De lever et merkelig dobbeltliv om natta, men de vet ikke hvorfor

– Gud, så crazy jeg ser ut.

Anikken Espelid får en ekkel følelse i kroppen når hun ser videoene.

Natt etter natt har hun filmet seg selv.

Opptakene viser ting hun ikke husker at hun har gjort.

38-åringen går i søvne. Hun gjør det ukentlig, og tidvis står hun opp flere ganger i løpet av samme natt.

Anikken ligger alltid på et rom alene. Hun må det, for å skjerme dem rundt seg.

De andre skal i alle fall få hvile ut.

Selv om hun ikke får det.

Redselen som tar henne

Anikken har gått i søvne siden hun var liten, og lista over merkelige hendelser som har skjedd på natta, er lang.

Hjemme finner hun ofte hint om hva hun gjorde natta før.

Anikken kan våkne opp i ballkjole, finne julepynt i stua eller ferdigbretta klær på badet.

Hun er også mye ute om natta.

Det vet hun fordi verandadøra ofte står åpen eller ulåst når hun våkner, og fordi støvlene hennes kan være våte. Nylig våkna hun opp i sin egen hage.

Mens artikkelen du nå leser ble skrevet, sendte Anikken stadig bilder av hva som hadde skjedd om nettene:

Anikken beskriver seg selv som en uredd person. Hun er ikke redd for å gå hjem alene i mørket, hun har reist mye alene og er generelt uredd i møte med andre mennesker.

Men om natta blir hun en annen. Da er hun livredd, og Anikken kjenner seg ikke selv igjen.

– Det gjør meg engstelig og skamfull, sier hun.

En natt drømte hun at en fremmed mann kom for å ta henne. I søvne reagerte hun instinktivt og slo til ekssamboeren. Heldigvis rakk han å dytte henne unna før noe mer skjedde.

Det Anikken leser om i nyhetene, det hun ser på film og det som generelt skjer i hverdagen, blir ofte til virkelighet i drømmene hennes.

Som etter leirskredet i Gjerdrum for fem år siden.

– Da var det veldig sterke inntrykk i media, og jeg drømte at det rammet meg. Jeg ser raset komme, rommet blir fylt med jord, og jeg må komme meg ut i sikkerhet. Da våkna jeg av smerten av at jeg traff veggen på soverommet.

Nesen var hoven, hun fikk blåmerker under øynene og måtte gå til tannlegen fordi hun fikk så vondt i tennene.

Hun skal også ha våkna opp iskald, 300 meter fra huset sitt, i et busstopp ved E39 i bare singlet og stringtruse midt på natta.

Men dette tærer på. For selv om det dukker opp morsomme historier, skulle hun helst vært det foruten.

– Det er jo litt skummelt å legge seg. For jeg vet aldri hva natta bringer.

Sinnet som kommer

– Det er litt artig, så er det også litt irriterende og «creepy».

Det sier 35 år gamle Isabel Køhler.

Heller ikke hun kjenner igjen personen hun er når hun går i søvne.

– Når vi snakker om det, føler jeg at vi snakker om en annen person, sier Isabel.

Selv om utseendet hennes ikke nødvendigvis skriker «uskyldig jente», virker hun mild, snill og rolig.

Fremtoningen hennes er behagelig. Hun virker ikke å være en som hever stemmen til folk.

Slik beskriver hun seg selv også.

Men om natta blir hun en annen.

Isabel kan også våkne opp til hint om hva som kan ha skjedd om nettene. Som at ting hun har lett etter i våken tilstand, ligger pent på rekke ved siden av henne i senga om morgenen. Vaskemaskina har stått på når hun våkner, og hun har fått skrubbsår uten å vite hvorfor.

Når hun sover med andre, får hun høre det. Og som regel liker hun ikke det hun blir fortalt.

– Det er bare litt sånn på-grensa-oppførsel, og som jeg aldri gjør i «våkenlivet».

For noen ganger blir hun litt ... Tja, aggressiv.

Som den gangen hun skal ha delt hotellrom med en kollega:

– Da har jeg liksom gått bort til henne, tatt hodet mitt helt inntil hennes hode og nesten trakasserte henne. Jeg kjeftet jo kjempehøyt til henne.

Og som den gangen Isabel holdt hardt rundt ei venninne om natta. Venninnen kom seg ikke løs og ba Isabel om å slippe. Da skal Isabel ha ropt: «Nei, jeg fryser!»

– Det er litt skummelt at jeg endrer oppførselen min. Da blir jeg litt sånn ... Hvor kommer det her fra, da?

For hun vet ikke hvorfor. Hun har gjort undersøkelser, men legene finner ingen diagnose.

– Det er ikke noen ting, liksom. Hjernen er «good to go».

Djevelen på sengekanten

34 år gamle André Skjelbreid måtte sy åtte sting under haka etter å ha gått i søvne som 10-åring.

Foreldrene hans våkna av et hyl, og André lå på gulvet i gangen og blødde fra haka.

Siden den gang skal han ha gått i søvne, i noen perioder mer enn andre.

Men han vet ikke hva som trigger det. Ikke legene heller, forteller han. André vet bare at han går mer i søvne når han sover andre steder enn hjemme.

André sier han har våkna opp til ommøblert soverom, oppfylt badekar som renner over, og demontert TV. Nylig hadde han også laget seg en stor skål med kald melk og spagetti.

– Jeg var ganske god og mett, så jeg må jo ha spist en del av de greiene der.

For noen år siden sov han og noen kompiser i telt på en campingplass i Frankrike. Midt på natta reiv André teltet i fillebiter og ropte for full hals mens han løp rundt på campingplassen.

– Ja, da var det action, da.

I søvne kan han også se ting. Det er det verste.

Han har sett bilder snurre på veggen og flyvende hummere som banker på vinduet.

En natt våkna han til at djevelen satt på sengekanten.

– Da ble det slutt på å se på skrekkfilmer, for å si det sånn.

Trenger svar

For André er det ikke så farlig at han går i søvne. Han får morsomme historier av det, og det har ikke gått særlig ut over livet hans ellers.

Og selv om Isabel gjerne skulle hatt noen tydeligere svar, og helst skulle vært foruten, kjenner heller ikke hun seg veldig plaget i hverdagen.

Men for 38 år gamle Anikken er det annerledes.

Hun er mye sliten på dagtid, og som singel kvier hun seg for å finne en å dele livet med.

– Jeg tenker at det kan være en «deal-breaker» for mange. Det har jeg full forståelse for, og jeg kjenner på en skam og frykt for hva jeg kan gjøre, utsette meg selv for, men ikke minst utsette andre for.

Legene har vært ærlige med Anikken. Det er forsket for lite på tematikken i Norge, og de vet ikke nok til å kunne si eksakt hvorfor hun går i søvne.

Men også de har forsøkt.

38-åringen har vært på utallige legebesøk. Hun har tatt flere tester, gått til psykolog og testet forskjellige medisiner som skal hjelpe på søvn.

Noe har hjulpet. Litt.

Men likevel står hun der, i søvne, natt etter natt, uten å vite hvorfor.

– Jeg merker at konsentrasjon, fokus og hukommelse plutselig kan bli dårligere. Jeg merker jo i perioder at det går ut over livskvaliteten. Det har jo virkelig, virkelig sine baksider, dette her.

Anikken vet at hun går mer i søvne når hun er i stressa perioder. Dette tror også André og Isabel kan være utløsende faktorer.

Men Anikken trenger flere svar. Hun håper på mer forskning på temaet, slik at hun kanskje en dag kan sove ut.

Mest som barn

Bjørn Bjorvatn er leder av Nasjonalt senter for søvnmedisin og professor ved Universitetet i Bergen. Han har skrevet flere bøker om søvnhelse og er en av få i Norge som har forsket på søvngjengeri.

Han sier vi vet lite om hvorfor enkelte går i søvne.

Men vi vet litt.

Bjorvatn forteller at søvngjengeri skjer tidlig i søvnperioden, altså i den perioden da det er mye dyp søvn. De aller fleste går i søvne 1–3 timer etter de har sovnet.

– De som sover dypt, har gjerne en større risiko for å gå i søvne enn andre. Så er det mye genetisk. Man ser at dette går i familier. Men akkurat hvorfor, altså mekanismene bak det, er vel litt uklart.

I en fersk undersøkelse Norstat har gjort for NRK, svarte 23 prosent i aldersgruppen 18–49 «ja» på spørsmål om de har gått i søvne. Men jo høyere alder, jo færre svarer at de har gått i søvne. Blant 60–99-åringer svarer under 10 prosent «ja» på dette spørsmålet.

Så hvorfor blir forekomsten lavere med høyere alder?

– Det har vi òg stussa litt på, for vi finner det samme. Men hvis man har gått i søvne for ikke altfor lenge siden, så har man mer forhold til det. Jeg tror mange av de gamle ikke husker eller har tenkt på det.

Han legger til at unge i dag har større søvnunderskudd enn før, og at dette kan spille en rolle for hvorfor noen aldersgrupper mener de går mer i søvne enn andre.

Det er lite sannsynlig at det er noe alvorlig som skyldes at noen går i søvne.

Men hos voksne med søvngjengeri er det rapportert økt forekomst av psykiske lidelser, spesielt depresjon og angstlidelser.

Bjorvatn anbefaler deg å ta kontakt med fastlegen din dersom du sliter med søvngjengeri.

– Vi kurser jo fastleger årlig i søvn og søvnsykdommer. Så er det nok dessverre en del fastleger som ikke kan noe om det også. Hvis du har mange litt sånn rare hendelser, så vil jeg tenke at man må utredes med tanke på epileptisk aktivitet, sier han.

For enkelte er det ikke så lett å bli kvitt søvngjengeri. Men det finnes noen råd til hva man bør gjøre for å forsøke å bli kvitt plagene:

Farene om natta

Heldigvis går det som oftest bra med folk som går i søvne.

De fleste episoder varer i mindre enn 15 minutter, og som regel går personen tilbake i sengen sin for å sove etterpå.

Likevel er det ikke mangel på historier om folk som har skadet seg. Man kan for eksempel falle ned trapper eller dette ut av vinduer, forteller Bjorvatn.

Tidligere «Farmen»-deltaker Stig Granheim falt ned fra fjerde etasje i søvne. Han var på et hotellrom og gikk i søvne ut vinduet, etter det TV 2 omtalte som et «saftig julebord» i 2015.

Granheim fikk to brudd i bekkenet, brudd i korsryggen og to knekte ribbein.

– Det var ikke noe behagelig følelse å våkne i snøen med store smerter, men man tar lærdom og har etter ulykken bestilt hotellrom fra lavere etasjer, sier han til NRK i dag.

Så, hva bør du gjøre dersom du er med noen som går i søvne?

Professor Bjorvatn sier det er viktig å ikke aktivt prøve å vekke en person som går i søvne.

– Det har vist seg å kunne utløse aggressiv atferd, sier han.

Om du er vitne til noen som går i søvne, bør du følge personen rolig tilbake i sengen.

Prøv å unngå risiko for skader, og om du selv går i søvne, bør du unngå å sove i overkøye. Du bør også låse dører og vinduer, råder han.

Et liv uten

Også professoren ønsker mer forskning på feltet.

– Jeg synes parasomnier er veldig spennende, det er jo ganske utrolige historier man hører om, og de er jo også plaget. Jeg synes det godt kunne vært forsket mer på, og det håper vi at det vil bli etter hvert. Hvis du har noen finansieringskilde, så må du gi beskjed, smiler han.

Når Anikken får spørsmål om hvordan det hadde vært å bli helt kvitt søvngjengeri, svarer hun:

– Ah, det hadde vært helt fantastisk. Det blir mye morsomme historier, men til syvende og sist er det ganske alvorlige ting som går ut over livskvaliteten.