

Og ofte kan et resultat der du har hatt marginene på din side snu opp ned på mye og endre dynamikken i en prestasjonsgruppe.

For etter 97 minutter med fotball på Ullevaal har Norge alle muligheter i høstens Nations League-spill.

Og ikke minst; de var et slags comeback for troen på landslaget.

Lysende start

Mot Østerrike la Solbakken om til 4–4–2 med kraftspissene Erling Braut Haaland og Alexander Sørloth på topp. Det fungerte veldig bra i en snau halvtime.

Norge var mindre omstendelige og jålete, langt mer direkte og aggressive, forflytningsevnen var større, gjenvinningsspillet fungerte bedre, og midtbanespillere på løp var flinke til å vinne annenballene etter at de lange pasningene ble slått opp mot de to fyrtårnene på topp.

Østerrike hadde mye ball, men Norge vant dueller, og etter åtte minutter så alt lysende ut i striregnet på Ullevaal.

Kruttsterke Sørloth så ut som en million da han forflyttet seg med ballen og skar innover i banen. Avslutningen fra Felix Horn Myhre var presis nede i lengste hjørne.

1–0 til Norge. Et direkte landslag som imponerte.

Ståle Solbakken var under hardt press før hjemmekampen mot Østerrike. Foto: Terje Pedersen / NTB

Mye tull og tøys

Men Norge falt tilbake til gamle synder, begynte å spille på kryss og tvers i stedet for å være like direkte som i starten, og Østerrike jobbet seg mer og mer inn i kampen.

Solbakkens lag ga fra seg initiativet mot et Østerrike som vant duellene og gjenvinningsspillet. Det var et tidsspørsmål før et mer og mer shaky Norge slapp inn et mål.

Østerrike spilte seg gjennom Norges forsvar. Innbytter Jostein Gundersen hadde bare vært på banen i noen minutter etter at stopper Andreas Hanche-Olsen måtte av banen med hodeskade. Gundersen var for sent oppe i Marcel Sabitzer, som plasserte ballen mellom føttene på keeper Ørjan Håskjold Nyland.

Alt for Norge? Nei, altfor Norge. Et lag uten karakter, tenkte vi.

For etter det ble det mye tull og tøys av et norsk landslag som ikke hang sammen.

De trengte en pause for å justere seg inn og finne tilbake til oppskriften fra starten av kampen. Og kanskje gjøre noen bytter.

Inn med «no nonsense»-spiller Morten Thorsby for å vinne dueller på midtbanen. Inn med Antonio Nusa for å skape kaos i Østerrikes forsvar.

To gode bytter, formasjonsendring til en femmer på midtbanen, og Norge fikk tilbake kontrollen i en omgang som ble oppjaget og rotete, men intens og spennende.

Leo Skiri Østigård viste hele følelsesregisteret da Norge vant hjemme mot Østerrike. Foto: Terje Pedersen / NTB

Skade og VAR-avgjørelse

Kunne Norge ha marginene med seg?

Det så ikke sånn ut da kaptein Martin Ødegaard ble liggende i smerter og senere måtte hinke av banen med ankelskade etter et kraftig overtråkk.

Det var en lei smell både for Ødegaard, Norge og kanskje også Arsenal.

Men Norge hadde marginene med seg da Erling Braut Haaland og Norge fikk omgjort en annullert scoring åtte minutter før slutt etter en klasseavslutning.

Linjemann vinket for offside, VAR-rommet brukte minutter på å se på situasjonen.

«Hater, hater, hater VAR», sang fansen utålmodig bak målet.

Men så ble VAR redningen da de gjorde om annulleringen og Haaland kunne notere sitt landslagsmål nummer 32. Av og til er én millimeter mer enn nok. Og da brøt mange av de samme supporterne ut i jubel.

Da handlet det om én ting for Norge. Låse av kampen, vinne duellene og for all del unngå forsvarsfeil i sluttminuttene.

Det holdt helt inn denne gangen.

Og plutselig er Norge i en god posisjon når en tredjedel er spilt av Nations League.

I oktober venter Slovenia hjemme og Østerrike borte. Og hvem vet? Det som var et hardt kritisert landslag for noen sekunder siden, kan med to gode resultater der sikre seg et fint utgangspunkt for å vinne Nations League-gruppen.

Så fort kan det snu i fotball.

Read Entire Article