De flytter myra til et annet sted

– Såvidt vi kjenner til er dette første gang i verden at dette blir prøvd ut, sier Pål-Steinar Karlsen, leder for prosjekt Vest-Oppland i Statens vegvesen.

Det foregår rehabilitering av myrer flere steder, men i dette tilfellet skjer det altså ved å flytte myr, bokstavelig talt.

Riksveg 4 over Lygna på Hadeland i Innlandet skal bygges ut. Noen strekninger blir det utvidelse av eksisterende veg, andre steder blir det helt ny trasé.

Karlsen forteller at hensikten med flyttingen er å gjøre de totale klimautslippene så små som mulig, når vegen likevel skal bygges.

I alt 6-700 kubikkmeter med myr skal flyttes.

Miljøsynder fra 1960-tallet

– Vi har jo lokalkunnskap her. Vi vet at det er myrer her i området som ble drenert på 1960-tallet.

– Dermed fikk vi en idé. Hva med å ta myrmasser fra dagens vegutbygging og flytte dit?

Han understreker at vi fortsatt mangler mye kunnskap, og at det gjenstår målinger i flere år framover.

For eksempel vet man ikke nøyaktig hvor store CO2-utslipp det blir under selve flyttingen av myrmassene. Det er heller ikke klart om myrmassene opprettholder lagringsevnen av CO2 ved flytting.

Det er også usikkert hvor raskt vannivået i myra vil stige og hvor raskt toppvegetasjonen vil blir etablert på nytt.

De siste årene er det satt i gang flere prosjekter for å restaurere myr.

180 myrer er restaurert i Norge, men en forsker mener det ikke blir brukt nok penger på overvåking for å sjekke hvilken effekt dette har.

Ulike typer skader på myr

Karlsen sier at de «gamle» myrene som ble ødelagt på 60-tallet er forskjellige.

– Noen er drenerte og tørre, noen er dype, noen er grunne. Vi ønsker å bidra til å få bedre kunnskap om metan og CO2-utslipp fra ulike myrtyper.

Men et naturlig spørsmål melder seg: Hvorfor skal man bygge nye veger oppå myr i det hele tatt?

– Det er ikke alle steder man kan unngå det. Samfunnet har et ønske om å bygge ny veg mellom punkt A og B. Og mellom punkt A og B ligger det en myr.

– Men i størst mulig grad bør vi unngå det, sier Karlsen.

– Vil alltid bli et nettotap

Fylkesleder i Naturvernforbundet i Innlandet, Ole Midthun, sier at denne typen prosjekter i utgangspunktet er veldig positivt.

– Det som er bra, er at vi er kommet til det punktet i debatten her i Norge, hvor man må forsvare utbygging av myr.

Han sier at vegutbygging er svært arealkrevende, og at det går utover sårbar natur.

– Her blir det netto tap uansett. Man klarer aldri å flytte en myr og beholde de samme funksjonene 100 prosent, sier han.

Flere klima- og miljøtiltak på samme utbygging

Pål-Steinar Karlsen mener at vegutbyggingen på Hadeland er blitt mer skånsom også på andre måter.

Opprinnelig var det en plan om å legge den nye vegen på en trasé som innebærer at 40.000 kubikkmeter med myr måtte graves opp og ødelegges.

– Nå er et større fokus på å ta vare på naturen. Så dette alternativet ble forkastet, forteller Karlsen.

Den nåværende traseen er i større grad en utvidelse av bredden på eksisterende veg.

– I tillegg har entreprenøren bidratt med ulike løsninger som sparer både areal og penger. Nå er vi nede i en fjerdedel av kostnaden ved å bygge helt ny veg.

Even Stensrud, miljørådgiver i Statens vegvesen, sier at det er mange kjennetegn på de ødelagte myrene fra 1960-tallet.

Blant annet har grunnvannet sunket, og derfor blir det en annen vegetasjon.

– Det er mye mer av dvergbjørk og vierkratt enn det ellers ville vært, sier han.

– Drømmen er få tilbake den gamle topptorva, slik at myra får tilbake det naturmangfoldet den en gang hadde.

– Er det mulig å få naturen tilbake til sin opprinnelig form?

– Vi tror at topptorva vil komme tilbake, men den opprinnelige myra kollapset og falt sammen en del etter grøftingen på 60-tallet. Dette vil vi ikke klare å restaurere fullstendig, sier Stensrud.

– Men det er nettopp for å kunne dokumentere i hvilken grad det vi gjør har virkning eller ikke, at vi gjør alle de undersøkelsene av myra både før, under og etter tiltakene.

Skal helst ikke bygge på myr

Suzanne Wien, seniorrådgiver for naturmangfold og verneområder hos Statsforvalteren i Innlandet, sier at utgangspunktet alltid skal være å unngå vegutbygging på myr i det hele tatt.

– Hvis ikke det er mulig, blir det å kompensere, sier hun.

Wien sier at de følger med på prosjektet for å lære av metodikken, og lære hvordan dette kan gjøres på best mulig måte.