De eldre fortjener bedre

De har skapt de verdiene som gjør Kristiansand til et trygt og godt sted å bo. Nå er det på tide at vi gir noe tilbake.

Derfor er det svært bekymringsfullt å se hvordan flertallspartiene i Kristiansand skaper usikkerhet og utrygghet blant våre eldre. Det er nok nå. Kjøkkentjenester skal legges ned, omsorgssentre stenges, møteplasser legges ned eller endres – og hvor får vi høre om dette? I media, ofte lenge før det er tatt opp til ordentlig drøfting.

Når politisk ledelse endelig tar tak i saken, er de ofte drevet fra skanse til skanse etter svar. Dette skaper bare uro, ikke trygghet. Eldrerådet blir ikke involvert, og ansattes organisasjoner blir ikke hørt, og dette er ikke trygg styring – det er mangelfull ledelse. Arbeiderpartiet erkjenner at kostnader må vurderes, og at nye måter å jobbe på kan være nødvendige, men det har så mye å si hvordan vi gjør det. Vi må gjøre det i fellesskap. Hastverk er lastverk, det har vi smertelig erfart. Manglende dialog er aldri veien å gå, det vet vi. Og, vi kan ikke spare oss til fant. Nå må det snart være nok. Våre eldre fortjener mer enn dette. De fortjener trygghet og verdighet.

Våre eldre fortjener et krafttak mot ensomhet og isolasjon, en tid hvor man kan trekke seg tilbake, omgitt av fellesskap, omsorg og meningsfulle aktiviteter. Det er en tid hvor innsatsen gjennom et langt liv bør anerkjennes og verdsettes. Likevel vet vi at altfor mange eldre i dag opplever det stikk motsatte. Mange kjenner på en dyp ensomhet når livet roer seg ned og venner og familie ikke lenger er like til stede. Dette er vondt, ikke bare for den enkelte, men for hele samfunnet som går glipp av den uvurderlige erfaringen og visdommen våre eldre bærer med seg. Dette vil vi løfte på nytt i bystyret, til tross for at flertallspartiene stemte det ned i forrige runde.

Vi må gi seniorene våre en sentral plass i utvikling og medvirkning. Hvordan kan vi påstå at vi har et trygt samfunn hvis vi ikke involverer eller tar vare på dem som har bygget det? Våre eldre fortjener mer enn bare å bli husket på – de fortjener å være aktive, engasjerte medlemmer av samfunnet. Ikke bare som mottakere av omsorg, men som viktige bidragsytere til fellesskapet. Vi må være frempå, vi må være aktive, og vi må søke løsninger. Nå virker det dessverre mer som styrt avvikling i Kristiansand enn visjoner for noe mer. Og vi mener at våre eldre fortjener det beste vi kan gi. Det står vi fast på.

Vi i Arbeiderpartiet gikk til valg på en aldersvennlig boligpolitikk som gjør det mulig for eldre å bo trygt hjemme lengre, og det løftet står vi ved. Vi vil derfor fokusere på å ivareta og utvikle møteplasser som kafeer og tilbud for eldre – steder som blir knutepunkter for sosialt liv, hvor eldre kan møtes til en prat, delta i kulturelle aktiviteter eller bare nyte en spasertur i parken. Slike møteplasser er avgjørende for å skape de sosiale nettverkene som motvirker ensomhet. Men vi kan ikke stoppe der. Vi må også tenke nytt om hvordan vi bor. Hva om vi kunne utvikle boliger hvor ulike generasjoner lever sammen? Boliger hvor eldre kan bo side om side med yngre familier, hvor de kan få hjelp når det er nødvendig, men også dele av sin livserfaring og kunnskap. Slike løsninger er mer enn bare praktiske – de styrker fellesskapet og skaper en dypere forståelse mellom generasjonene. De gir eldre en mulighet til å bli sett og hørt, og til å være en del av en levende og dynamisk hverdag.

Arbeiderpartiet ønsker å fremme slike innovative boformer som en del av vår aldersvennlige boligpolitikk, slik at alle kan oppleve en trygg og meningsfull alderdom. For er det ikke nettopp i skjæringspunktet mellom det trygge og forutsigbare, det sosiale og aktive, at vi alle finner vår plass? Det skal vi også løfte politisk, selv om det ble nedstemt sist. Vi kan jo ikke gi oss.

Når vi blir eldre, trenger vi fortsatt å kunne ha aktive liv, så vi må sørge for at slike tilbud er tilgjengelige og tilpasset seniorenes behov. Vi kan samarbeide med den fantastiske frivilligheten vi har til å gjøre en forskjell og skape tilhørighet. Vi står ved et veiskille: Skal vi fortsette som før, eller skal vi ta grep for å gjøre Kristiansand til en kommune hvor alle, uansett alder, føler seg inkludert og verdsatt? Ved å investere i møteplasser, utvikle nye boformer, tilby aktiviteter og styrke frivilligheten, kan vi skape en kommune som virkelig setter fellesskap og omsorg i sentrum. Dette handler om mer enn bare ord – det handler om å vise at vi bryr oss om å gi våre eldre den respekten de fortjener. Men først må vi stoppe uroen og utryggheten som nå har oppstått denne perioden.